Dato: 15.06.2021 Høringssvar fra Asker kommune – Sysselsettingsutvalgets rapporter NOU 2019: 7 og NOU 2021: 2 Det vises til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) brev datert 18.mars 2021 Sysselsettingsutvalget rapporter, NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring og NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Høringen ble behandlet i Asker kommune av Hovedutvalg for velferd 01.06.2021. Overordnet Asker kommuner anser at Sysselsettingsutvalget har gitt en overordnet og god analyse og drøfting av utviklingen i sysselsettingen og har anlagt en bred tilnærming med hensyn til tiltak for å møte utfordringene. Arbeidet som legges ned i kommunene er avgjørende for å løse sysselsettingsutfordringene. Kommunen har flere roller i dette; som arbeidsgiver, leverandør av velferdstjenester og som utdanningsmyndighet. Videre skaper kommunen rammer for fremtidig sysselsetting igjennom den bredere samfunnsplanleggingen hvor man blant annet legger til rette for inkluderende oppvekst- og nærmiljø, innbyggeres deltakelse og samarbeid med næringslivet. Asker kommune kommenterer videre de ulike tiltakene foreslått av Sysselsettingsutvalget med utgangspunkt i inndeling av forslagene fremsatt i NOU 2021: 2. Kap. 5 Deltid Asker kommune ser i likhet med utvalget at det er potensiale for å få flere heltidsstillinger. I kommunen jobbes det strategisk for en heltidskultur i organisasjonen. Dette skjer i samarbeid med tillitsvalgte, verneombud, ansatte og ledere. Kommunen erfarer at dette krever et langsiktig arbeid hvor en må jobbe med en bredt spekter av virkemidler, arbeidsmiljø og holdninger og hvor en piloterer og evaluerer underveis. Årsakene til bruken av, og ønske om deltidsarbeid er sammensatt. Kommunen støtter derfor at flere tiltak prøves ut og at disse er basert på forskning. For kommunen er deltid en utfordring med hensyn til målet om økt sysselsetting, men vel så viktig er betydningen for kvalitet og kompetanse i tjenestene og dermed tilbudet innbyggeren mottar. Kap. 6 Kompetanse og kvalifisering Asker kommune stiller seg bak forslaget om å flytte mer av ansvaret for den tette oppfølgingen over til NAV, men ser at dette vil kreve langt mer ressurser i kontorene enn man har i dag hvor porteføljene er store og med liten mulighet for å følge tett opp. Vi foreslår at det anbefales en ramme for hvor stor en portefølje kan være, for eksempel i oppfølging av personer med arbeidsavklaringspenger. Asker kommune er enig i satsningen på lønnstilskudd og opplæringstiltak da det er vist gjennom forskning at dette er tiltak som virker. Asker kommunen stiller seg bak utvalgets tiltak som skal øke gjennomføringen i videregående skole, gi økt tilgang på læreplasser og opprettholde lærekandidatordningen med en nasjonal retningslinje. Med dette støtter også kommunen Lied-utvalget sitt forslag om rett til å fullføre videregående skole. Utvalget påpeker at det behov for bedre finansieringsordninger for å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å investere i opplæring. I tillegg bør voksnes muligheter til å ta videregående opplæring styrkes. Asker kommune støtter forslagene. Kommunen erfarer at muligheten som åpnet seg under koronapandemien for kompetanseheving/utdanning mens man mottar dagpenger har vært veldig viktig. Denne ordningen bør videreutvikles. Utvalget påpeker at for at etter- og videreutdanning skal benyttes av norske virksomheter og arbeidstakere må tilbudet være tilstrekkelig relevant og fleksibelt. Asker kommune ser også at den livslange læringen er svært viktig, både for de som er i og som står utenfor arbeidslivet, og at det tilbudet som finnes må være relevant for arbeidsmarkedet. Kap. 7 Lettere innpass i arbeidslivet Asker kommune stiller seg bak utvalgets forslag om økt bruk av midlertidig