Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat vedrørende endringer i reglene om opplysningsplikten til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.
Det er oppgitt at hovedformålet med endringene er å imøtegå bekymringene ESA har gitt uttrykk for i sin uttalelse av 5. desember 2018. Endringene er ment å gjøre opplysningsplikten mindre byrdefull for de opplysningspliktige, samtidig som de ikke vil svekke skattemyndighetenes tilgang til nødvendige opplysninger.
Deloitte Advokatfirma AS (Deloitte) forstår skattemyndighetenes behov for informasjon om tilstedeværelse og aktivitet i Norge av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere, slik at myndighetene kan følge opp aktørene med informasjon og se til at gjeldende regelverk overholdes.
Forpliktelsene som ilegges ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere er i dag mer omfattende enn for tilsvarende norske oppdragstakere og arbeidstakere. Norske myndigheters adgang til å ilegge mer byrdefulle rapporteringsforpliktelser for oppdragstakere hjemmehørende i EØS sammenlignet med norske oppdragstakere er begrenset av EØS-avtalen til de tilfeller der forpliktelsene anses som nødvendige og forholdsmessige.
Deloitte mener at selv med de endringer som er foreslått, vil rapporteringsforpliktelsene anses som mer omfattende enn nødvendig, og dermed være i strid med EØS-retten. Vi kan ikke se at endringene som foreslås imøtegår ESAs tidligere kritikk.
Norske myndigheter har gjennom a-meldingen fått et enestående system til å hente ut elektronisk informasjon, og holde oversikt over aktiviteter i Norge. Deloitte mener at dette systemet kan benyttes mer hensiktsmessig i forbindelse med håndteringen av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere.
Deloitte mener at en reell lettelse i dagens rapporteringsregime vil være å fjerne RF-1198 i sin helhet, og at RF-1199-rapporteringen fra oppdragsgiver, og rapporteringen av ansatte i a-meldingen fra arbeidsgiver, i stedet kan knyttes sammen.
Dette kan gjøres ved at RF-1199-rapporteringen genererer et ID-nummer som identifiserer de ulike kontraktørene. Dette ID-nummeret kan så benyttes i a-meldingen til å knytte de ulike ansatte på et oppdrag opp mot tidligere innmeldt kontrakt gjennom RF-1199-rapporteringen. Arbeidstakers navn, ID-nummer, antall dager i Norge per måned, informasjon om arbeidet utføres på land eller offshore etc., vil da kunne gis gjennom a-meldingen. RF-1198 vil bli overflødig. Skattemyndighetene vil gjennom dette få all den informasjonen de behøver for å ivareta skatteprovenyet. Grunnlaget for automatiseringer, herunder kontrollmuligheter, vil sannsynligvis øke betraktelig for Skattemyndighetene. En videre sammenkobling med SAF-T filer i en kontrollsituasjon vil gi et enda større grunnlag for gjennomføring av skattepliktsvurderinger for Skattemyndighetene.
Hva gjelder en ny og forlenget rapporteringsfrist i skatteforvaltningsforskriften, jf. pkt. 4.2 i høringsnotatet, stiller Deloitte seg positive, men etter vår mening vil de foreslåtte endringer ikke nødvendigvis forenkle, men kan skape forvirringer sammenlignet med dagens frister. En fast frist på 30 dager eller lignende vil mest sannsynlig være lettere å forholde seg til, enn de nå foreslåtte frister som baserer seg på når i måneden oppdraget eller arbeidet starter.
Deloitte stiller seg også positive til at i de tilfeller der det innvilges trekkfritak etter skattebetalingsloven § 5-3, så åpnes det nå for at opplysninger som normalt gis i a-meldingen på en månedlig basis, kun skal gis når oppdraget eller arbeidsforholdet avsluttes gjennom en søknad om trekkfritak, jf. pkt. 4.4. Dette vil trolig utgjøre en større forenkling i rapporteringsregimet for flere aktører, da antallet rapporteringer som må gjennomføres vil for dem reduseres betraktelig. Det vil kunne bidra til økt ressurs- og kostnadseffektivitet for den enkelte aktør, og for myndighetene.
Videre er Deloitte positive til forslaget om en ny bestemmelse som åpner for å innrapportere rammeavtaler hvor det ved et eventuelt avrop kun skal rapporteres om spesifikke opplysninger knyttet det avropet, jf. pkt. 4.5. Likevel, en slik ny bestemmelse vil for mange aktører ikke utgjøre noen forskjell da det er mange oppdrag hvor det ikke opereres med slike rammeavtaler. Et stort antall oppdrag gitt til utenlandske oppdragstaker gjelder kun et selskap med en eller få ansatte. Det er usikkert på hvor stor betydning denne endringen vil ha.
Avslutningsvis er Deloitte positive til at det lovfestes en søknadsordning om innleveringsfritak for skattemeldingen hva gjelder utenlandske foretak som ikke har fast driftssted i Norge, jf. pkt. 4.6. En slik søknadsprosess må imidlertid gjøres så enkel som mulig for at den vil ha noen betydning i praksis. Det aktuelle foretak bør kun pålegges å sende eventuell nødvendig dokumentasjon for behandling av søknaden etter forespørsel fra Skattemyndighetene.
