Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund har følende kommentarer til forskriften:

Innføringen av denne forsøksordningen bærer preg av å være et hastverksarbeid, der det også er veldig kort tidsfrist for inngivelse av høringssvar. Det er ikke så lett å forstå at en sak som dette haster veldig.

PFF mener det er problematisk at det innføres en konsultasjonsordning for innbyggerne som skal fungere parallelt med dagens fastlegeordning og legevaktordningen i kommunene, uten at denne tjenesten har tilgang til pasientens helse-historikk, og uten at det er mulighet for å undersøke pasienten fysisk eller ved hjelp av laboratorieprøver i klinikken. Med et slikt utgangspunkt mener PFF at det vil være svært begrenset hvilke helseplager en slik tjeneste skal kunne håndtere på en betryggende måte.

En forutsetning for at en pasient skal kunne benytte seg av denne tjenesten er at vedkommende har «digital kompetanse». Dette ekskluderer mange eldre pasienter som er en gruppe som har et forholdsvis stort behov for konsultasjoner. Samtidig ekskluderer det pasienter som har problemer med å uttrykke seg muntlig (afasi og andre nevrologiske eller mentale forstyrrelser).

Nettlegetjenesten vil dermed «skumme» vekk de enklere pasientkasus, slik at fastlegene blir sittende igjen med de «tyngre» pasientene.

Det er i dag problematisk å rekruttere fastleger til ledige hjemler i mange kommuner. En ny og lettere tilgjengelig stillingskategori for leger vil forsterke dette problemet, spesielt siden en nettlege ikke trenger å ha bosted i nærheten av den kommunen vedkommende praktiserer sin nettlege-tjeneste. Dette vil ytterligere vanskeliggjøre rekrutteringen til fastlegestillinger.

Det må antas at mange konsultasjoner hos en nettlege fil dreie seg om problematikk knyttet til muskel- og skjelett systemet. Denne pasientkategorien henvises ofte til oppfølging og videre behandling hos fysioterapeut. I en del tilfeller er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid mellom fysioterapeut og lege i slike behandlingsopplegg, noe som vil være vanskelig å få til med en nettlege gjennom et behandlingsforløp. Denne typen sykdommer utgjør en betydelig andel av konsultasjonene hos en lege. Ellers stiller PFF seg spørrende til hvordan videre samarbeid mellom pasient, fastlege, spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester skal organiseres når en pasient i utgangspunktet har konsultert en nettlege som har henvist pasienten videre til et annet tjenestenivå. Den foreslåtte nettlegeordningen vil utvilsomt føre til mye dobbeltarbeid og unødvendig «opphentingsarbeid» etter at en pasient har hatt en nettlege-konsultasjon og henvises videre. Dette vil også kunne genereres en del tids- og resurskrevende problemstillinger om nettlege og fastlege ikke er samstemte i de vurderingene som foretas av den ene eller den andre legen. Dette vil kunne føre til utrygghet hos pasientene og økt behov for tidsbruk. Det er også en fare for at pasienter til en viss grad vil benytte seg av nettlegetjenesten som en «second opinion» for å «etterprøve» fastlegens vurderinger.

Fastlegene kan i dag benytte digitale konsultasjoner i sin praksis der dette er hensiktsmessig. Dette er langt å foretrekke, siden fastlegen i forveien har godt kjennskap til pasienten, og dermed har en bedre forutsetning for å vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre en digital konsultasjon fremfor en fysisk konsultasjon. Spesielt som oppfølging etter en fysisk konsultasjon er det hensiktsmessig med oppfølging digitalt for å avklare virkningen av de tiltakene som er gjort, eventuelt justere eller endre behadnlingen. Fra myndighetenes side bør det stimuleres til økt bruk av slike ordninger for å redusere tidsbruk for både fastleger og pasienter der forutsetningene ligger til rette for dette.

Det må antas at forslaget om nettlege er ment å skulle avhjelpe kapasitetsproblemer i fastlegeordningen. PFF mener at det vil være en bedre løsning å styrke fastlegetjenesten med de ressursene som tenkes anvendt til denne forsøksordningen, både i form av personell og tekniske løsninger via eksempelvis Helsenorge.

Mange pasientkonsultasjoner hos fastlegene dreier seg om problematikk knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Denne typen helseproblemer behandles som hovedregel fysioterapeut, som pasienten henvises til av legen. Imidlertid er det også lang ventetid for time hos fysioterapeut som har driftsavtale eller som er ansatt i en kommune, og dermed kan utløse pasientens rettigheter for refusjon og egenandelstak. En kapasitetsøkning av den kommunale fysioterapitjenesten vil medføre en avlastning av legetjenesten, da pasienten ikke vil bli gående å vente så lenge på time, og dermed i mange tilfeller i denne perioden vil trenge flere legetimer. Videre vil det være til avlastning av legetjenesten om fysioterapeuter generelt gis mulighet for å erverve kompetanse til å henvise til spesialisthelsetjenesten og til bildediagnostikk, og foreta slike henvisninger. Disse gjøres som hovedregel i dag av fastlegene etter henvendelse fra fysioterapeuten som har gjort det grunnleggende forarbeidet. Dette er tiltak som ikke har noen ekstra kostnader, men tvert imot vil virke tids, resurs- og kostnadsbesparende for både helsetjenesten og pasientene.

PFF anbefaler at midlene som er tenkt avsatt til denne ordningen brukes til å styrke eller avlaste fastlegeordningen innen allerede eksisterende rammer.

For styret i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Henning Jensen, generalsekretær