lønnstilskudd som særlig rettes må utsatte grupper som har problemer med å få innpass i arbeidslivet. Lønnstilskudd oppleves som et godt virkemiddel for å få personer ut i jobb, og ordningen som eksisterer i dag med faste satser har gjort tiltaket enklere å sette i gang. Asker kommune ser også at kommunen som arbeidsgiver har et viktig inkluderingsansvar ved å gi personer mulighet til å prøve seg i jobb i kommunen. Utvalget foreslår at man bør vurdere å forsterke bruken av etablererstøtte. Asker kommune bemerker at dersom hele dagpengeperioden skal kunne inngå som en del av perioden med støtte til etablering må man også sørge for å følge opp etablerere som mottar støtte fra NAV. Dette for å sikre at prosjekt går som planlagt og at man ikke bruker opp tid man kunne ha brukt til å søke annet arbeid på en etablering som ikke går etter planen. Man må også sørge for at virksomheter som er rask oppe og går med god lønnsomhet ikke fortsetter å motta støtte fra NAV. Dette bør avgrenses. Vi vil ellers bemerke at dagens regelverk for dagpenger under etablering og for Arbeidsavklaringspenger under etablering ikke er harmonisert slik det beskrives i utredningen. Utvalget har forlag knyttet til bruk av tilrettelegging og hjelpemidler. Asker kommune ser viktigheten av at også arbeidsgivere som bidrar til inkludering følges godt opp av NAV. Kunnskap om hjelpemidler og god og rask tilgang på disse vil også være positivt. Vi ser at mentortilskudd og inkluderingstilskudd er beskrevet av utvalget som viktige virkemidler for inkludering. NAV Asker har, og kommer til å ha stort fokus spesielt på mentortilskudd da vi opplever dette som et svært godt virkemiddel som det er viktig at også arbeidsgiverne får god kjennskap til. Asker kommune etterlyser mer fokus på finansiering av lavterskeltiltak i samskaping med lokale aktører. I NAV sin tiltaksportefølje savnes tiltak for dem som står aller lengst unna arbeidslivet og trenger hjelp til å ta det første skrittet mot arbeid. Det kan for eksempel være unge som har falt ut av skolen og ikke har noen arbeidserfaring fra før, eller de som har hatt lange perioder uten arbeid, for eksempel på grunn av sykdom, langtidsledighet eller annen utenforskap. Mange av disse trenger en periode med livsmestring eller forberedelse til arbeidslivet før det er aktuelt å benytte de andre tiltaksordningene (selv tiltaket Arbeidsforberedende trening har for høy terskel for disse). Ofte kategoriseres situasjonen til å være en kommunal oppgave, og i noen tilfeller helsevesenets oppgave. Kommune/helse har som regel ikke noe arbeidsrettet tilbud til denne gruppen. Det finnes frivillige aktører i markedet som har tilbud som kan benyttes, men NAV har ikke noen hjemmel i tiltaksforskriften for å finansiere dette. Erfaringen hos NAV Asker etter forsøk med slike tiltak hos oss viser at det kan være kort vei fra det å stå langt fra arbeid til deltakelse, dersom slike tilbud finnes. Uten er det veldig vanskelig å få til bevegelse. Kap 8. Arbeidsmiljø og forebygging Asker kommune vil fremheve som særlig positivt at utvalget vektlegger arbeidsmiljøets betydning i et inkluderingsperspektiv. Når personer med redusert arbeidsevne og høyere sårbarhet skal inkluderes i arbeidslivet må det være en balanse i krav i jobben og arbeidsevne. Det må også være et støttende arbeidsmiljø for at disse skal stå i jobb. I den forbindelse er det avgjørende å ha god kjennskap til er persons utfordringer og hvordan møte disse på en best mulig måte. Asker kommune støtter at tiltak for å forebygge at personer faller varig ut av arbeid må forankres i arbeidslivet og iverksettes i samarbeid mellom partene og myndighetene. Både arbeidsgiver og arbeidstaker må ansvarliggjøres. Kap.9 Sykefravær, oppfølging og sykepenger Forslagene til utvalget skal forstås