Til Finansdepartementet
Høringssvar: Forslag om endringer i grunnrenteskatten for å håndtere samvirkning med selskapsskatten
Det vises til høringsbrev av 11. mai 2021 om forslag om endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten. Samfunnsbedriftene Energi ønsker å benytte anledningen til å komme med noen kommentarer i forbindelse med denne høringen.
Samfunnsbedriftene Energi er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for om lag 150 energiselskap, herunder en betydelig andel vannkraftprodusenter. De aller fleste vil bli berørt av endringene som foreslås i høringen.
Samfunnsbedriftene Energi støtter departementets forslag om at samvirkningen løses ved en sekvensiell modell slik den er beskrevet i høringsnotatet.
I høringsnotatet presenteres to alternative modeller som løsning på håndteringen av samvirkningen mellom grunnrenteskatten og selskapsskatten. I den sekvensielle modellen fradragsføres grunnrenterelatert selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatten. For at marginalskattesatsen skal forbli uendret øker grunnrenteskatten i dette alternativet til 47,4 %.
I det andre alternativet beregnes skattene parallelt som tilsvarende slik reglene var frem til og med 2020 og hvor tillegget i friinntekten gjeninnføres for investeringer etter 2020.
Finansdepartementet foreslår den sekvensielle modellen både for nye og historiske investeringer siden den ivaretar samvirkningen på en treffsikker og praktisk gjennomførbar måte. Videre pekes det på at denne modellen også løser problemet for selskaper med usikker skatteposisjon samtidig som det er den foretrukne løsningen administrativt sett.
Samfunnsbedriftene Energi deler departementets vurdering av at en sekvensiell modell felles for historiske og nye investeringer er å foretrekke.
Samfunnsbedriftene Energi mener ordlyden i lovteksten kan forbedres for å tydeliggjøre hvordan grunnrenterelatert selskapsskatt skal fastsettes, men lar det være en oppgave for departementet.
Samfunnsbedriftene Energi er kjent med at en rekke vertskommuner for vannkraftanlegg er bekymret for hvordan de foreslåtte endringene vil slå ut i beregningen av eiendomsskatt. I høringsnotatet er problemstillingen nevnt, men i relativt generelle vendinger. Selv om det konkluderes med at endringene har relativt liten betydning, etterlates det en betydelig usikkerhet i form av hvilken betydning maksimumsgrensen for beregning av eiendomsskatt har. Vi er opptatt av at all kraftproduksjon skal ha stabile rammer og et godt forhold til vertskommunene og mener det ville vært gunstig å være klarere på dette området.
Avslutningsvis vil vi også nevne at Samfunnsbedriftene Energi er positive til den generelle omleggingen av grunnrenteskatten til å bli en kontantstrømskatt. Men i en periode hvor verden higer etter mer fornybar energi ser vi det som paradoksalt at grunnrenteskatten har blitt en ekstra skatt på energi fra vannkraft, uavhengig av om produsenten oppnår ekstra fortjeneste i form av grunnrente.
Direktør, Samfunnsberiftene enegi
Høringssvar: Forslag om endringer i grunnrenteskatten for å håndtere samvirkning med selskapsskatten
Det vises til høringsbrev av 11. mai 2021 om forslag om endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten. Samfunnsbedriftene Energi ønsker å benytte anledningen til å komme med noen kommentarer i forbindelse med denne høringen.
Samfunnsbedriftene Energi er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for om lag 150 energiselskap, herunder en betydelig andel vannkraftprodusenter. De aller fleste vil bli berørt av endringene som foreslås i høringen.
Samfunnsbedriftene Energi støtter departementets forslag om at samvirkningen løses ved en sekvensiell modell slik den er beskrevet i høringsnotatet.
I høringsnotatet presenteres to alternative modeller som løsning på håndteringen av samvirkningen mellom grunnrenteskatten og selskapsskatten. I den sekvensielle modellen fradragsføres grunnrenterelatert selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatten. For at marginalskattesatsen skal forbli uendret øker grunnrenteskatten i dette alternativet til 47,4 %.
I det andre alternativet beregnes skattene parallelt som tilsvarende slik reglene var frem til og med 2020 og hvor tillegget i friinntekten gjeninnføres for investeringer etter 2020.
Finansdepartementet foreslår den sekvensielle modellen både for nye og historiske investeringer siden den ivaretar samvirkningen på en treffsikker og praktisk gjennomførbar måte. Videre pekes det på at denne modellen også løser problemet for selskaper med usikker skatteposisjon samtidig som det er den foretrukne løsningen administrativt sett.
Samfunnsbedriftene Energi deler departementets vurdering av at en sekvensiell modell felles for historiske og nye investeringer er å foretrekke.
Samfunnsbedriftene Energi mener ordlyden i lovteksten kan forbedres for å tydeliggjøre hvordan grunnrenterelatert selskapsskatt skal fastsettes, men lar det være en oppgave for departementet.
Samfunnsbedriftene Energi er kjent med at en rekke vertskommuner for vannkraftanlegg er bekymret for hvordan de foreslåtte endringene vil slå ut i beregningen av eiendomsskatt. I høringsnotatet er problemstillingen nevnt, men i relativt generelle vendinger. Selv om det konkluderes med at endringene har relativt liten betydning, etterlates det en betydelig usikkerhet i form av hvilken betydning maksimumsgrensen for beregning av eiendomsskatt har. Vi er opptatt av at all kraftproduksjon skal ha stabile rammer og et godt forhold til vertskommunene og mener det ville vært gunstig å være klarere på dette området.
Avslutningsvis vil vi også nevne at Samfunnsbedriftene Energi er positive til den generelle omleggingen av grunnrenteskatten til å bli en kontantstrømskatt. Men i en periode hvor verden higer etter mer fornybar energi ser vi det som paradoksalt at grunnrenteskatten har blitt en ekstra skatt på energi fra vannkraft, uavhengig av om produsenten oppnår ekstra fortjeneste i form av grunnrente.
Direktør, Samfunnsberiftene enegi