Høring – NOU 2019: 7 Arbeids og inntektssikring og NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har gjennomgått NOU 2019:7 (Ekspertgruppen) og NOU 2021:2 (Utvalget). Det avgis merknader til de mest sentrale punktene for LHL.
Innledningsvis vil LHL bemerke at vi deler ambisjonen om å få et mer inkluderende arbeidsliv som i større grad er tilpasset personer med nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne. LHL vil påpeke at i den grad regelendringer og styrking av eksisterende tiltak bidrar til dette, vil LHL stille seg positive.
I dag opplever mange i målgruppen for lønnstilskudd at Nav ikke har midler til rådighet for innvilgelse av lønnstilskudd.
LHL mener ordningen med lønnstilskudd må styrkes. I NOU 2019:7 gis det en kunnskapsoppsummering om bruk av lønnstilskudd. «Resultater fra ulike empiriske studier viser at bruk av lønnstilskudd gjennomgående har positiv effekt på jobbmulighetene til personer som deltar på slike arbeidsmarkedstiltak.». Og «at lønnstilskudd har overveiende positive resultater på overgang til ordinær jobb.» LHL støtter derfor det som uttales i NOU 2019:7. «Ekspertgruppen ønsker en betydelig økning i bruken av lønnstilskudd ved å øke ressursinnsatsen».
LHL mener det er for lite fokus i begge utredningene på bruk av lønnstilskudd for de som er i et arbeidsforhold. LHL mener det er like viktig å bruke lønnstilskudd som tiltak for å forebygge at arbeidstakere i et arbeidsforhold faller ut av arbeid som å bruke lønnstilskudd som tiltak for å få personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid.
Stillingsvern og prøvetid
LHL er i utgangspunktet skeptisk til å svekke dagens stillingsvern i prøvetiden. LHL ser at forlenget prøvetid for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne i noen tilfeller kan senke terskelen for ansettelse. Samtidig mener LHL det er stor usikkerhet knyttet til effekten av utvidet prøvetid. Det er risiko for at det ikke ansettes flere enn i dag, men at de som ansettes får lengre prøvetid. Da vil dette kun bidra til ytterligere sementering av et A og B lag i arbeidslivet. LHL kan imidlertid støtte en utredning av mulighetene for forlenget prøvetid. En slik utredning må særlig analysere betydningen for økt sysselsetting for personer med store helseutfordringer.
Sykefravær, oppfølging og sykepenger
LHL er enig med ekspertgruppen og utvalget i at en bedre og mer effektiv oppfølging av sykmeldte er sentralt for å redusere sykefraværet. LHL kan støtte den foreslåtte ordningen fra utvalget med friskmelding til arbeidsformidling. Det samme gjelder en nærmere utredning for medvirkningsplikten til den sykmeldte.
Når det gjelder endringer i sykepengeordningen kan LHL ikke støtte forslag som svekker dagens ordning. LHL sitt prinsipale syn er at det må gis mulighet for 100 % sykepenger utover ett år når tilstanden er slik at det ikke er mulig å gjenoppta inntektsgivende aktivitet.
Subsidiært mener LHL at den ordningen som beskrives av ekspertgruppen: «maksimal sykmeldingsperiode settes til tolv «fulltids» fraværsmåneder, med en øvre grense på samlet fraværslengde på 18 måneder» er et mulig alternativ. LHL mener da at sykelønnsordningen omgjøres til en tidskontoordning med mulighet for en maksimal sammenhengende sykepengeperiode på inntil 2 år. Kompensasjonsgraden må være som for sykepenger og ikke som for arbeidsavklaringspenger. LHL ber om at dette utredes nærmere.
LHL mener at innføres det en forlengelse av sykepengeperioden må også det særlige oppsigelsesvernet ved sykdom utvides tilsvarende. LHL antar at mange av de som vil bli omfattet av en rett til sykepenger utover ett år også vil ha et arbeidsrettslig vern mot oppsigelse etter den generelle bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-7. Det vil allikevel oppleves som belastende for den enkelte at det særlige vernet er opphørt og de kan risikere en oppsigelse som følge av sykmeldingen. I denne situasjonen er det viktig å gi arbeidstaker den beskyttelsen og roen det særlige vernet gir.
LHL støtter at inngangskravet for arbeidsavklaringspenger senkes fra 50 prosent til 40 prosent.