som en helhet for å hindre frafallet i arbeidslivet og bør ikke vurderes enkeltvis. Dette fremheves av utvalgets flertall. Asker kommune stiller seg bak forslaget om å fortsette arbeidet med en mer konsekvent og forutsigbar oppfølging av de sykemeldte. Videre er vi enig i at det er viktig med tidligere avklaring og gode kartlegginger også tidlig i et sykefravær. Vi stiller oss derfor positive til et økende fokus på tidlig innsats og økt bruk av arbeidsmarkedstiltak der dette er hensiktsmessig. Asker kommune vet at det jobbes med et profileringsverktøy for sykemeldte og at NAV derfor er godt i gang med digitale hjelpeverktøy for å identifisere sårbare grupper. Dette er vi positive til. Asker kommune ønsker også velkommen et mer sømløst system for samhandling på tvers mellom alle aktørene i et sykefravær. Asker kommune ser også behovet for mer systematisk kunnskap om sykefraværsoppfølgingen. Vi har bemerket oss at utvalget har skrevet følgende om sykemeldte og aktivitetskrav: «NAV bruker betydelige ressurser på tiltak for å redusere sykefraværet. NAV skal kontrollere at kravet om å være i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, med mindre det er medisinske årsaker til hinder for slik aktivitet, er fulgt opp. Det er rundt 40 prosent av de sykmeldte ved uke åtte som får unntak fra aktivitetskravet. De siste årene har NAV skjerpet sin håndheving av aktivitetskravet.» NOU 2021: 2, s. 203 Av sitatet virker det som at kun 40 prosent får unntak fra aktivitetskrav fra NAV, mens resten er i en form for aktiv oppfølging. Asker kommune synes formuleringen er noe misvisende og at det ikke gir en korrekt beskrivelse av oppfølging rundt aktivitetskrav i NAV etter åtte uker. Vår opplevelse er at nesten ingen får oppfølging fra NAV så tidlig i sykefraværsløpet. De fleste som ikke får et aktivt vedtak om unntak fra aktivitetskrav, unngår dette eksempelvis som følge av at de er gradert sykemeldt på åtte-ukers tidspunktet. Vi lurer også på om tallgrunnlaget som tilsier 40 prosent stemmer helt og savner en tydelig kildehenvisning til dette. Asker kommune støtter en bevisstgjøring rundt sykemeldtes egen medvirkningsplikt og at det forhåpentligvis kan føre til en tettere dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Videre tror vi at det kan være nyttig for sykemelder å ha en samtale med den sykemeldte angående medvirkningsplikten og at dette kommer tydelig fram i blanketten om sykemelding. Her mistenker vi at det er varierende praksis mellom de som sykemelder. Asker kommune stiller seg bak forslaget med å senke terskelen på inngangsvilkåret til arbeidsavklaringspenger for personer som kommer fra sykefraværsoppfølging. Erfaringsmessig opplever NAV Asker tilfeller hvor sykemeldte må vurdere å øke sykemeldingsgraden sin for å kunne innfri vilkåret for arbeidsavklaringspenger. Alternativt må de stå i en mer krevende økonomisk situasjon. Dette gjelder for det meste sykemeldte med et arbeidsforhold Asker kommune kan se poenget med å unngå unødvendige bytter av trygdeytelser, som resulterer i bytte til ny veileder. Dette gjør at en relasjon må skapes på nytt og den sykemeldte kan føle på en belastning med å fortelle om sin situasjon på ny. Kontinuitet i oppfølgingen hos NAV er viktig. Kap. 10 Arbeidsorientert uføretrygd Asker kommune er positive til at det utprøves tiltak som kan bidra til å snu trenden med en økning i andel uføretrygdede, spesielt blant personer under 30 år. Ordningen med arbeidsorientert uføretrygd er ikke forsøkt og det er fortsatt usikkerheter i forhold til utforming. Tiltaket vil uansett kreve ressurser i form av flere ansatte i NAV, og dette er en viktig forutsetning for å få til gode resultater. Asker kommune er usikre på hvor stor reell forskjell det er på arbeidsorientert uføretrygd og varig lønnstilskudd