Det er oppgitt at hovedformålet med endringene er å imøtegå bekymringene ESA har gitt uttrykk for i sin uttalelse av 5. desember 2018. Endringene er ment å gjøre opplysningsplikten mindre byrdefull for de opplysningspliktige, samtidig som de ikke vil svekke skattemyndighetenes tilgang til nødvendige opplysninger.
Deloitte Advokatfirma AS (Deloitte) forstår skattemyndighetenes behov for informasjon om tilstedeværelse og aktivitet i Norge av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere, slik at myndighetene kan følge opp aktørene med informasjon og se til at gjeldende regelverk overholdes.
Forpliktelsene som ilegges ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere er i dag mer omfattende enn for tilsvarende norske oppdragstakere og arbeidstakere. Norske myndigheters adgang til å ilegge mer byrdefulle rapporteringsforpliktelser for oppdragstakere hjemmehørende i EØS sammenlignet med norske oppdragstakere er begrenset av EØS-avtalen til de tilfeller der forpliktelsene anses som nødvendige og forholdsmessige.
Deloitte mener at selv med de endringer som er foreslått, vil rapporteringsforpliktelsene anses som mer omfattende enn nødvendig, og dermed være i strid med EØS-retten. Vi kan ikke se at endringene som foreslås imøtegår ESAs tidligere kritikk.
Norske myndigheter har gjennom a-meldingen fått et enestående system til å hente ut elektronisk informasjon, og holde oversikt over aktiviteter i Norge. Deloitte mener at dette systemet kan benyttes mer hensiktsmessig i forbindelse med håndteringen av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere.
Deloitte mener at en reell lettelse i dagens rapporteringsregime vil være å fjerne RF-1198 i sin helhet, og at RF-1199-rapporteringen fra oppdragsgiver, og rapporteringen av ansatte i a-meldingen fra arbeidsgiver, i stedet kan knyttes sammen.
Dette kan gjøres ved at RF-1199-rapporteringen genererer et ID-nummer som identifiserer de ulike kontraktørene. Dette ID-nummeret kan så benyttes i a-meldingen til å knytte de ulike ansatte på et oppdrag opp mot tidligere innmeldt kontrakt gjennom RF-1199-rapporteringen. Arbeidstakers navn, ID-nummer, antall dager i Norge per måned, informasjon om arbeidet utføres på land eller offshore etc., vil da kunne gis gjennom a-meldingen. RF-1198 vil bli overflødig. Skattemyndighetene vil gjennom dette få all den informasjonen de behøver for å ivareta skatteprovenyet. Grunnlaget for automatiseringer, herunder kontrollmuligheter, vil sannsynligvis øke betraktelig for Skattemyndighetene. En videre sammenkobling med SAF-T filer i en kontrollsituasjon vil gi et enda større grunnlag for gjennomføring av skattepliktsvurderinger for Skattemyndighetene.
Hva gjelder en ny og forlenget rapporteringsfrist i skatteforvaltningsforskriften, jf. pkt. 4.2 i høringsnotatet, stiller Deloitte seg positive, men etter vår mening vil de foreslåtte endringer ikke nødvendigvis forenkle, men kan skape forvirringer sammenlignet med dagens frister. En fast frist på 30 dager eller lignende vil mest sannsynlig være lettere å forholde seg til, enn de nå foreslåtte frister som baserer seg på når i måneden oppdraget eller arbeidet starter.
Deloitte stiller seg også positive til at i de tilfeller der det innvilges trekkfritak etter skattebetalingsloven § 5-3, så åpnes det nå for at opplysninger som normalt gis i a-meldingen på en månedlig basis, kun skal gis når oppdraget eller arbeidsforholdet avsluttes gjennom en søknad om trekkfritak, jf. pkt. 4.4. Dette vil trolig utgjøre en større forenkling i rapporteringsregimet for flere aktører, da antallet rapporteringer som må gjennomføres vil for dem reduseres betraktelig. Det vil kunne bidra til økt ressurs- og kostnadseffektivitet for den enkelte aktør, og for myndighetene.
Videre er Deloitte positive til forslaget om en ny bestemmelse som åpner for å innrapportere rammeavtaler hvor det ved et eventuelt avrop kun skal rapporteres om spesifikke opplysninger knyttet det avropet, jf. pkt. 4.5. Likevel, en slik ny bestemmelse vil for mange aktører ikke utgjøre noen forskjell da det er mange oppdrag hvor det ikke opereres med slike rammeavtaler. Et stort antall oppdrag gitt til utenlandske oppdragstaker gjelder kun et selskap med en eller få ansatte. Det er usikkert på hvor stor betydning denne endringen vil ha.
Avslutningsvis er Deloitte positive til at det lovfestes en søknadsordning om innleveringsfritak for skattemeldingen hva gjelder utenlandske foretak som ikke har fast driftssted i Norge, jf. pkt. 4.6. En slik søknadsprosess må imidlertid gjøres så enkel som mulig for at den vil ha noen betydning i praksis. Det aktuelle foretak bør kun pålegges å sende eventuell nødvendig dokumentasjon for behandling av søknaden etter forespørsel fra Skattemyndighetene.
Med vennlig hilsen
Deloitte Advokatfirma AS
Deloitte Advokatfirma AS