Arbeidsorientert uføretrygd
LHL er usikker på om arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn vil innfri den måloppnåelse som begrunner forslaget. Ordningen vil kun rette seg mot de gradert uføre. Justeres det for de som starter med gradert uføretrygd (25 %) og legges til de som etter hvert innvilges 100 % uføreytelse, vil 80 % av uføretrygdede ikke omfattes. LHL er enig i at noen uføretrygdede har en uutnyttet arbeidsevne. Skal denne uutnyttete arbeidsevnen omsettes i pensjonsgivende inntekt, er det ikke tilstrekkelig å øke de økonomiske incentivene for å arbeide. Det må også store endringer til i hvordan arbeidslivet ser på arbeidskraft som ikke yter 100 % og som også kan ha behov for omfattende tilrettelegging. Det er mulig at arbeidsgivere vil finne det mer lønnsomt å ansette personer med gradert uføretrygd som ikke ville blitt ansatt på ordinære vilkår. I denne sammenheng er det også viktig at trygdejustert lønn ikke betyr at Nav stiller mindre krav til utprøving av arbeidsevnen og gjennomføring av andre arbeidsrettede tiltak. LHL kan støtte at det i første omgang gjennomføres et begrenset forsøk med trygdejustert lønn. LHL mener dette må gjennomføres med en kontrollgruppe som innvilges uføretrygd etter ordinære regler. Da er det mulig å få frem data som viser om de med trygdejustert lønn arbeider flere timer og/eller har høyere pensjonsgivende inntekt.
LHL støtter heving at det det fastsatte beløpet for inntekt før uførhet heves fra 3,5 G til 3,75 G for enslige og fra 3,3 G til 3,45 G for gifte og samboere.
LHL støtter ikke forslaget om endring av reglene for friinntekt. Statistikken viser at de fleste uføre med full ytelse ikke har pensjonsgivende inntekt av betydning ved siden av uføretrygden. LHL kan ikke se at det er grunnlag i eksisterende kunnskap for å hevde at bare det gjøres økonomisk gunstig å arbeide mer, så vil mange uføre øke sin inntekt. De fleste uføre har ingen restarbeidsevne å utnytte. Slik LHL ser det vil den foreslåtte endringen kun bety at mange vil sitte igjen med mindre samlet inntekt enn i dag. Det er først når friinntekten overstiger 0,8 G at det blir mer lønnsomt å arbeide. Det betyr at mange må øke inntekten betraktelig for at det skal lønne seg. For mange vil ikke dette være helsemessig mulig.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har gjennomgått NOU 2019:7 (Ekspertgruppen) og NOU 2021:2 (Utvalget). Det avgis merknader til de mest sentrale punktene for LHL.
Innledningsvis vil LHL bemerke at vi deler ambisjonen om å få et mer inkluderende arbeidsliv som i større grad er tilpasset personer med nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne. LHL vil påpeke at i den grad regelendringer og styrking av eksisterende tiltak bidrar til dette, vil LHL stille seg positive.
I dag opplever mange i målgruppen for lønnstilskudd at Nav ikke har midler til rådighet for innvilgelse av lønnstilskudd.
LHL mener ordningen med lønnstilskudd må styrkes. I NOU 2019:7 gis det en kunnskapsoppsummering om bruk av lønnstilskudd. «Resultater fra ulike empiriske studier viser at bruk av lønnstilskudd gjennomgående har positiv effekt på jobbmulighetene til personer som deltar på slike arbeidsmarkedstiltak.». Og «at lønnstilskudd har overveiende positive resultater på overgang til ordinær jobb.» LHL støtter derfor det som uttales i NOU 2019:7. «Ekspertgruppen ønsker en betydelig økning i bruken av lønnstilskudd ved å øke ressursinnsatsen».
LHL mener det er for lite fokus i begge utredningene på bruk av lønnstilskudd for de som er i et arbeidsforhold. LHL mener det er like viktig å bruke lønnstilskudd som tiltak for å forebygge at arbeidstakere i et arbeidsforhold faller ut av arbeid som å bruke lønnstilskudd som tiltak for å få personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid.
Stillingsvern og prøvetid
LHL er i utgangspunktet skeptisk til å svekke dagens stillingsvern i prøvetiden. LHL ser at forlenget prøvetid for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne i noen tilfeller kan senke terskelen for ansettelse. Samtidig mener LHL det er stor usikkerhet knyttet til effekten av utvidet prøvetid. Det er risiko for at det ikke ansettes flere enn i dag, men at de som ansettes får lengre prøvetid. Da vil dette kun bidra til ytterligere sementering av et A og B lag i arbeidslivet. LHL kan imidlertid støtte en utredning av mulighetene for forlenget prøvetid. En slik utredning må særlig analysere betydningen for økt sysselsetting for personer med store helseutfordringer.
