Til Kunnskapsdepartementet
Vi viser til høringsbrev med referanse 21/1751 med invitasjon til å avgi høring innen 15. august 2021. Forskergruppa for Barnerett ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet, har følgende innspill til lovforslaget:
Vi viser til høringsbrev med referanse 21/1751 med invitasjon til å avgi høring innen 15. august 2021. Forskergruppa for Barnerett ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet, har følgende innspill til lovforslaget:
Menneskerettslige forpliktelser på Svalbard
Forskergruppa stiller seg undrende til redegjørelsene om plikten til å oppfylle de menneskerettslige forpliktelsene på Svalbard. Flere menneskerettigheter er sentrale for hvilke forpliktelser som må ivaretas ved regulering av barnehage, grunnskole og videregående opplæring på Svalbard. Særlig relevant er rettighetene i Grunnloven §§ 98 om ikke-diskriminering, 104 om barns rettigheter og 109 om retten til utdannelse, og rettighetene i FNs barnekonvensjon. Etter sitt innhold utfordrer forslaget til forskrift disse rettighetene.
Som det er slått fast i Grunnloven § 1 er Kongeriket Norge «udelelig», og Svalbard er en del av kongeriket Norge. Ingen Grunnlovsbestemmelser fritar staten fra de menneskerettslige forpliktelsene på Svalbard. Staten er tvert imot forpliktet til å «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter», jf. Grl. § 92. Videre er det uttrykkelig slått fast i menneskerettsloven § 5, som gjennom §§ 2 og 3 inkorporer barnekonvensjonen som norsk lov med forrang, at loven også gjelder for Svalbard.
Det finnes ikke noe rettslig grunnlag for en generell innskrenking eller begrensing av de konstitusjonelle og folkerettslige forpliktelsene overfor barn på Svalbard. Menneskerettslige forpliktelser kan ikke innskrenkes av «særlige hensyn» eller «rammebetingelser», slik det antydedes på høringsnotatets side 15. Kjernen i menneskerettigheter er at de nettopp skal beskytte individers sterke interesser mot slike hensyn og rammebetingelser. En begrensing i rettighetene kan bare gjøres i tråd med eventuelle begrensingshjemler som gjelder for den aktuelle rettigheten. Dermed blir premisset for utformingen av forskriften feil.
Barn har en rekke særskilte rettigheter, blant annet fordi de har enkelte andre og sterkere behov enn voksne generelt, de er ofte avhengig voksne og deres behov blir ofte oversett eller nedprioritert under utforming av politikk og ved rettslig regulering. Dette gjelder for barn som bor på Svalbard, så vel som for andre barn. Det er derfor nødvendig å løfte frem det sterke vernet barna nyter gjennom menneskerettighetene, og sørge for at dette danner utgangspunkt for utforming av forskrifter som berører barn.
Som det er slått fast i Grunnloven § 1 er Kongeriket Norge «udelelig», og Svalbard er en del av kongeriket Norge. Ingen Grunnlovsbestemmelser fritar staten fra de menneskerettslige forpliktelsene på Svalbard. Staten er tvert imot forpliktet til å «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter», jf. Grl. § 92. Videre er det uttrykkelig slått fast i menneskerettsloven § 5, som gjennom §§ 2 og 3 inkorporer barnekonvensjonen som norsk lov med forrang, at loven også gjelder for Svalbard.
Det finnes ikke noe rettslig grunnlag for en generell innskrenking eller begrensing av de konstitusjonelle og folkerettslige forpliktelsene overfor barn på Svalbard. Menneskerettslige forpliktelser kan ikke innskrenkes av «særlige hensyn» eller «rammebetingelser», slik det antydedes på høringsnotatets side 15. Kjernen i menneskerettigheter er at de nettopp skal beskytte individers sterke interesser mot slike hensyn og rammebetingelser. En begrensing i rettighetene kan bare gjøres i tråd med eventuelle begrensingshjemler som gjelder for den aktuelle rettigheten. Dermed blir premisset for utformingen av forskriften feil.
Barn har en rekke særskilte rettigheter, blant annet fordi de har enkelte andre og sterkere behov enn voksne generelt, de er ofte avhengig voksne og deres behov blir ofte oversett eller nedprioritert under utforming av politikk og ved rettslig regulering. Dette gjelder for barn som bor på Svalbard, så vel som for andre barn. Det er derfor nødvendig å løfte frem det sterke vernet barna nyter gjennom menneskerettighetene, og sørge for at dette danner utgangspunkt for utforming av forskrifter som berører barn.