Vi viser til høringsbrev datert 14. april 2021. Ringerike, Asker og Bærum tingrett har følgende merknader til forslaget:
§ 92 – nytt første ledd
Vi støtter forslaget om å gi gjenlevende innsyn i opplysninger om avdødes økonomi for å kunne ta stilling til skifteform.
Vi er enige i betenkelighetene relatert til muligheten for at verge oppnevnes med den begrunnelsen at arvingens gjeldsansvar skal begrenses, slik det redegjøres for i høringsnotatets punkt 4.1 siste avsnitt på side 11. Det er uansett viktig med klare, forutsigbare og sammenhengende regler. Hvis det bare er én arving, og denne har verge eller fremtidsfullmakt som omfatter bistand til skifte, skal arvingen bare være ansvarlig for gjeld inntil verdien av sin arv. Hvis vergens mandat ikke omfatter bistand til arvingen under skiftet, kan mandatet utvides etter dødsfallet. Men hvis det foreligger fremtidsfullmakt som ikke omfatter skiftebehandling, kan det ikke endres på omfanget, - naturlig nok siden det er snakk om en fullmakt. I det tilfellet ser det ikke ut til å kunne oppnevnes verge med den konsekvens at man omfattes av regelen. Det kan virke som en inkonsekvens i reglene. Erfaringsmessig er fremtidsfullmakter ofte ikke klare og tydelige når det gjelder bistand under skiftebehandling og opptak av gjeld. De fleste er generelle – «bistand i alle økonomiske og praktiske anliggender …». Det er uheldig om rettens tolkning av fullmakten skal få store økonomiske konsekvenser. Det bør i tilfelle vurderes om det også ved fremtidsfullmakter som ikke dekker skiftebehandlingen, kan oppnevnes verge med den konsekvensen at arvingen fritas for gjeld.
Den foreslåtte frarådingsplikten kan også skape uklarhet og uforutsigbarhet, i tillegg til betydelig merarbeid for domstolene. Det er uklart hva som ligger i kriteriet «dersom retten har opplysninger om» og «retten er kjent med». Er det nok at dette kan utledes av saksdokumentene, eller at noe er nevnt per telefon? Hva retten skal ha kunnskap om, kan også være uklart,- om det er «forhold som tilsier at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren». For å være på den sikre siden, bør tingretten med en slik regel fraråde i alle tilfeller der bankinnskuddene er mindre enn gjeldspostene, uavhengig av om avdøde hadde fast eiendom, bil, båt osv. Det er uklart om det forutsettes at dommere eller skiftesaksbehandlere skal vurdere dette. Det kan også spørres hva som vil være konsekvensen av eventuelt brudd på frarådingsplikten. Etter vår mening er det mer hensiktsmessig om denne formen for rådgivning gis i form av en klar advarsel i skjemaet som undertegnes av arvingene, med lenke til videre informasjon.
Den foreslåtte regelen om lemping er skjønnsmessig og lite forutsigbar. I en slik sak vil arvingen måtte føre bevis for både egen økonomisk situasjon og sin kunnskap om avdødes økonomi, i tillegg til bevis for i hvilken grad kreditor ville fått dekning om avdøde var i live. En slik sak vil kunne innebære store sakskostnader og en betydelig prosessrisiko for arvingene. Vi er likevel enige i at det kan være et behov for å kunne lempe på krav i tilfeller hvor det vil slå spesielt urimelig ut. Det bør i tilfelle vurderes om regelen skal formuleres som en sikkerhetsventil. Det bør også vurderes en større grad av likebehandling av kreditorene. Det kan få uheldige og tilfeldige konsekvenser for enkeltkreditorer, hvis retten kan beslutte lemping av ett enkelt krav, for eksempel det største, uten at de øvrige kreditorene blir berørt. Hvis lemping skjer ut fra arvingens økonomiske situasjon, bør retten kunne vurdere en forholdsmessig reduksjon av alle kravene og fastsette en dividende. Det bør også vurderes en presisering i loven om at saken skal reises som en ordinær sivil sak etter reglene i tvisteloven og rettes mot den aktuelle kreditoren.
§ 139 andre ledd tredje punktum m
Denne bestemmelsen oppfattes som en selvsagt regel. Retten skal ikke oppnevne verge hvis vedkommende har fremtidsfullmakt. Det kunne eventuelt tilføyes «habil» foran fremtidsfullmektig. Også her kan det by på utfordringer å tolke om fullmaktene dekker skiftebehandling.
