Til Helse- og Omsorgsdepartementet
Fra Audiografforbundet
Høringsinnspill ang forslag til endring i lov om folketrygd § 5-10 og ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.
Da audiografer og audiopedagoger har overlappende kompetanse og arbeidsoppgaver, samt ideelt sett jobber tverrfaglig anser Audiografforbundet det som naturlig å inngi høringssvar ang dette forslaget. Audiopedagoger utgjør utvilsomt en svært viktig yrkesgruppe for hørselshemmede, og bør i større grad komme denne pasientgruppen til gode.
Overordnet ønsker Audiografforbundet å støtte endringen. Vi støtter også høringsinnspillet til Norsk Audiopedagogforening. Det tilsynelatende overordnede formålet; en forenkling og forbedring slik at brukerne får lettere tilgang til tjenestene, er hyggelig lesning. I tillegg merker vi oss en vært godt formulert linje; at Departementet vurderer det som viktig at logopeder og audiopedagoger kan bistå med sin kompetanse til undersøkelse og behandling av pasienter som blir henvist fra lege på grunn av sykdom, skade eller lyte. En filosofi om å fri seg ifra byråkratiske flaskehalser og la fagfolk utføre det faget de faktisk er utdannet til er noe vi ettertrykkelig støtter opp om.
Fra Audiografforbundet
Høringsinnspill ang forslag til endring i lov om folketrygd § 5-10 og ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.
Da audiografer og audiopedagoger har overlappende kompetanse og arbeidsoppgaver, samt ideelt sett jobber tverrfaglig anser Audiografforbundet det som naturlig å inngi høringssvar ang dette forslaget. Audiopedagoger utgjør utvilsomt en svært viktig yrkesgruppe for hørselshemmede, og bør i større grad komme denne pasientgruppen til gode.
Overordnet ønsker Audiografforbundet å støtte endringen. Vi støtter også høringsinnspillet til Norsk Audiopedagogforening. Det tilsynelatende overordnede formålet; en forenkling og forbedring slik at brukerne får lettere tilgang til tjenestene, er hyggelig lesning. I tillegg merker vi oss en vært godt formulert linje; at Departementet vurderer det som viktig at logopeder og audiopedagoger kan bistå med sin kompetanse til undersøkelse og behandling av pasienter som blir henvist fra lege på grunn av sykdom, skade eller lyte. En filosofi om å fri seg ifra byråkratiske flaskehalser og la fagfolk utføre det faget de faktisk er utdannet til er noe vi ettertrykkelig støtter opp om.
Behov for tverrfaglighet innen hørsel
Fra Audiografforbundets perspektiv det et absolutt behov for forenkling. Dagens pasientstrøm går i all hovedsak fra fastlege til spesialisthelsetjenesten med utredning ved ØNH-lege og rehabilitering ved audiograf. Om forskriften skal være framtidsrettet for hørselshemmede bør den i best mulig grad understøtte et strømlinjeformet helhetlig tilbud der både brukerne, leger og audiografer i større grad ser veien til privatpraktiserende audiopedagoger. Kort fortalt er det ønske med et åpenbart henvisningsgrunnlag for brukere med nedsatt hørsel som ikke oppnår sine målsettinger med tanke på en vellykket hørselsrehabilitering. Det å få en diagnose og høreapparater skaper ofte mentale prosesser det tar tid og fordøyde. Dette samt å skape en forståelse for hvordan ens svikt i hørselssystemet påvirker en selv og de rundt seg kan være tidkrevende og er i aller høyeste grad en pedagogisk prosess. Her trenger brukerne i større grad at audiopedagogene kompetanse blir tilgjengeliggjort. Audiografforbundet håper kommende formuleringer kan understøtte dette.
En utredning som understøtter det til dels enorme framtidige behovet finner man på Helsedirektoratets hjemmesider:
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede
En spekulasjon er at når samme utredningen ikke påpeker audiopedagogens viktige rolle innen hørselsrehabilitering eller vektlegge viktigheten av det tverrfaglige audiograf/audiopedagog kan kanskje dette reflektere hvordan forskrift og rundskriv ikke gjør dette til like selvfølgelig som faglitteraturen viser til.
En utredning som understøtter det til dels enorme framtidige behovet finner man på Helsedirektoratets hjemmesider:
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede
En spekulasjon er at når samme utredningen ikke påpeker audiopedagogens viktige rolle innen hørselsrehabilitering eller vektlegge viktigheten av det tverrfaglige audiograf/audiopedagog kan kanskje dette reflektere hvordan forskrift og rundskriv ikke gjør dette til like selvfølgelig som faglitteraturen viser til.
Merknad ang hyperacusis og tinnitus
Det faktum at brukere kan få refundert sine utgifter til hyperacusis, men ikke tinnitus, har siden opprettelse av dette vært en faglig underfundighet. Ikke sjeldent er det tinnitus som er den utløsende faktoren avhyperacusis. Videre skal behandlingen av hyperacusis fortrinnsvis gjøres før man starter behandlingen av tinnitus. Det er med andre ord altså underfundig at brukerne får dekket det ene, men ikke det andre. Audiopedagoger har i kraft av sin utdanning og videreutdanningen kompetanse på å behandle tinnitus, og vi håper departementet her tar på alvor nevnt filosofi om å la audiopedagoger bistå med sin kompetanse til undersøkelse og behandling av pasienter som blir henvist fra lege på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det understrekes at visse typer tinnitus bør utredes av spesialisthelsetjenesten, slik at her bør brukerne være grundig utredet.
Audiografforbundet er en del av Delta, og er således på høringslisten. Vi anmoder likevel om være en egen høringsinstants ved beslektede høringer. På forhånd takk.
Mvh Audiografforbundet ved styret
post@audiograf.no // 948 02 805
Audiografforbundet er en del av Delta, og er således på høringslisten. Vi anmoder likevel om være en egen høringsinstants ved beslektede høringer. På forhånd takk.
Mvh Audiografforbundet ved styret
post@audiograf.no // 948 02 805