Boligbyggelaget Usbl

Usbl støtter forslaget om at leie til eie modellen maksimalt kan utgjøre 30 prosent av «leieinntekter» i borettslaget. Leieinntekter er i den sammenheng et svært misvisende begrep, for Usbl har forstått det slik at grensen skal beregnes med bakgrunn i felleskostnadene. Det gir partene mer forutsigbarhet å legge felleskostnadene fremfor leieinntekter til grunn. I forslaget sammenblandes begrepene leieinntekter og felleskostnader dersom vår forståelse er korrekt. Leieinntekter benyttes både om "inntektene" fra andelseierne og borettslagets leieinntekter som eksempelvis ved utleie av næringslokaler i borettslaget. I borettslag er det vanlig med fellesfinansiering/fellesgjeld. Det vil dermed være en del av felleskostnadene som dekker driftskostnadene (forsikring, strøm i fellesarealer, vedlikehold mv.), mens en del av felleskostnadene er til dekning av kostnadene med fellesgjelden (renter og avdrag). Andelseierne gis ofte anledning til å nedbetale sin andel av fellesgjelden, såkalt IN-ordning. Gjeldsgraden mellom andelene vil dermed kunne endres over tid i et borettslag. Det vil være svært uheldig om 30 prosentgrensen påvirkes av i hvilken grad de øvrige andelseierne nedbetaler sin andel fellesgjeld. Det bes presisert at det er forholdene på stiftelsestidspunktet som er avgjørende for beregningen.

Usbl legger til grunn at det også her vil være anledning til å søke om å overskride grensen i spesielle tilfeller. For eksempel dersom det viser seg vanskelig å selge boligene, bør utbygger kunne benytte leie til eie modellen i mer enn 30 prosent av «leieinntektene» i et forsøk på å få solgt boligene. Departementet bør eventuelt vurdere å klargjøre en slik unntakssituasjon i forslaget.

Departementet foreslår en endring fra «andelshavere eller aksjonærer», jf. skatteloven § 7-3 tredje ledd bokstav a, til «personlig andelshavere eller aksjonærer». Usbl stiller spørsmål til hvordan «andelshaver» kan fortolkes som «personlig andelshaver». Det er adgang til at juridiske personer o.a. kan eie inntil 20 prosent av andelene i tillegg til 10 prosent av andelene som kan eies stat, kommunen mv., se burettslagslova §§ 4-3 og 4-2 første ledd. De 20 prosentene kan eies av «stat, fylkeskommune, kommune, bustadbyggjelag, institusjon eller samanslutning med samfunnsnyttig føremål og dessutan arbeidsgivar som skal leige ut bustad til sine tilsette». I den grad det ikke allerede er klart i skatteloven, ber Usbl om at det klargjøres at eierskap i tråd med burettslagslova §§ 4-2 og 4-3 kan finne sted uten at det har betydning for reglene om deltakerfastsetting i borettslaget. Usbl mener også at den foreslåtte endringen vil skape usikkerhet om eierskap til juridiske andelseiere som er i tråd med borettslagsloven kan få konsekvenser for reglene om deltakerfastsetting.

Det er ikke noe omtale av andre boligmodeller i forslaget. Usbl ber derfor departementet klargjøre at inntekt fra deleie-modeller ikke tas med i beregningen av 15% regelen. Det bes i den forbindelse også om presisering av om departementet mener at det stilles krav til eierskap av en viss størrelse for å ikke tas med i beregningen av 15% regelen, for eksempel at kjøper må eie 50 prosent eller mer av boligen.