Arbeidstilsynet vil først nevne at Koronakommisjonen har gjort en grundig gjennomgang av myndighetenes håndtering av koronapandemien.
Vi vil imidlertid påpeke at arbeidshelsemyndighetene har en vesentlig rolle i håndtering av arbeidslivet under en pandemi. Dette berøres ikke i særlig grad i rapporten.
Arbeidshelse og folkehelse er underlagt henholdsvis Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD) og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD). Det er ikke uvanlig at man tenker at helsespørsmål kun er underlagt helsemyndighetene, men når det gjelder helse i arbeidslivet må man også inkludere arbeidsmiljømyndighetene. Lovverket som regulerer arbeidshelse forvaltes av ASD, og under pandemien har det blitt tydelig at det nødvendige samarbeidet mellom de to departementene og underliggende direktorater bør forsterkes.
Et eksempel på en problemstilling som berører arbeidshelse og folkehelse, er nasjonale og internasjonale diskusjoner rundt betydningen av luftsmitte via aerosoler. I et folkehelseperspektiv vil hovedfokus være på luftsmitten i den generelle befolkningen. I et arbeidshelseperspektiv, derimot, har sammensetningen av ulike arbeidsplasser og ulike arbeidsoppgaver stor betydning for hvordan smittespredning og helsesituasjonen på hver enkelt arbeidsplass vil arte seg.
Av den grunn har FHI og Arbeidstilsynet siden mars 2020, blant annet samarbeidet om ventilasjonsråd. Disse diskusjonen har vært viktige for å utveksle perspektiver relevant for informasjon til befolkningen og til arbeidslivet. For en stor del har veiledningen vært felles, blant ved at etatene har vist til veiledningen på hverandres nettsider.
Erfaringene gjennom pandemien tilsier at dette samarbeidet bør videreføres og sannsynligvis utvikles videre etter at samfunnet er tilbake i en normalsituasjon.
Internasjonalt arbeid
Arbeidstilsynet har handlet kunnskapsbasert under hele pandemien til tross for at kunnskapsgrunnlaget til tider har vært skiftende og usikkert. Vi har brukt vårt globale nettverk innen arbeidshelseområdet til å få råd om flere komplekse tema innen dette området når det gjelder pandemi. Vi har vært i kontakt med tilsynsmyndigheter i Norden, Europa og verden. Vi har hatt godt samarbeid med Europeiske og globale myndigheter når det gjelder arbeidshelse og har også bistått med vår kunnskap og kompetanse til andre land.
Arbeidstilsynet har hatt både dialog og kunnskapsutveksling med arbeidshelsekolleger og til enhver tid kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag på tema som gjelder smittevei, ventilasjon, risikovurdering, verneutstyr med flere. Vi vil gjerne trekke frem vårt samarbeid i pandemitiden med EU-OSHA, SLIC, ECDC, de Amerikanske arbeidshelsefagmiljøene, samt den Nordiske tilsynslegegruppen.
Det er som sagt Arbeidstilsynet som forvalter arbeidshelseregelverket, som blant annet fastslår smitterisikonivå, jfr. forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1. Derfor var det Arbeidstilsynet som representerte Norge på møtene i EU der SARS-CoV-2 ble klassifisert i smitterisikogruppe 3. Dette medførte at vi kontaktet helsemyndighetene, som på sin side også ønsket kontakt med Arbeidstilsynet. FHI, Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet har derfor siden mars 2020 hatt jevnlige møter for koordinering av pandemihåndteringen mellom folkehelse- og arbeidshelsemyndigheter.
Et resultat av dette samarbeidet var at Arbeidstilsynet forskriftsfestet SARS-CoV-2 i smitterisikogruppe 3, med note 3 – «Smitter normalt ikke gjennom luften». Noten ble tilføyd for å sikre Norges laboratoriekapasitet for smittetesting. Uten noten ville all laboratoriehåndtering av viruset måtte foregå på inneslutningsnivå 3, jfr. arbeidsplassforskriften § 8-4.
Arbeidstilsynet valgte videre å begrense virkeområdet i kapittel 6 i forskrift om utførelse av arbeid, arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer, til kun å gjelde arbeid der smitterisikoen blir ansett å være høyere enn i samfunnet for øvrig. Uten denne presiseringen ville alle arbeidsplasser med kontakt mellom mennesker ha falt inn under kravene i det aktuelle kapitlet.
