Revisorforeningen

Revisorforeningen støtter en ny gebyrstruktur i Brønnøysundregistrene som skal sikre at gebyrinntektene ikke overstiger kostnaden ved å produsere og levere de ulike tjenestene. Riktig kostnadsfordeling mellom registrene er en forutsetning for dette.

Det er et skritt i riktig retning at overprisingen av enkelte gebyrer reduseres. Overprising, dvs. at gebyrinntektene overstiger kostnadene med tjenesten, er en skjult form for skattlegging. Dette er i strid med retningslinjene i Finansdepartementets rundskriv om gebyrfinansiering, men følger for Brønnøysundregistrenes del av Stortingets vedtak om gebyrinntekter. Vi er skuffet over at ikke Regjeringen tydeligere signaliserer at den nå vil ha slutt på skjult beskatning gjennom overprisede gebyrer på Brønnøysundregistrenes tjenester.

Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering i rundskriv R-2015-112. Gebyrsatsene skal fastsettes på grunnlag av en identifisering og detaljert oversikt over hva det koster å produsere og levere den enkelte tjeneste. I høringsnotatet er det opplyst at gebyrberegningen må baseres på noe skjønn, men dette må uansett bygge på spesifiserte opplysninger om grunnlaget for fastsettingen av de enkelte gebyrene. Vi savner et bedre grunnlag i denne saken.

Vi etterlyser en konkret vurdering og kostnadsberegning av det enkelte gebyr. Det er eksempelvis vist til at det for 2022 er en overprising på om lag 105 millioner og at størstedelen er knyttet til gebyrene i Løsøreregisteret. Det fremgår videre at førstegangsregistrering i Foretaksregisteret er høyere enn de faktiske kostnadene. Det samme gjelder for Ektepaktregisteret. Det følger også at gebyrer knyttet til disse registrene er redusert. Beregningen og beskrivelsen av dagens gebyrstruktur er imidlertid for generell og overordnet til at vi kan gjøre en konkret vurdering av om de foreslåtte gebyrsatser er i tråd med prinsippene i rundskrivet.

For innsendte årsregnskap er det for 2020, er det beregnet at et årlig gebyr på om lag 160 kroner vil dekke kostnaden for Regnskapsregisteret. Som begrunnelse for at innsending fortsatt skal være gebyrfri og fortsatt dekkes i forbindelse med registrering i Foretaksregisteret, vises det til at innføring av et årlig gebyr vil gi høye administrative kostnader for Brønnøysundregistrene. Revisorforeningen er enig i at det ikke innføres eller videreføres gebyrer når kostnadene med å administrere gebyret overstiger gebyrinntektene. Gebyr på innsending av årsregnskap og mellombalanser gir i tillegg risiko for at færre regnskaper sendes inn eller at de sendes inn senere. Vi støtter derfor forslaget.

Vi viser til det som er sagt ovenfor og i høringsnotatet om kostnader til administrasjon av gebyrene og at disse for enkelte tjenester kan bli høyere enn gebyrinntektene. For oss er det vanskelig å forstå at det ikke er mulig å samordne administrasjonen av de ulike gebyrene i Brønnøysundregistrene på en slik måte at marginalkostnaden ved en ny gebyrordning kan holdes veldig lav. Dette gir etter vårt syn grunnlag for å se nærmere på om gebyradministrasjonen i Brønnøysundregistrene er så effektiv som den burde være.

Det er i utgangspunktet uheldig at kostnadene ved en tjeneste dekkes ved gebyrer på andre tjenester. Dette bør i tilfelle begrunnes i særlige hensyn og hjemles særskilt. Det kan f.eks. være at de nevnte negative konsekvensene for regnskapsbrukerne av gebyr på innsending av årsregnskap, kan forsvare at kostnadene dekkes med gebyr på foretaksregistrering.

Det er ulike satser på gebyrer om innsending skjer på papir eller elektronisk. I forslaget er differensieringen videreført. Vi legger til grunn at innsending på papir må forutsette manuell behandling og dermed en større kostnad. Det er i høringen ikke gitt noen nærmere forklaring på differensieringen eller hvilke vurderinger som er lagt til grunn for fastsetting av de ulike gebyrene.

Vi reiser spørsmål om kostnader for innsending på papir i tilstrekkelig grad er hensyntatt i forslaget. Vi ville forventet en betydelig større forskjell på kostnadene ved å administrere innsending på papir og elektronisk enn det de foreslåtte gebyrene tilsier.

Vi forutsetter at Brønnøysundregistrene har gode regnskapssystemer som sikrer at kostnader registreres på det registeret og den tjenesten som kostnadene gjelder. Det står i høringsnotatet at det kan være vanskelig å finne en objektiv, korrekt fordeling av faste kostnader. Det er uansett viktig at fordelingen gjøres etter forhåndsdefinerte prinsipper.

Revisorforeningen har ved flere anledninger bedt om at Brønnøysundregistrenes regnskap utarbeides på en måte hvor kostnadene ved de ulike aktivitetene synliggjøres i regnskapet. Utarbeidelse av regnskap skal skje på en måte som gir brukergruppene de opplysninger som er nyttige og som kan bidra til at brukerne gjør fornuftig bruk av opplysningene. Dagens regnskap oppfyller ikke et slikt formål. Vi gjentar behovet for en slik endring av regnskapet og bidrar gjerne i en slik prosess.

Revisorforeningen mener at Brønnøysundregistrene må utarbeide relevant og pålitelig kostnadsrapportering for hvert register og hver tjeneste som grunnlag for fastsetting av gebyrsatsene. Informasjonen må spesifiseres i henhold til Finansdepartementets rundskriv om gebyrfinansiering. Denne kostnadsrapporteringen må gjøres offentlig tilgjengelig slik at også andre enn de ansvarlige myndighetene kan vurdere pengebruken og kostnadsfordelingen i Brønnøysundregistrene.

Revisorforeningen mener at forhåndsdefinerte prinsipper for fordeling av faste kostnader i Brønnøysundregistrene bør offentliggjøres.