Line Sommerfeldt (Fastlege)

Det sies at dette skal avlaste fastlegeordningen, men legene som skal jobbe i denne ordningen, ville også kunne ha jobbet i den eksisterende fastlegeordningen og på de eksisterende legevaktene. Jeg tror dette er bedre bruk av disse helsepersonellressursene.

Min erfaring er også at mengden «enkle problemstillinger» som det haster å få løst og som egner seg for digitale konsultasjoner ikke er så stor. Jeg tror mange vil ta kontakt med både problemstillinger som ikke haster, som egentlig ikke trenger noen legevurdering og problemstillinger som er for kompliserte og egentlig trenger en fysisk time. Noen eksempler på problemstillinger som trolig kan egne seg er akutt urinveisinfeksjon og akutt øyebetennelse. Symptomene er lette å kjenne igjen, behandlingen er standardisert, pasienten er plaget og trenger ganske rask hjelp og det er som regel ikke behov for utdypende kjennskap til tidligere sykehistorie. Imidlertid har jeg inntrykk av at selv disse enkle problemstillingene ikke helt sjelden feilvurderes på digitale konsultasjoner. Jeg har møtt mange pasienter som har fått antibiotika av digital lege gjennom helseforsikring, men ikke har blitt bra fordi det viser seg at de egentlig har en annen tilstand som feiltolkes som en enklere tilstand med en enkel behandling. Milde luftveisinfeksjoner hos barn og voksne er et annet eksempel på en typisk problemstilling som tas opp på digital konsultasjon. Det fungerer å gi beroligende råd, men de ville jo også blitt friske uten denne digitale legekonsultasjonen. En del ganger er det vanskelig å avklare alvorlighetsgraden av en luftveisinfeksjon uten å gjøre fysisk undersøkelse og eventuelt ta laboratorieprøver og da vil videokonsultasjonen komme i tillegg til en fysisk konsultasjon og ikke føre til noen avlastning for det eksisterende helsesystemet. Hvis pasienten i stedet ringer legevakten og får beroligende råd av sykepleier på telefonsentralen der, løses problemet uten involvering av lege og legene avlastes. NAV krever i utgangspunktet oppmøte for sykemelding, noe jeg tenker er helt riktig, så dette vil ikke kunne løses av de digitale legene med mindre de sykemelder helt kortvarig og ber pasienten oppsøke fastlegen for videre sykemelding. Jeg har altså problemer med å se for meg at det vil ha så stor helsegevinst å tilby akutte videokonsultasjoner til befolkningen.

Jeg tror altså løsningen som lanseres med kommunale digitale konsultasjoner vil føre til at man totalt sett utfører flere konsultasjoner for å løse de samme problemstillingene som i dag løses av fastlegene og legevaktene. Det vil bli mer såkalt «low value care».

For å illustrere dette vises det her hva det vil koste i ekstra utgifter til refusjoner fra Helfo dersom nettlegene fører til at hele befolkningen totalt sett har en konsultasjon ekstra i året og at konsultasjonen er på inntil 20 minutter hos en lege som ikke er spesialist i allmennmedisin. Det antas at 30% av disse ekstra konsultasjonene dekkes 100% av det offentlige fordi pasienten er under 16 år, er gravid, har en smittefarlig sykdom, har fått frikort eller på annen måte er fritatt fra egenandel og at pasienter betaler egenandel ved 70% av konsultasjonene. Kostandene blir da som følger:

Refusjon per konsultasjon for pasienter som betaler egenandel: 13 kr

Refusjon per konsultasjon for pasienter som ikke betaler egenandel: 192 kr.

Kostnad totalt for én ekstra digital konsultasjon per person:

70% som betaler egenandel: Kr 13 x 0,7 x 5 600 000 = kr 50 960 000

30% som ikke betaler egenandel: Kr 192 x 0,3 x 5 600 000 = kr 322 560 000

I tillegg kommer kostnader til organisering og drift av ordningen.

Jeg mener også det er sannsynlig at ordningen kan føre til flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten og flere henvisninger til billeddiagnostikk.

Jeg mener dagens helsevesen ikke har en stor mangel på mulighet til å få kontakt med helsevesenet når man blir akutt syk. Fastlegene har øyeblikkelig hjelp-timer. AMK-sentralene og legevaktene er bemannet døgnet rundt. Der man ved undersøkelser ser at befolkningen mangler gode nok tjenester for den aller første kontakten med helsevesenet, bør heller de eksisterende tjenestene (legevakt, amk og fastlegeordningen) styrkes enn å opprette en ny tjeneste i førstelinjen. Som fastlege er jeg langt mer bekymret for en presset spesialisthelsetjeneste med lange ventetider og hvor leger slutter å jobbe fordi arbeidspresset er for stort. Det er mye mer belastende for mine pasienter at de må vente lenge på vurderinger i spesialisthelsetjenesten eller ikke får den hjelpen de føler de trenger for psykiske lidelser i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten enn at de ikke får kontakt med førstelinjetjenesten.

Jeg mener dette forslaget bør stoppes før det prøves ut. Hvis man velger å prøve det ut, er det veldig viktig at det evalueres godt og at alle kostnader og ressursbruk det fører til inkludert ringvirkninger ellers i helsevesenet kartlegges. Jeg forstår at befolkningen kan ønske seg videotime uten ventetid, men jeg tror ikke det er riktig at det offentlige skal prioritere å imøtekomme dette. Vi har hverken ubegrenset med helsepersonell eller økonomiske ressurser. Det er viktig å prioritere å bruke ressursene der de gir mest gevinst. Å opprette ny enhet i førstelinjetjenesten i tillegg til legevakt og fastlege for å gi digitale konsultasjoner akutt til alle som vil ha det, mener jeg ikke er et behov som bør prioriteres.

Hilsen Line Sommerfeldt

Spesialist i allmennmedisin

Fastlege ved Sandvika Legesenter