Et av områdene det har vært vanskelig å kommunisere likt om, har vært bruk av personlig verneutstyr (PVU) for å beskytte seg mot smitte. Arbeidsmiljøloven § 4-1 krever et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og dette innebærer bruk av blant annet P3- evt. P2-maske ved eksponering for helsefarlige biologiske faktorer. Ved starten av pandemien gjorde mangelsituasjon på masker at det måtte utarbeides kompromissløsninger mellom myndighetene for å sikre at de mest eksponerte arbeidstakerne fikk tilgang til det mest effektive verneutstyret. Munnbind er ikke klassifisert som personlig verneutstyr ettersom det hovedsakelig beskytter andre mot smitte fra den som har det på. Det gir allikevel beskyttelse mot smitte hvis alle bruker det, både ansatte og kunder/pasienter.
Covid-19-forskriften har hatt hyppige endringer under pandemien og i flere tilfeller har krav i Covid-19 forskriften vært delvis overlappende vårt regelverk. Eksempelvis inneholder covid-19-forskriften (§§ 5 (4), 5d og kapittel 2A) regler om innkvartering arbeidsgiver stiller til rådighet under innreisekarantene. Reglene overlapper med arbeidsmiljøloven § 4-4 fjerde ledd. Karantenereglene har stilt krav til at arbeidstakere ikke skal møte på arbeidsplass i karantenetiden. Arbeidstilsynet har som del av vår tilsynsaktivitet stilt krav til arbeidsgiveres tiltak og rutiner, som skal bidra til at personer i karantene ikke møter på arbeidsplass i karantenetid. Overlappende regelverk har medført ekstraarbeid med tilpasninger og rettinger i etterkant. Lik og riktig informasjon og kommunikasjon til arbeidsgivere og arbeidstakere, har vært utfordrende. Flere myndigheter har veiledet om forståelsen av samme regelverk. Erfaringene tilsier at det burde vært et tettere regelverkssamarbeid mellom Hdir og Arbeidstilsynet om denne forskriften, både under regelverksutviklingen og under regelverksoppfølgingen.
I november 2020 fikk Arbeidstilsynet et tillegg til tildelingsbrev med et tydelig oppdrag om å prioritere smittevern i tilsyn mot arbeidsplasser for å bidra til å redusere smitte i arbeidslivet. Siden da har tilsyn med smittevern hatt høyeste prioritet i Arbeidstilsynet, og i perioden 1. januar til 14 juni 2021 er det ført 5 480 tilsyn med temaet. Det er avdekket brudd på regelverket hos 1 av 3 virksomheter.
Godkjenning av innkvartering
I februar 2021 kom det også krav til at lokaler for karanteneinnkvartering som arbeidsgiver stiller til disposisjon for sine arbeidstakere under innreisekarantene, skal være forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har hittil behandlet 6 097 søknader om innkvartering for karantene, og 4 562 av disse er godkjent.
Arbeidstilsynets Svartjeneste har fått en rekke henvendelser om arbeidsrelaterte spørsmål knyttet til pandemien, og etaten har fortløpende måttet foreta prinsipielle avklaringer. Disse avklaringene ble publisert på www.arbeidstilsynet.no og flere av avklaringene som ble formidlet var koordinert mellom Arbeidstilsynet og helsemyndighetene.
Det har de siste årene kommet tydelig frem at arbeidshelseregelverket og det generelle helseregelverket svært ofte må veies opp mot hverandre under en pandemi. Arbeidslivet har i stor grad blitt rammet av pandemien og alt fra for eksempel kontorarbeid (hjemmekontor), industri, servering, handel, undervisning og ikke minst helsevesenet har vært områder der et samarbeid mellom arbeids- og helsemyndigheter har vært viktig. Det er like viktig at arbeidstakernes helse, som helsen til pasienter og brukere, ivaretas under en pandemi. Arbeidstilsynet mener at man bør ta lærdom av dette og at samarbeidet mellom arbeids- og helsemyndighetene iverksettes på et mye tidligere tidspunkt og er enda bedre koordinert ved en ny pandemi.
Vi foreslår blant annet at Arbeidstilsynet blir representert i beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB).
Arbeidstilsynet mener også at det er behov for å gjennomgå rollefordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids og sosialdepartementet, og mellom Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet, når det gjelder pandemirelaterte spørsmål knyttet til arbeidsliv og arbeidshelse.
