Høringsuttalelse fra Vågan SV, til sak nr 21/2397 “Høringsnotat om endringer i reglene om saksbehandlingen i Utlendingsnemnda”
Vågan SV ønsker å levere denne høringsuttalelsen i forbindelse med høringen om endringer i utlendingsforskriften .
Bakgrunn og sammendrag
Vi har i flere saker sett at vanlige regler for rettssikkerhet ikke blir fulgt i klagesaksbehandlingen i utlendingssaker. Dette har gitt spesielt alvorlige konsekvenser der barn er involvert. Eksemplene er mange. Vi nevner Firas Abu Salah i Vågan, Farida på Dokka, Mustaf Hasan i Asker, og pågående sak til Ahmad Charaffedine på Leknes i Lofoten.
Vågan SV ber regjeringen endre utlendingsforskriften slik at barn ikke blir straffet for feil foreldre har gjort. Vi bør kunne forvente at våre folkevalgte gjør det de kan for å forhindre at forvaltningen og dens ansatte utøver en praksis som skader barn og krenker deres grunnlovsfestede rettigheter. Vi ønsker at berørte barn skal bli hørt, og at barnas beste skal vektlegges tyngre enn “innvandringsregulerende hensyn”.
Vågan SV ber regjeringen erstatte Utlendingsnemnda med en fullverdig rettsinstans, for å sikre rettssikkerhet i klagesaksbehandlingen.
Dersom UNE likevel skal bestå, ønsker vi å begrense nemndsleders myndighet til å avgjøre saker uten nemndsmøte og uten at utlendingen får møte nemnda.
Nemndleder bør ikke kunne behandle saken på nytt der et vedtak vedkommende har fattet er funnet ugyldig av en domstol. Personer som risikerer utvisning, må få større mulighet til å bli hørt før avgjørelser tas.
Behovet for økt rettssikkerhet bør kunne skilles fra debatten om hvor mye innvandring vi ønsker til Norge. Dette burde det kunne skapes enighet om, uavhengig av partipolitisk tilknytning.
Vågan SV sitt innspill til forslagene til endringer i reglene om saksbehandlingen i Utlendingsnemnda.
Vi er enige med Departementet i følgende forslag til endringer i utlendingsforskriften:
Vi mener i tillegg til de ovennevnte punktene at Departementets forslag mangler/ikke er godt nok, på følgende områder:
Det fremgår av merknader til § 14 i lovskissen at terskelen for å avholde behandlingsmøte etter en slik bestemmelse skal være lav i saker om beskyttelse, utvisning og tilbakekall av tillatelser. Bestemmelsen vil kreve muntlighet i markert flere tilfeller enn det som praktiseres i dag. Det ligger i forslaget at spørsmålet om å avholde muntlig møte ikke skal være knyttet til om saken behandles i nemndmøte, som etter dagens regler (utlendingsloven § 78) igjen er knyttet til om saken reiser vesentlige tvilsspørsmål. Forslaget vil kreve at det foretas en mer åpen vurdering av om saksbehandlingen skal inneholde innslag av muntlighet, der blant annet sakens betydning for klager skal tas i betraktning. Til gjengjeld skal det kunne holdes korte, muntlige møter som utelukkende tar opp de spørsmålene som begrunner muntlighet. Møtet skal videre kunne avholdes på ethvert stadium av saksbehandlingen, og ikke nødvendigvis være et avsluttende element.
Ny § 16-9 nytt annet ledd skal lyde: En sak skal behandles i nemndmøte dersom domstolen har avsagt en dom som kjenner Utlendingsnemndas vedtak ugyldig, med mindre nemndleder omgjør vedtaket eller andre særlige grunner tilsier at saken avgjøres uten nemndmøtebehandling. Det samme gjelder etter en prejudisiell avgjørelse som tilsier at Utlendingsnemndas vedtak er ugyldig, eller etter kritikk fra Sivilombudsmannen knyttet til forhold som kan ha betydning for utfallet av vedtaket. Tilsvarende gjelder også i sak om utvisning dersom utlendingen har barn med fast bopel i Norge, og utvisning vurderes i tilknytning til at utlendingen har fått vedtak om tilbakekall av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 26.
Her er utgangspunktet godt, men det skjønnsmessige unntaket «andre særlige grunner tilsier at saken avgjøres uten nemndmøtebehandling» er alt for vidt utformet. Det overlater igjen makt til den enkelte nemndleder til å utøve et skjønn som ikke kan overprøves, med risiko for at forvaltningspraksis kan utvikle seg i en uheldig og vilkårlig retning avhengig av den enkelte nemndleder. Dette vil uansett dreie seg om et begrenset antall saker.
