Dato: 13.08.2021 Vi viser til departementets brev av 4. juni 2021 med forlenget høringsfrist til 13. august når det gjelder forslaget til nye regler om stiftelser. Regjeringens uttalte politikk er « bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser» (fra Sundvolden-erklæringen) og «at regelverket på stiftelsesfeltet i størst mulig grad bidrar til å fremme stiftelsesformen» (fra Statsbudsjettet 2015). Som oppfølging nedsatte regjeringen i februar 2016 et ekspertutvalg for å gå gjennom stiftelsesloven. Utvalget fikk kort frist, og leverte sin innstilling til ny stiftelseslov allerede i oktober samme år (NOU 2016:21). Den etterfølgende høringsrunden viste gjennomgående stor støtte til utvalgets forslag. En nær samstemt stiftelsessektor imøteser en modernisering av stiftelsesloven. Likevel ble det stille etter at høringsrunden var avsluttet i januar 2017. Spenningen var derfor stor da det i mai 2021 endelig kom et høringsdokument fra Næringsdepartementet om forslag til endringer i stiftelsesloven. Skuffelsen var desto større da vi leste innholdet. Dette var ingen oppfølging av stiftelseslovutvalgets forslag eller et forsøk på en helhetlig gjennomgang av stiftelsesloven. Derimot var det en løst sammensatt samling enkeltforslag. Noen få av dem er gode, men de fleste er det ikke – og hovedgrepet er både uforståelig og i strid med stiftelseslovutvalgets konklusjoner. Stiftelseslovutvalget foreslo å fjerne lovens skille mellom næringsdrivende stiftelser og andre stiftelser. Skillet har liten praktisk betydning. Det viktige spørsmålet er om stiftelsen er skattepliktig eller ikke, og det defineres etter skatteloven – ikke ut fra registreringen i stiftelsesloven. Departementet foreslår derimot å forby næringsvirksomhet i stiftelser, nærmere bestemt ved å pålegge stiftelser å organisere næringsvirksomhet i egne aksjeselskaper. Nå kan det være gode grunner til å organisere stiftelsers næringsvirksomhet i datterselskaper. Svært mange gjør det, inkludert de stiftelsene jeg selv er involvert i. Sparebankstiftelsen DNB har Sentralen som eget datterselskap, mens Amediastiftelsen er eier av mediekonsernet Amedia AS. Forslaget vil dermed ikke ha nevneverdige konsekvenser for oss. Men forslaget vil medføre praktiske og økonomiske ulemper for de som i dag enten bruker stiftelsesformen som overbygning for ren næringsvirksomhet eller som driver næringsvirksomhet som del av finansieringen av sin øvrige virksomhet. Det siste vil for eksempel kunne gjelde museer som driver butikk eller kafeteria som del av sitt tilbud til publikum. Departementets forslag fremstår som en løsning uten at det egentlig foreligger noe problem. I tillegg vitner det om manglende forståelse og respekt for stiftelser som organisasjonsform. Høringsforslaget kan med fordel legges i departementets skuff – og der kan det bli liggende. I stedet kan man fra den samme skuffen hente frem NOU 2016:21 og legge dette lovforslaget frem for Stortinget. Dermed kan Norge og stiftelsessektoren få den etterlengtede oppdateringen av stiftelsesloven. Denne regjeringen kan fortsatt rekke det. For øvrig viser Sparebankstiftelsen DNB til mer detaljerte høringsuttalelser fra Stiftelsesforeningen og Sparebankforeningen, og gir vår tilslutning til disse. Oslo, 13. august 2021 Sparebankstiftelsen DNB Andre Støylen direktør Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
