Det vises til høringsbrev av 14. april 2021 (deres ref 21/2048) om forslag til endringer i arveloven.
Norges Bondelag er positive til at det arbeides med tiltak for å sikre at arvingene har best mulig beslutningsgrunnlag før valg av skifteform og har merknader til to av forslagene.
Norges Bondelag erfarer at arvingene kan ha utfordringer med å få oversikt over de rettslige konsekvensene valg av skifteform medfører og hvordan de praktisk skal gå frem i denne 60-dagers perioden. Der avdøde er næringsdrivende bonde ser vi at det kan være vanskelig, også for ektefelle og samboer, å ha tilstrekkelig kunnskap om formue og gjeld i næringsvirksomheten.
Et av forslagene i høringsnotatet (punkt 3.2) er en utvidelse av innsynsretten etter arveloven § 92 for ektefelle og samboer. Etter forslaget skal innsynsretten hjemles direkte i loven, slik at ektefelle og samboer ikke lenger må innhente formuesfullmakt. En slik endring vil etter vår oppfatning være både brukervennlig og tidsbesparende, og bidra til at ektefelle/samboer får innhentet et godt kunnskapsgrunnlag før utløpet av 60-dagersfristen. Vi stiller oss imidlertid mer kritisk til at samboer som ikke er arving etter loven skal ha samme innsynsrett som ektefelle og arveberettiget samboer. Hvem som er omfattet av begrepet samboer bør i så fall gis en klar avgrensning.
Det er i høringsnotatet (punkt 3.3.), under tvil, foreslått at tingretten skal ha en form for frarådningsplikt ved behandling av erklæring om privat skifte, jfr. forslag til nytt femte ledd i § 116. Vi mener det er viktig at arvingen har god kunnskap om at privat skifte også innebærer at man overtar avdødes gjeldsforpliktelser. Det er også viktig at arvingene får lett tilgjengelig informasjon om hvordan de praktisk kan gå frem for å innhente et godt kunnskapsgrunnlag, f.eks. om muligheten for å utstede preklusivt proklama. I høringsnotatet vises det til at en fremgangsmåte kan være at arvingen avgir en erklæring på at de har gjort seg kjent med boets økonomiske stilling, samt at det i erklæring om privat skifte stilles mer konkrete spørsmål om hvilke opplysninger som er innhentet. Vi mener dette kan være et tilstrekkelig godt hjelpemiddel for å skape bevissthet om reglene og prosessen, og at det da ikke nødvendigvis er behov for en frarådningsplikt på toppen av dette der arvingen ikke har innhentet slik informasjon.
For øvrig har vi ingen merknader til høringsnotatet.
Norges Bondelag er positive til at det arbeides med tiltak for å sikre at arvingene har best mulig beslutningsgrunnlag før valg av skifteform og har merknader til to av forslagene.
Norges Bondelag erfarer at arvingene kan ha utfordringer med å få oversikt over de rettslige konsekvensene valg av skifteform medfører og hvordan de praktisk skal gå frem i denne 60-dagers perioden. Der avdøde er næringsdrivende bonde ser vi at det kan være vanskelig, også for ektefelle og samboer, å ha tilstrekkelig kunnskap om formue og gjeld i næringsvirksomheten.
Et av forslagene i høringsnotatet (punkt 3.2) er en utvidelse av innsynsretten etter arveloven § 92 for ektefelle og samboer. Etter forslaget skal innsynsretten hjemles direkte i loven, slik at ektefelle og samboer ikke lenger må innhente formuesfullmakt. En slik endring vil etter vår oppfatning være både brukervennlig og tidsbesparende, og bidra til at ektefelle/samboer får innhentet et godt kunnskapsgrunnlag før utløpet av 60-dagersfristen. Vi stiller oss imidlertid mer kritisk til at samboer som ikke er arving etter loven skal ha samme innsynsrett som ektefelle og arveberettiget samboer. Hvem som er omfattet av begrepet samboer bør i så fall gis en klar avgrensning.
Det er i høringsnotatet (punkt 3.3.), under tvil, foreslått at tingretten skal ha en form for frarådningsplikt ved behandling av erklæring om privat skifte, jfr. forslag til nytt femte ledd i § 116. Vi mener det er viktig at arvingen har god kunnskap om at privat skifte også innebærer at man overtar avdødes gjeldsforpliktelser. Det er også viktig at arvingene får lett tilgjengelig informasjon om hvordan de praktisk kan gå frem for å innhente et godt kunnskapsgrunnlag, f.eks. om muligheten for å utstede preklusivt proklama. I høringsnotatet vises det til at en fremgangsmåte kan være at arvingen avgir en erklæring på at de har gjort seg kjent med boets økonomiske stilling, samt at det i erklæring om privat skifte stilles mer konkrete spørsmål om hvilke opplysninger som er innhentet. Vi mener dette kan være et tilstrekkelig godt hjelpemiddel for å skape bevissthet om reglene og prosessen, og at det da ikke nødvendigvis er behov for en frarådningsplikt på toppen av dette der arvingen ikke har innhentet slik informasjon.
For øvrig har vi ingen merknader til høringsnotatet.