Dato: 05.06.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til forskrift om forsøksordning med nettlege i allmennlegetjenesten (kommunal nettlege) fra Fagområdet for allmennmedisin, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB Overordnet vurdering Forskriften skal ifølge formålet være et "supplement til kommunens fastlegeordning og legevakt" , og åpne for en forsøksordning der innbyggere kan benytte seg av en kommunalt finansiert nettlege. Denne nye forskriften skal legge til rette for finansiering av denne ordningen gjennom folketrygden. Det er imidlertid vanskelig å se at forskriften bygger på et medisinsk eller kunnskapsbasert grunnlag, til tross for at den handler om helsetjenester. I notatet står det: "Målgruppen for forsøket med nettlege er alle innbyggerne folkeregistrert som bosatt i de aktuelle forsøkskommunene. Tjenesten vil være et supplement til fastlegeordningen og kommunal legevakt. I forsøkskommunene skal fastlegen fortsatt være hovedkontakten for innbyggere med behov for allmennlegetjenester, også digitalt." Det skrives ikke noe om hav som skal løses bortsett fra å øke pasientens opplevelse av tilgjengelighet, da målgruppen beskrives som innbyggere som ikke opplever fastlegen som tilgjengelig. Det framstår også som et mål at forskriften skal redusere bruken av helprivate digitale helsetjenester, noe som i seg selv er utfordrende da dette er en helsetjeneste helt uten prioritering mht nytte. Risiko for dobbeltbruk og lav terskel Departementet skriver: "Henvendelsen skal være egnet for digital håndtering, og departementet mener dette vil innebære at de mer komplekse henvendelsene som gir størst risiko som beskrevet over hovedsakelig vil tas med enten fastlege eller med legevakt i tilfeller der det er mer akutt (side 12)." Dette er en krevende forutsetning, fordi det som regel ikke lar seg avgjøre før etter at lege-pasient-kontakt er gjennomført . Hvis nettlegen ikke kan løse problemet, vil pasienten måtte henvises videre – ofte til egen fastlege. Dette vil etter all sannsynlighet føre til økt bruk av legetjenester , uten at det medisinske behovet nødvendigvis er endret. Kompetansekrav Det støttes at departementet innfører et krav om medisinsk kompetanse hos nettlegen. Samtidig bør dette kravet styrkes. Vi foreslår at leger som deltar i forsøket skal ha spesialitet i allmennmedisin , ettersom oppgaven krever høy grad av erfaring, kunnskap, og klinisk skjønn i møte med pasienter man ikke kjenner fra før. Forskning viser at leger opplever digital konsultasjon uten kjennskap til pasienten som krevende med større risiko for feil og unødvendig bruk av helsetjenester. Det er ikke mulig å legge lagt opp til veiledningsordninger. Takstbruk og evaluering Det støttes at det med takstbruk skilles mellom ulike former for digitale konsultasjoner, slik at forsøket kan evalueres på en grundig måte. Det anbefales sterkt at samme differensiering av takster også innføres for fastlegene , slik at man kan sammenligne bruksmønstre på en lik måte og gjennomføre en kunnskapsbasert evaluering. Det er imidlertid vanskelig å forstå grunnlagt for at kommunal nettlege skal kunne bruke kveld-/nattakster for kontakter som normalt ikke ville utløst slike takster i fastlegeordningen . Dette virker i strid med prinsippene i dagens normaltariff og vil kunne føre til overkompensasjon for tjenester som ikke innebærer øyeblikkelig hjelp. Kommunale legevakt da må kunne ta ansvar for problemstillinger som håndteres utenfor vanlig arbeidstid. Økonomisk og helsefaglig bærekraft Det fremstår som lite bærekraftig at departementet ønsker å opprette en helt ny tjeneste finansiert av folketrygden, i stedet for å styrke eksisterende tjenester . Det finnes solid kunnskapsgrunnlag for at kontinuitet i legehjelp – med en fast lege eller legekontor som følger pasienten over tid – gir bedre kvalitet og ressursbruk enn sporadiske kontakter med ukjente leger. Alle kommuner er allerede pålagt å ha legevakt, som skal dekke behovet for øyeblikkelig hjelp. Departementets ønske om et "lavterskeltilbud" for å konkurrere ut private digitale aktører kan føre til et nullterskeltilbud , som i praksis stimulerer til overforbruk og svekker kontinuiteten i helsetjenesten. Alternative tiltak Selv om det finnes geografiske og lokale variasjoner i fastlegetilgjengelighet, bør innsatsen rettes mot målrettede og systematiske tiltak for å bedre kapasiteten der det faktisk trengs innenfor fastlegeordningen, og ikke gjennom utprøving av løsninger som risikerer å svekke helhet og sammenheng i pasientbehandlingen. Det er ikke bærekraftig å legge opp til systemer som øker behov for leger og sannsynlig vil øke bruk helsetjenester, uten tilsvarende nytte. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
