Næringsvirksomhet i stiftelser
Departementet vil beholde skillet mellom næringsdrivende og alminnelige stiftelser, men foreslår at stiftelser skal pålegges å drive eventuell næringsvirksomhet i egne rettssubjekter, typisk datterselskaper (AS). Lovforslaget skiller ikke mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser og vi legger derfor til grunn at regelen skal gjelde for alle stiftelser.
Det anføres en rekke grunner til at det kan være fornuftig for en stiftelse å drive eventuell næringsvirksomhet i datterselskap. På generelt grunnlag mener vi stiftelser selv bør kunne velge den organiseringen de finner mest hensiktsmessig. Det er uklart hvilke problemer departementet mener man vil løse ved å pålegge stiftelser å drive virksomheten i datterselskaper og ikke i selve stiftelsen. Det vises til at tilsynet med stiftelsen kan bli enklere og at eventuell skatteplikt er lettere å fastslå i et eget selskap Vi kan ikke se at det er begrunnet at dagens ordning innebærer noe vesentlig problem i praksis. På den bakgrunn går vi mot forslaget.
En rekke ideelle stiftelser driver noe virksomhet i form av f.eks. delvis utleie av fast eiendom som ellers drives i stiftelsens ideelle virksomhet. Slik virksomhet er skattepliktig forutsatt at beløpsgrensen i skatteloven § 2-32 annet ledd er oppfylt. Forslaget etterlater tvil om det også i slike tilfeller må etableres et datterselskap.
Vi er enig i at næringsvurderingen bør knyttes opp til det skattemessige virksomhetsbegrepet og at det ikke er hensiktsmessig å ha et eget næringsbegrep etter stiftelsesloven.
Det anføres en rekke grunner til at det kan være fornuftig for en stiftelse å drive eventuell næringsvirksomhet i datterselskap. På generelt grunnlag mener vi stiftelser selv bør kunne velge den organiseringen de finner mest hensiktsmessig. Det er uklart hvilke problemer departementet mener man vil løse ved å pålegge stiftelser å drive virksomheten i datterselskaper og ikke i selve stiftelsen. Det vises til at tilsynet med stiftelsen kan bli enklere og at eventuell skatteplikt er lettere å fastslå i et eget selskap Vi kan ikke se at det er begrunnet at dagens ordning innebærer noe vesentlig problem i praksis. På den bakgrunn går vi mot forslaget.
En rekke ideelle stiftelser driver noe virksomhet i form av f.eks. delvis utleie av fast eiendom som ellers drives i stiftelsens ideelle virksomhet. Slik virksomhet er skattepliktig forutsatt at beløpsgrensen i skatteloven § 2-32 annet ledd er oppfylt. Forslaget etterlater tvil om det også i slike tilfeller må etableres et datterselskap.
Vi er enig i at næringsvurderingen bør knyttes opp til det skattemessige virksomhetsbegrepet og at det ikke er hensiktsmessig å ha et eget næringsbegrep etter stiftelsesloven.
Elektronisk opprettelse av stiftelser og elektroniske meldinger
Vi støtter forslaget om at stiftelser skal kunne opprettes elektronisk, at alle signaturer skal være elektroniske og at alle meldinger som sendes inn til Stiftelsestilsynet skal sendes inn elektronisk. Dette vil være besparende både for stiftelsen selv og for myndighetene. I og med at elektroniske verktøy er blitt allemannseie har vi heller ikke motforestillinger mot at dette blir obligatorisk.
Foretaksnavn
Vi støtter forslaget om at foretaksnavnet til alle stiftelser enten skal inneholde ordet «stiftelse» eller forkortelsen «STI» og at dette også får virkning for eksisterende stiftelser. En slik angivelse gir klarhet for medkontrahenter og andre tredjeparter.
Rapportering av regnskapsopplysninger
Departementet foreslår at det innføres noen særregler i stiftelsesloven for rapportering av regnskapstall mv. for stiftelser etter at det er lempet på notekravene for små foretak og kravet til årsberetning har bortfalt. Stiftelser forvalter store verdier, men har ikke eiere og styret er det øverste organ. Vi er enig i at hensynet til stiftelsesformens tillit og legitimitet innebærer at det bør innføres enkelte særkrav til rapportering for bl.a. utdelinger, transaksjoner med nærstående og honorar til styre og daglig leder. Dette er opplysninger som bør være offentlig tilgjengelig og det er naturlig at denne særreguleringen bør inntas i stiftelsesloven. Departements forslag synes vel begrunnet.
Små stiftelser
Revisjonsplikten er helt avgjørende for tilliten til stiftelsesformen. En uthuling av revisjonsplikten for enkelte stiftelser vil kunne få uønskede konsekvenser for troverdigheten til stiftelsesformen. Vi vil derfor advare mot forslaget om Stiftelsestilsynet kan dispensere fra kravet til revisjon i tilfeller der avkastningen ikke dekker stiftelsens kostnader.
Løsningen i slike tilfeller må være å oppfordre stiftelsen til omdanning, enten ved å slå den sammen med andre stiftelser eller ved å oppløse stiftelsen og dele ut alle midlene innenfor formålet. Også i gjeldende stiftelseslov er det regler som gir adgang til omdanning i slike tilfeller, jf. § 46 første ledd bokstav a, men mye kan tyde på at regelen er lite kjent eller andre grunner brukes for lite.
Stiftelsesformen er lite egnet når kostnadene til administrasjon og tilsyn overstiger avkastningen. Vi støtter derfor forslaget om at pengeutdelende stiftelser må ha en grunnkapital på minst 500 000 kroner. Slik vi forstår forslaget skal dette også gjelde eksisterende stiftelser.
Stiftelsen kan overføre fra annen egenkapital til grunnkapital. Er ikke dette mulig foreslås det i høringsnotatet å gi en noe utvidet adgang til omdanning. I og med at slike stiftelser også etter gjeldende stiftelseslov § 46 kan omdannes når stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, tror vi forslaget vil få begrenset praktisk betydning. Dette må i tilfelle kombineres med andre lempinger i adgangen eller plikten til omdanning eller lettelser i saksbehandlingen. Revisorforeningen støtter regler som i større grad åpner for å slå sammen mindre stiftelser med likeartet formål.
Løsningen i slike tilfeller må være å oppfordre stiftelsen til omdanning, enten ved å slå den sammen med andre stiftelser eller ved å oppløse stiftelsen og dele ut alle midlene innenfor formålet. Også i gjeldende stiftelseslov er det regler som gir adgang til omdanning i slike tilfeller, jf. § 46 første ledd bokstav a, men mye kan tyde på at regelen er lite kjent eller andre grunner brukes for lite.
Stiftelsesformen er lite egnet når kostnadene til administrasjon og tilsyn overstiger avkastningen. Vi støtter derfor forslaget om at pengeutdelende stiftelser må ha en grunnkapital på minst 500 000 kroner. Slik vi forstår forslaget skal dette også gjelde eksisterende stiftelser.
Stiftelsen kan overføre fra annen egenkapital til grunnkapital. Er ikke dette mulig foreslås det i høringsnotatet å gi en noe utvidet adgang til omdanning. I og med at slike stiftelser også etter gjeldende stiftelseslov § 46 kan omdannes når stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, tror vi forslaget vil få begrenset praktisk betydning. Dette må i tilfelle kombineres med andre lempinger i adgangen eller plikten til omdanning eller lettelser i saksbehandlingen. Revisorforeningen støtter regler som i større grad åpner for å slå sammen mindre stiftelser med likeartet formål.