Vågan SV ønsker å levere denne høringsuttalelsen i forbindelse med høringen om endringer i utlendingsforskriften .
Bakgrunn og sammendrag
Vi har i flere saker sett at vanlige regler for rettssikkerhet ikke blir fulgt i klagesaksbehandlingen i utlendingssaker. Dette har gitt spesielt alvorlige konsekvenser der barn er involvert. Eksemplene er mange. Vi nevner Firas Abu Salah i Vågan, Farida på Dokka, Mustaf Hasan i Asker, og pågående sak til Ahmad Charaffedine på Leknes i Lofoten.
Vågan SV ber regjeringen endre utlendingsforskriften slik at barn ikke blir straffet for feil foreldre har gjort. Vi bør kunne forvente at våre folkevalgte gjør det de kan for å forhindre at forvaltningen og dens ansatte utøver en praksis som skader barn og krenker deres grunnlovsfestede rettigheter. Vi ønsker at berørte barn skal bli hørt, og at barnas beste skal vektlegges tyngre enn “innvandringsregulerende hensyn”.
Vågan SV ber regjeringen erstatte Utlendingsnemnda med en fullverdig rettsinstans, for å sikre rettssikkerhet i klagesaksbehandlingen.
Dersom UNE likevel skal bestå, ønsker vi å begrense nemndsleders myndighet til å avgjøre saker uten nemndsmøte og uten at utlendingen får møte nemnda.
Nemndleder bør ikke kunne behandle saken på nytt der et vedtak vedkommende har fattet er funnet ugyldig av en domstol. Personer som risikerer utvisning, må få større mulighet til å bli hørt før avgjørelser tas.
Behovet for økt rettssikkerhet bør kunne skilles fra debatten om hvor mye innvandring vi ønsker til Norge. Dette burde det kunne skapes enighet om, uavhengig av partipolitisk tilknytning.
Vågan SV sitt innspill til forslagene til endringer i reglene om saksbehandlingen i Utlendingsnemnda.
Vi er enige med Departementet i følgende forslag til endringer i utlendingsforskriften:
Vi mener i tillegg til de ovennevnte punktene at Departementets forslag mangler/ikke er godt nok, på følgende områder:
Det fremgår av merknader til § 14 i lovskissen at terskelen for å avholde behandlingsmøte etter en slik bestemmelse skal være lav i saker om beskyttelse, utvisning og tilbakekall av tillatelser. Bestemmelsen vil kreve muntlighet i markert flere tilfeller enn det som praktiseres i dag. Det ligger i forslaget at spørsmålet om å avholde muntlig møte ikke skal være knyttet til om saken behandles i nemndmøte, som etter dagens regler (utlendingsloven § 78) igjen er knyttet til om saken reiser vesentlige tvilsspørsmål. Forslaget vil kreve at det foretas en mer åpen vurdering av om saksbehandlingen skal inneholde innslag av muntlighet, der blant annet sakens betydning for klager skal tas i betraktning. Til gjengjeld skal det kunne holdes korte, muntlige møter som utelukkende tar opp de spørsmålene som begrunner muntlighet. Møtet skal videre kunne avholdes på ethvert stadium av saksbehandlingen, og ikke nødvendigvis være et avsluttende element.
Ny § 16-9 nytt annet ledd skal lyde: En sak skal behandles i nemndmøte dersom domstolen har avsagt en dom som kjenner Utlendingsnemndas vedtak ugyldig, med mindre nemndleder omgjør vedtaket eller andre særlige grunner tilsier at saken avgjøres uten nemndmøtebehandling. Det samme gjelder etter en prejudisiell avgjørelse som tilsier at Utlendingsnemndas vedtak er ugyldig, eller etter kritikk fra Sivilombudsmannen knyttet til forhold som kan ha betydning for utfallet av vedtaket. Tilsvarende gjelder også i sak om utvisning dersom utlendingen har barn med fast bopel i Norge, og utvisning vurderes i tilknytning til at utlendingen har fått vedtak om tilbakekall av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 26.
Her er utgangspunktet godt, men det skjønnsmessige unntaket «andre særlige grunner tilsier at saken avgjøres uten nemndmøtebehandling» er alt for vidt utformet. Det overlater igjen makt til den enkelte nemndleder til å utøve et skjønn som ikke kan overprøves, med risiko for at forvaltningspraksis kan utvikle seg i en uheldig og vilkårlig retning avhengig av den enkelte nemndleder. Dette vil uansett dreie seg om et begrenset antall saker.