Ringerike, Asker og Bærum tingrett
§ 92 – nytt første ledd
Vi støtter forslaget om å gi gjenlevende innsyn i opplysninger om avdødes økonomi for å kunne ta stilling til skifteform.
Vi er enige i betenkelighetene relatert til muligheten for at verge oppnevnes med den begrunnelsen at arvingens gjeldsansvar skal begrenses, slik det redegjøres for i høringsnotatets punkt 4.1 siste avsnitt på side 11. Det er uansett viktig med klare, forutsigbare og sammenhengende regler. Hvis det bare er én arving, og denne har verge eller fremtidsfullmakt som omfatter bistand til skifte, skal arvingen bare være ansvarlig for gjeld inntil verdien av sin arv. Hvis vergens mandat ikke omfatter bistand til arvingen under skiftet, kan mandatet utvides etter dødsfallet. Men hvis det foreligger fremtidsfullmakt som ikke omfatter skiftebehandling, kan det ikke endres på omfanget, - naturlig nok siden det er snakk om en fullmakt. I det tilfellet ser det ikke ut til å kunne oppnevnes verge med den konsekvens at man omfattes av regelen. Det kan virke som en inkonsekvens i reglene. Erfaringsmessig er fremtidsfullmakter ofte ikke klare og tydelige når det gjelder bistand under skiftebehandling og opptak av gjeld. De fleste er generelle – «bistand i alle økonomiske og praktiske anliggender …». Det er uheldig om rettens tolkning av fullmakten skal få store økonomiske konsekvenser. Det bør i tilfelle vurderes om det også ved fremtidsfullmakter som ikke dekker skiftebehandlingen, kan oppnevnes verge med den konsekvensen at arvingen fritas for gjeld.
Den foreslåtte frarådingsplikten kan også skape uklarhet og uforutsigbarhet, i tillegg til betydelig merarbeid for domstolene. Det er uklart hva som ligger i kriteriet «dersom retten har opplysninger om» og «retten er kjent med». Er det nok at dette kan utledes av saksdokumentene, eller at noe er nevnt per telefon? Hva retten skal ha kunnskap om, kan også være uklart,- om det er «forhold som tilsier at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å oppfylle alle forpliktelsene etter arvelateren». For å være på den sikre siden, bør tingretten med en slik regel fraråde i alle tilfeller der bankinnskuddene er mindre enn gjeldspostene, uavhengig av om avdøde hadde fast eiendom, bil, båt osv. Det er uklart om det forutsettes at dommere eller skiftesaksbehandlere skal vurdere dette. Det kan også spørres hva som vil være konsekvensen av eventuelt brudd på frarådingsplikten. Etter vår mening er det mer hensiktsmessig om denne formen for rådgivning gis i form av en klar advarsel i skjemaet som undertegnes av arvingene, med lenke til videre informasjon.
Den foreslåtte regelen om lemping er skjønnsmessig og lite forutsigbar. I en slik sak vil arvingen måtte føre bevis for både egen økonomisk situasjon og sin kunnskap om avdødes økonomi, i tillegg til bevis for i hvilken grad kreditor ville fått dekning om avdøde var i live. En slik sak vil kunne innebære store sakskostnader og en betydelig prosessrisiko for arvingene. Vi er likevel enige i at det kan være et behov for å kunne lempe på krav i tilfeller hvor det vil slå spesielt urimelig ut. Det bør i tilfelle vurderes om regelen skal formuleres som en sikkerhetsventil. Det bør også vurderes en større grad av likebehandling av kreditorene. Det kan få uheldige og tilfeldige konsekvenser for enkeltkreditorer, hvis retten kan beslutte lemping av ett enkelt krav, for eksempel det største, uten at de øvrige kreditorene blir berørt. Hvis lemping skjer ut fra arvingens økonomiske situasjon, bør retten kunne vurdere en forholdsmessig reduksjon av alle kravene og fastsette en dividende. Det bør også vurderes en presisering i loven om at saken skal reises som en ordinær sivil sak etter reglene i tvisteloven og rettes mot den aktuelle kreditoren.
§ 139 andre ledd tredje punktum m
Denne bestemmelsen oppfattes som en selvsagt regel. Retten skal ikke oppnevne verge hvis vedkommende har fremtidsfullmakt. Det kunne eventuelt tilføyes «habil» foran fremtidsfullmektig. Også her kan det by på utfordringer å tolke om fullmaktene dekker skiftebehandling.
Ringerike, Asker og Bærum tingrett