Vi vil imidlertid påpeke at arbeidshelsemyndighetene har en vesentlig rolle i håndtering av arbeidslivet under en pandemi. Dette berøres ikke i særlig grad i rapporten.
Arbeidshelse og folkehelse er underlagt henholdsvis Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD) og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD). Det er ikke uvanlig at man tenker at helsespørsmål kun er underlagt helsemyndighetene, men når det gjelder helse i arbeidslivet må man også inkludere arbeidsmiljømyndighetene. Lovverket som regulerer arbeidshelse forvaltes av ASD, og under pandemien har det blitt tydelig at det nødvendige samarbeidet mellom de to departementene og underliggende direktorater bør forsterkes.
Et eksempel på en problemstilling som berører arbeidshelse og folkehelse, er nasjonale og internasjonale diskusjoner rundt betydningen av luftsmitte via aerosoler. I et folkehelseperspektiv vil hovedfokus være på luftsmitten i den generelle befolkningen. I et arbeidshelseperspektiv, derimot, har sammensetningen av ulike arbeidsplasser og ulike arbeidsoppgaver stor betydning for hvordan smittespredning og helsesituasjonen på hver enkelt arbeidsplass vil arte seg.
Av den grunn har FHI og Arbeidstilsynet siden mars 2020, blant annet samarbeidet om ventilasjonsråd. Disse diskusjonen har vært viktige for å utveksle perspektiver relevant for informasjon til befolkningen og til arbeidslivet. For en stor del har veiledningen vært felles, blant ved at etatene har vist til veiledningen på hverandres nettsider.
Erfaringene gjennom pandemien tilsier at dette samarbeidet bør videreføres og sannsynligvis utvikles videre etter at samfunnet er tilbake i en normalsituasjon.
Internasjonalt arbeid
Arbeidstilsynet har handlet kunnskapsbasert under hele pandemien til tross for at kunnskapsgrunnlaget til tider har vært skiftende og usikkert. Vi har brukt vårt globale nettverk innen arbeidshelseområdet til å få råd om flere komplekse tema innen dette området når det gjelder pandemi. Vi har vært i kontakt med tilsynsmyndigheter i Norden, Europa og verden. Vi har hatt godt samarbeid med Europeiske og globale myndigheter når det gjelder arbeidshelse og har også bistått med vår kunnskap og kompetanse til andre land.
Arbeidstilsynet har hatt både dialog og kunnskapsutveksling med arbeidshelsekolleger og til enhver tid kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag på tema som gjelder smittevei, ventilasjon, risikovurdering, verneutstyr med flere. Vi vil gjerne trekke frem vårt samarbeid i pandemitiden med EU-OSHA, SLIC, ECDC, de Amerikanske arbeidshelsefagmiljøene, samt den Nordiske tilsynslegegruppen.
Det er som sagt Arbeidstilsynet som forvalter arbeidshelseregelverket, som blant annet fastslår smitterisikonivå, jfr. forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1. Derfor var det Arbeidstilsynet som representerte Norge på møtene i EU der SARS-CoV-2 ble klassifisert i smitterisikogruppe 3. Dette medførte at vi kontaktet helsemyndighetene, som på sin side også ønsket kontakt med Arbeidstilsynet. FHI, Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet har derfor siden mars 2020 hatt jevnlige møter for koordinering av pandemihåndteringen mellom folkehelse- og arbeidshelsemyndigheter.
Et resultat av dette samarbeidet var at Arbeidstilsynet forskriftsfestet SARS-CoV-2 i smitterisikogruppe 3, med note 3 – «Smitter normalt ikke gjennom luften». Noten ble tilføyd for å sikre Norges laboratoriekapasitet for smittetesting. Uten noten ville all laboratoriehåndtering av viruset måtte foregå på inneslutningsnivå 3, jfr. arbeidsplassforskriften § 8-4.
Arbeidstilsynet valgte videre å begrense virkeområdet i kapittel 6 i forskrift om utførelse av arbeid, arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer, til kun å gjelde arbeid der smitterisikoen blir ansett å være høyere enn i samfunnet for øvrig. Uten denne presiseringen ville alle arbeidsplasser med kontakt mellom mennesker ha falt inn under kravene i det aktuelle kapitlet.
