🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-...

OsloMet - storbyuniversitetet

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Kunnskapsdepartementet

Dato: 20. august 2021

Saksbehandler: Jarle Nystuen

Deres ref.: 21/1836-1

Unntatt offentlighet: -

OsloMet har følgende overordnede kommentarer til strategiutkastet:

Strategien vektlegger bruk av felles løsninger, samarbeid og delingskultur. OsloMet er positive til at KD forventer at tiltak som egner seg som fellesløsninger, blir realisert som fellesløsninger. I utgangspunktet er satsningen på fellesløsninger positivt og ønskelig.

BOTT-samarbeidet er spesifikt nevnt som et eksempel på et felles samarbeid. BOTT oppfattes av OsloMet som et lukket samarbeid mellom de fire eldste UH-institusjonene, og OsloMet mener det er uheldig at et slikt lukket samarbeid fremheves særskilt, i en strategi for hele sektoren.

OsloMet mener at de felles arenaer og prinsipper som styrer utviklingen av felles løsninger i sektoren pt bedre må tilpasses realitetene. God måloppnåelse og gevinstrealisering er avhengig av at mandater og ansvar tydeliggjøres, dette forutsetter medvirkning fra hele sektoren.

Økonomi og finansiering

Strategien sier klart at det er institusjonenes eget ansvar å omdisponere midler, og det forventes at universiteter og høyskoler gjør betydelige investeringer. Det er ikke antydet at Kunnskapsdepartementet vil følge opp med økte rammer for de investeringskostnadene.

OsloMet ser at de samlede investeringene som institusjonen står foran – også innen digitalisering – vil være krevende de kommende årene. Det vil være nødvendig med tydelige føringer og prinsipper for å kunne balansere mellom felles investeringer i sektorens og institusjonenes egne behov.

Institusjonenes egenart

Med mange fellesløsninger og samarbeid kan imidlertid også institusjonenes mulighetsområde innenfor digitalisering og omstilling bli mindre. Dette kan på sikt bidra til å hindre utvikling av institusjonenes egenart. OsloMet mener det må legges til rette for en god balanse her. Den enkelte institusjon må ha handlingsrom til å prioritere de fellesløsningene som er optimale for at institusjonene skal nå egne strategiske mål.

OsloMet har følgende kommentarer til de ulike delene av strategiutkastet:

Innspill til kapittel 2 – Seks strategiske innsatsområder

Kunstig intelligens (AI) og forskning på digital teknologi og omstilling kunne i større grad vært tatt inn som en viktig premissleverandør for kunnskapsutvikling i sektoren. Digital omstilling berører også viktig etiske prinsipper som sektoren må ta innover seg i fremtiden.

OsloMet er positive til at strategien ser på digitalisering som et viktig middel for å styrke studenten - uavhengig av livssituasjon, arbeidssituasjon og bosted. Vi har dette som en viktig intern målsetning, og har som ambisjon å bidra til dette i årene som kommer.

OsloMet registrerer at Kjønnsbalanse og mangfold i IKT-utdanningene er tatt inn i det nye utkastet fra KD. OsloMet stiller seg bak dette som et viktig satsningsområde.

OsloMet ser at strategien omfatter både utdanning og forskning, men at balansen mellom områdene med fordel kunne ha vært bedre . For FOU er digitalisering først og fremst et verktøy for å støtte oppunder kjerneaktivitetene på forsknings- og innovasjonsområdet.

Ett av kjerneområdene der det er et særlig behov for digitale løsninger i dag er PhD-området. PhD-området er fortsatt preget av mye manuelt arbeid, og det er behov for gode digitale brukerorienterte løsninger. Videre viser lærdommene fra pandemien at det er behov for å løfte den digitale forskningsformidlingen, som har sakket akterut sammenlignet med de fremskritt som er gjort innenfor digital undervisning. Ikke minst er det behov for å kartlegge hvilke muligheter og utfordringer digitalisering skaper innenfor utvikling av nye forskningsmetoder. Her er det også behov for fremtidsrettede digitale støttetjenester tilpasset forskernes behov.

Universitetsbibliotekenes rolle som pådriver for digital læring og kunnskapsforvaltning, samt som en tilrettelegger for datadeling og åpen forskning er ikke nevnt i strategien. Bibliotekene har trolig uforløst potensiale på dette området og bør vies større oppmerksomhet.

Innspill til kapittel 3 – Fem visjoner for fremtiden

OsloMet er positive til målgruppene som er valgt ut til å presentere fremtidsvisjonene. Under “Fem visjoner for fremtiden” settes studenten først, noe som er positivt. Imidlertid vil OsloMet bemerke at underviser og forsker har så sammenfallende behov og utfordringer at det bør vurderes om strategien kunne tatt større høyde for dette.

OsloMet ser på det som en styrke for strategien at den tar for seg ledelseskultur og lederansvar, samt at den har en tydelig visjon og forventninger på dette området. Vi tror dette kan bidra positivt til gjennomføring av strategien.

Innspill til kapittel 4 – Forutsetninger for arbeidet med digital omstilling

Internasjonalisering som et satsningsområde kommer tydelig frem i strategien. Den internasjonale dimensjonen knyttet til digitalisering, datadeling og utveksling er også styrket. OsloMet ser positivt på de visjonene som legges fram på dette punktet.

Kravene til informasjonssikkerhet og personvern blir stadig større. OsloMet er glade for at dette fremheves som en viktig forutsetning. OsloMet forventer at Uninetts nye Cybersikkerhetssenter for forskning og utdanning gis mulighet til å realisere sine målsetninger som leverandør og kompetansesenter for sektoren.

OsloMet er positive til å tilrettelegge for samisk språk. OsloMet vil likevel poengtere at denne omstillingen vil kunne ta noe tid, samt kreve teknisk tilpasning av publiseringsløsninger og ny språkkompetanse vi p.d.d ikke har. KD bør vurdere å tilføre strategimidler dersom dette tiltaket skal gjennomføres.

Innspill til kapittel 5 – Veien videre

Det nyopprettede HK-direktoratet beskrives med en pådriver- og samordningsrolle og OsloMet ser fram til dette samarbeidet. Imidlertid kan de ulike ansvarsområdene tydeliggjøres og oppsummeres på en mer klargjørende måte for å sikre prioritering og operasjonalisering av nødvendige tiltak. Det vil kunne bidra til bedre oppfølging og måling av resultatoppnåelse i sektoren.

Nina Waaler Asbjørn Seim Rektor Direktør for digitalisering og virksomhetsstyring