Dato: 26.07.2021 Høringsuttalelse - forslag til endring i sosialtjenesteloven § 51 a om bestemmelser ved allmenfarlig smittsom sykdom Stavanger kommune er enig i at det på sikt er behov for en gjennomgang av den midlertidige forskriftshjemmelen i sosialtjenesteloven § 51 a i forhold til om den gir godt nok grunnlag for å sikre rask utbetaling av stønad til livsopphold i en alvorlig smittesituasjon. Vi stiller spørsmål til om endringsforslaget burde avvente til det har vært gjort en god evaluering av hvordan den gjeldende midlertidige bestemmelsen har dekket behovene som har oppstått gjennom pandemisituasjonen i 2020 og 2021. Hvis forslaget går videre, støtter vi at det gis hjemmel til å innhente personopplysninger fra offentlige registre uten samtykke fra søkeren i en alvorlig situasjon. Vi støtter også hjemmel for helautomatisert saksbehandling i slike tilfeller. Hensynet til rask inntektssikring i en alvorlig situasjon oppveier for at dette bryter med gjeldende prinsipp om brukermedvirkning og med retten til en individuell vurdering i saksbehandlingen. Adgang til å kontrollere søknader mot personopplysninger som finnes i offentlige registre vil bidra til å sikre en forsvarlig kvalitet i sakene i tilfeller hvor det kan gjøres unntak fra en grundig behovsvurdering for å sikre nødvendige midler til livsopphold. Vi er enige i at det er kan oppstå behov for å gjøre unntak fra vanlig behovsvurdering i hastetilfeller i en alvorlig situasjon, og støtter forslaget om at denne bør være mer generell enn gjeldende fjerde ledd i § 51 a som bare kan benyttes for næringsdrivende og frilansere. Vi er i tvil om en hjemmel til å utbetale forskudd på sosialstønad etter faste statlige normer er nødvendig og hensiktsmessig. NAV-kontoret vil i så fall trenge ressurser til behandling av forskuddsaker som senere må behandles etter ordinære regler før det gis et endelig vedtak. Det er da fare for at vi får en større kø enn ønskelig på ordinære vedtak om stønad til livsopphold. I og med at det settes lavere krav til dokumentasjon, og også er foreslått en svært snever adgang til å kreve tilbake forskuddsutbetalinger hvis det kommer fram at mottakeren ikke er berettiget til å motta stønad, kan dette føre til økte utbetalinger på et svakt grunnlag. Statlige satser forutsettes å bli lave i pressområder med høye levekostnader, og vil da ikke bidra til å sikre reelt behov for livsopphold, mens det i andre deler av landet kan bli for høye beløp i forhold til vanlig utmåling etter lokale behov. Hvis forslaget om hjemmel for forskuddsutbetaling tas videre, bør kommunene sette satsene ut fra kjennskap til eget område. Hjemmel for å gjøre unntak fra bestemmelsen om refusjon i ytelser fra folketrygden ble vedtatt i mars 2020 og foreslås videreført. Refusjonskrav innebærer et ekstra saksbehandlingsbehov for både kommunen og den statlige avdelingen som utbetaler ytelser til brukeren, og vi ser at dette kan føre til unødige forsinkelser i en krevende tid. Imidlertid vil dette ha betydning for kommuneøkonomien, og det kan også innebære en betydelig forskjellsbehandling av stønadsmottakere i forhold til vanlig praksis. Med hilsen Eli Karin Fosse Trine Thomassen direktør helse og velferd saksbehandler Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