Sykefravær, oppfølging og sykepenger
LHL er enig med ekspertgruppen og utvalget i at en bedre og mer effektiv oppfølging av sykmeldte er sentralt for å redusere sykefraværet. LHL kan støtte den foreslåtte ordningen fra utvalget med friskmelding til arbeidsformidling. Det samme gjelder en nærmere utredning for medvirkningsplikten til den sykmeldte.
Når det gjelder endringer i sykepengeordningen kan LHL ikke støtte forslag som svekker dagens ordning. LHL sitt prinsipale syn er at det må gis mulighet for 100 % sykepenger utover ett år når tilstanden er slik at det ikke er mulig å gjenoppta inntektsgivende aktivitet.
Subsidiært mener LHL at den ordningen som beskrives av ekspertgruppen: «maksimal sykmeldingsperiode settes til tolv «fulltids» fraværsmåneder, med en øvre grense på samlet fraværslengde på 18 måneder» er et mulig alternativ. LHL mener da at sykelønnsordningen omgjøres til en tidskontoordning med mulighet for en maksimal sammenhengende sykepengeperiode på inntil 2 år. Kompensasjonsgraden må være som for sykepenger og ikke som for arbeidsavklaringspenger. LHL ber om at dette utredes nærmere.
LHL mener at innføres det en forlengelse av sykepengeperioden må også det særlige oppsigelsesvernet ved sykdom utvides tilsvarende. LHL antar at mange av de som vil bli omfattet av en rett til sykepenger utover ett år også vil ha et arbeidsrettslig vern mot oppsigelse etter den generelle bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 13-7. Det vil allikevel oppleves som belastende for den enkelte at det særlige vernet er opphørt og de kan risikere en oppsigelse som følge av sykmeldingen. I denne situasjonen er det viktig å gi arbeidstaker den beskyttelsen og roen det særlige vernet gir.
LHL støtter at inngangskravet for arbeidsavklaringspenger senkes fra 50 prosent til 40 prosent.
Arbeidsorientert uføretrygd
LHL er usikker på om arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn vil innfri den måloppnåelse som begrunner forslaget. Ordningen vil kun rette seg mot de gradert uføre. Justeres det for de som starter med gradert uføretrygd (25 %) og legges til de som etter hvert innvilges 100 % uføreytelse, vil 80 % av uføretrygdede ikke omfattes. LHL er enig i at noen uføretrygdede har en uutnyttet arbeidsevne. Skal denne uutnyttete arbeidsevnen omsettes i pensjonsgivende inntekt, er det ikke tilstrekkelig å øke de økonomiske incentivene for å arbeide. Det må også store endringer til i hvordan arbeidslivet ser på arbeidskraft som ikke yter 100 % og som også kan ha behov for omfattende tilrettelegging. Det er mulig at arbeidsgivere vil finne det mer lønnsomt å ansette personer med gradert uføretrygd som ikke ville blitt ansatt på ordinære vilkår. I denne sammenheng er det også viktig at trygdejustert lønn ikke betyr at Nav stiller mindre krav til utprøving av arbeidsevnen og gjennomføring av andre arbeidsrettede tiltak. LHL kan støtte at det i første omgang gjennomføres et begrenset forsøk med trygdejustert lønn. LHL mener dette må gjennomføres med en kontrollgruppe som innvilges uføretrygd etter ordinære regler. Da er det mulig å få frem data som viser om de med trygdejustert lønn arbeider flere timer og/eller har høyere pensjonsgivende inntekt.
LHL støtter heving at det det fastsatte beløpet for inntekt før uførhet heves fra 3,5 G til 3,75 G for enslige og fra 3,3 G til 3,45 G for gifte og samboere.
LHL støtter ikke forslaget om endring av reglene for friinntekt. Statistikken viser at de fleste uføre med full ytelse ikke har pensjonsgivende inntekt av betydning ved siden av uføretrygden. LHL kan ikke se at det er grunnlag i eksisterende kunnskap for å hevde at bare det gjøres økonomisk gunstig å arbeide mer, så vil mange uføre øke sin inntekt. De fleste uføre har ingen restarbeidsevne å utnytte. Slik LHL ser det vil den foreslåtte endringen kun bety at mange vil sitte igjen med mindre samlet inntekt enn i dag. Det er først når friinntekten overstiger 0,8 G at det blir mer lønnsomt å arbeide. Det betyr at mange må øke inntekten betraktelig for at det skal lønne seg. For mange vil ikke dette være helsemessig mulig.