for brukere av NAV. Utvalget kommenterer også flere tilsynelatende likheter mellom de to. Vi ser at det kan være hensiktsmessig at arbeidsorientert uføretrygd vil gå utenfor tiltaksbudsjettet til NAV og på denne måten heller ikke telle som en tiltaksplass. Likevel vil arbeidsorientert uføretrygd sannsynligvis også kreve mer ressurser til NAV i form av ansatt som kan følge opp vedtakene. Det kan også diskuteres om NAV kunne hatt bedre resultater for denne gruppen, uavhengig ny ordning, med eksisterende tiltaksportefølje eller lokale varianter. Men igjen, så krever dette prioritering i form av ressurser. Videre er vi positive til at arbeidsorientert uføretrygd er forespeilet som en midlertidig uføretrygd, hvor målet i en innledende periode er arbeid, før det tas en ny vurdering om graden av ufør. Dette er i alle fall hva som foreløpig er forslaget for en prøveordning, med personer under 30 år. Kap. 11 Oppfølging, tiltak og ytelser for unge under 30år Asker kommune støtter forslagene fra utvalget og ser behovet for en forsterket innsats for unge under 30 år. Det er også veldig viktig at det ikke er ytelsen, men behovet som styrer hvilken oppfølging ungdommen får. NAV Asker har skilt ut oppfølgingen av de unge i egne avdelinger lokalisert både i Asker og Røyken og ser at dette gir resultater. Kontoret har flere prosjekter gående knyttet til oppfølgingen av de unge hvor særlig det å se på mulighetene fremfor hindringene er viktig. Asker kommune har også mange i aktivitet gjennom de kommunale lavterskeltilbudene, noe som i stor grad fungerer som springbrett på vei ut i jobb. Det er viktig at slike tilbud oppleves som relevante for brukerne slik at de får mestring og motivasjon til å ta steget ut i jobb eller utdanning Kap. 12 Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre Asker kommunen støtter utvalgets anbefalinger for å beholde seniorer i arbeidslivet. Asker kommune praktiserer en livsfasepolitikk hvor ansattes behov knyttet til ulike livsfaseutfordringer skal ivaretas. Et flertall i utvalget mener at den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven bør reduseres til 70 år, samtidig som det bør bli lettere å jobbe ut over aldersgrensen, med justerte lønns- og arbeidsvilkår, slik at begge parter er tjent med arbeidsforholdet. Arbeidsmiljølovens regler om aldersgrenser gjelder også for kommunesektoren, men her er det fastsatt en generell 70-årsgrense i tariffavtale. Asker kommune støtter forslaget om at det skal gjøres lettere å kunne jobbe ut over aldersgrensen, når begge parter ønsker dette. Dette er i tråd med kommunens praksis. Økonomiske og administrativ konsekvenser for kommunen Utvalget er tydelig på at flere av forslagene vil kreve økte ressurser i NAV. Dette gjelder blant annet tettere oppfølging og tilrettelegging, arbeidsrettet uføretrygd, økt bruk av kvalifiseringsprogram, ny vurdering av uføretrygd for unge mottakere. Asker kommune ser at utvalgets forslag vil fordre er tettere samarbeid med helsetjenesten og kommunens øvrige tjenester og andre lokale aktører. Dette er nødvendig og ønskelig. Kommunen kan gjennom økt fokus på gjennomføring av skoleløp, inkluderingstiltak og andre lavterskeltiltak bidra til et mer helhetlig og samordnet tilbud ved at arbeids- og velferdsfeltet ses i sammenheng. Utvalgets samfunnsøkonomiske analyse viser at den økte ressursbruken på sikt kan være lønnsomt ved at flere inkluderes i arbeidslivet. Økt deltakelse vil kunne medføre økte skatteinntekter og reduksjon i stønadsbudsjettet. Asker kommune vil påpeke viktigheten av at de ulike tiltakene evalueres underveis for å sikre at de har ønsket effekt. Videre må kommunesektoren være en sentral part i videre arbeid med utvikling og pilotering av foreslåtte tiltak Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