Et av områdene det har vært vanskelig å kommunisere likt om, har vært bruk av personlig verneutstyr (PVU) for å beskytte seg mot smitte. Arbeidsmiljøloven § 4-1 krever et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og dette innebærer bruk av blant annet P3- evt. P2-maske ved eksponering for helsefarlige biologiske faktorer. Ved starten av pandemien gjorde mangelsituasjon på masker at det måtte utarbeides kompromissløsninger mellom myndighetene for å sikre at de mest eksponerte arbeidstakerne fikk tilgang til det mest effektive verneutstyret. Munnbind er ikke klassifisert som personlig verneutstyr ettersom det hovedsakelig beskytter andre mot smitte fra den som har det på. Det gir allikevel beskyttelse mot smitte hvis alle bruker det, både ansatte og kunder/pasienter.
Covid-19-forskriften har hatt hyppige endringer under pandemien og i flere tilfeller har krav i Covid-19 forskriften vært delvis overlappende vårt regelverk. Eksempelvis inneholder covid-19-forskriften (§§ 5 (4), 5d og kapittel 2A) regler om innkvartering arbeidsgiver stiller til rådighet under innreisekarantene. Reglene overlapper med arbeidsmiljøloven § 4-4 fjerde ledd. Karantenereglene har stilt krav til at arbeidstakere ikke skal møte på arbeidsplass i karantenetiden. Arbeidstilsynet har som del av vår tilsynsaktivitet stilt krav til arbeidsgiveres tiltak og rutiner, som skal bidra til at personer i karantene ikke møter på arbeidsplass i karantenetid. Overlappende regelverk har medført ekstraarbeid med tilpasninger og rettinger i etterkant. Lik og riktig informasjon og kommunikasjon til arbeidsgivere og arbeidstakere, har vært utfordrende. Flere myndigheter har veiledet om forståelsen av samme regelverk. Erfaringene tilsier at det burde vært et tettere regelverkssamarbeid mellom Hdir og Arbeidstilsynet om denne forskriften, både under regelverksutviklingen og under regelverksoppfølgingen.
I november 2020 fikk Arbeidstilsynet et tillegg til tildelingsbrev med et tydelig oppdrag om å prioritere smittevern i tilsyn mot arbeidsplasser for å bidra til å redusere smitte i arbeidslivet. Siden da har tilsyn med smittevern hatt høyeste prioritet i Arbeidstilsynet, og i perioden 1. januar til 14 juni 2021 er det ført 5 480 tilsyn med temaet. Det er avdekket brudd på regelverket hos 1 av 3 virksomheter.
Godkjenning av innkvartering
I februar 2021 kom det også krav til at lokaler for karanteneinnkvartering som arbeidsgiver stiller til disposisjon for sine arbeidstakere under innreisekarantene, skal være forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har hittil behandlet 6 097 søknader om innkvartering for karantene, og 4 562 av disse er godkjent.
Arbeidstilsynets Svartjeneste har fått en rekke henvendelser om arbeidsrelaterte spørsmål knyttet til pandemien, og etaten har fortløpende måttet foreta prinsipielle avklaringer. Disse avklaringene ble publisert på www.arbeidstilsynet.no og flere av avklaringene som ble formidlet var koordinert mellom Arbeidstilsynet og helsemyndighetene.
Det har de siste årene kommet tydelig frem at arbeidshelseregelverket og det generelle helseregelverket svært ofte må veies opp mot hverandre under en pandemi. Arbeidslivet har i stor grad blitt rammet av pandemien og alt fra for eksempel kontorarbeid (hjemmekontor), industri, servering, handel, undervisning og ikke minst helsevesenet har vært områder der et samarbeid mellom arbeids- og helsemyndigheter har vært viktig. Det er like viktig at arbeidstakernes helse, som helsen til pasienter og brukere, ivaretas under en pandemi. Arbeidstilsynet mener at man bør ta lærdom av dette og at samarbeidet mellom arbeids- og helsemyndighetene iverksettes på et mye tidligere tidspunkt og er enda bedre koordinert ved en ny pandemi.
Vi foreslår blant annet at Arbeidstilsynet blir representert i beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB).
Arbeidstilsynet mener også at det er behov for å gjennomgå rollefordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids og sosialdepartementet, og mellom Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet, når det gjelder pandemirelaterte spørsmål knyttet til arbeidsliv og arbeidshelse.