Dato: 27.05.2021 Høringssvar - NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for om lag 31 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere FO vil innledningsvis berømme kommisjonen for et godt og grundig arbeid og takke for at vi få komme med innspill til denne viktige NOUen. Dette er en svært omfattende rapport med kort høringsfrist og som berører mange områder. FO vil i vårt høringssvar konsentrere oss noen områder vi er særlig opptatt av. I løpet av dette året har FO gitt flere innspill til ulike utvalg og grupper som jobber med konsekvensene av pandemien. I den forbindelse har vi også gitt både muntlig og skriftlig innspill til Koronakommisjonen arbeid. Vi er derfor glade for at områdene vi har vært opptatt av er godt behandlet i rapporten. Det gjelder særlig rapportens sosiale fokus, at pandemien og konsekvensene av den har rammet skjevt og at barn og unge har vært særlig rammet. Det er også disse områdene og tiltakene knyttet til disse, vi vil konsentrere oss om. Kommisjonen kommer i rapporten 17 hovedbudskap. FO velger videre i vårt høringssvar å kommentere på fire av dem samt noe om omdisponering av helsepersonell. 1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god. Kommisjonen vurderer myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett som god, samtidig som den avdekker store mangler på mange områder. I flg rapporten kan mye av grunnen til at det har gått så bra, tilskrives andre forhold enn myndighetenes innsats. Forhold som trekkes fram er resultat av politiske valg Norge har gjort gjennom mange år. Det er særlig tre områder som beskrives og som FO vurderer som resultat av politiske valg og som vi mener vi også må hegne om i framtida. Høy grad av tillit i den norske befolkningen – både til hverandre og til myndigheten noe som har ført til at folk har vært flinke til å overholde smittevernregler. Den nordiske samfunnsmodellen, som innebærer brede velferdsordninger- som full lønn under sykdom, permitteringsordninger og et utbygd sikkerhetsnett. Dette henger også tett sammen med at Norge er et rikt land som har råd til at fellesskapet kan bære store deler av inntektstapet både for den enkelte arbeidstaker, men også for bedrifter. Trepartssystemet og tett dialog mellom myndighetene og organisasjonene har vært viktig for å trygge arbeidsplasser samt bidratt til å bla forankre smitteverntiltak. Et offentlig hjelpeapparat tilgjengelig for alle. Tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bosted og sosial tilhørighet har vært et grunnleggende prinsipp for norsk helsetjeneste gjennom flere tiår. 3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer «Det er behov for å utvikle et sektorovergripende system som fanger opp hvordan risikoen i de ulike sektorene påvirker hverandre gjensidig. Dette er et læringspunkt for beredskapen generelt». Dette er en utfordring som vi har påpekt i ulike innspill – bla til den tverrdirektoriale koordineringsgruppa for tjenester til sårbare barn og unge. Dette er på alle nivåer- både på kommunalt og på statlig tjenestenivå. Mellom tjenestene, mellom direktorater og departement og mellom de ulike politiske ansvarsområdene. Det er en gjennomgående silotenkning som bidrar til å pulverisere ansvar og som blir veldig tydelig i kriser som dette. 14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt FO har også påpekt dette gjentatte ganger under pandemien. Både knyttet til risiko for å bli smittet og i konsekvensene av smitteverntiltak. Mens mange i Norge har blitt påvirket av smittevernstiltak og nedstegninger har andre levd omtrent slik som før – noen enda bedre. Ikke minst har dette gått utover de som har mistet jobben eller blitt permittert og fått redusert inntekten sin betraktelig. Store deler av disse befinner seg i lavlønnsyrker og vi har sett at fattigdommen øker. Det går igjen ikke minst utover barn og unge og særlig de vi vet allerede befinner seg i risikosituasjoner. FO har påpekt at personer med ulike funksjonsnedsettelser har fått redusert livskvalitet gjennom svært inngripende smitteverntiltak hvor det er konkludert med at det har skjedd brudd på menneskerettigheter knyttet til for eksempel besøksforbud i eget hjem. Pandemien har også avdekket at kompetansen i kommunale tjenester samlet sett er for dårlig. Vi er derfor glade for personer med ulike utviklingshemminger er omtalt i rapporten. Det er også mange barn innenfor denne gruppa som har fått et vesentlig dårligere skoletilbud dette året hvor noen helt har manglet skoletilbud. Vi vet også at personer med ruslidelser ble skrevet ut av institusjoner uten å være ferdigbehandlet og hvor lavterskeltiltak ble stengt. En annen gruppe som har fått lite oppmerksomhet er innsatte i fengsler og konsekvenser strenge smitteverntiltak har hatt for denne gruppen. Både dagtilbud som skole, arbeid og programvirksomhet har vært kraftig redusert og mange har tilbrakt største delen av døgnet på cella. Det har ikke vært gitt permisjoner og det har vært strenge restriksjoner knyttet til besøk, noe som har hindret fysisk kontakt med familie. Kriminalomsorgen har også gjennom flere år og med bakgrunn i ABE reformen fått kraftige kutt. Det gjelder alle virksomheter. FO har ansatte i både fengsler og friomsorg og de rapporterer om at de blant annet mangler teknisk utstyr til å følge opp domfelte for eksempel fra hjemmekontor. Mye er begrunnet i sikkerhet, men dette handler også om ansatte som ikke har hatt tilgang til teknisk utstyr som bærbar pc og telefon. Dette har også påvirket kvaliteten på rehabiliteringsarbeidet og som igjen øker risiko for tilbakefall for domfelte. 15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag. Dette er også noe vi har vært veldig opptatt av hvor FO bla har gitt flere innspill til den tverrdirektoriale koordineringsgruppa som har avgitt flere rapporter om dette. Bekymringene og rådene fra disse rapportene samsvarer med kommisjonens. Men her vil det også være store variasjoner – som nevnt tidligere er det enkelte kommuner som har hatt så lavt smittetrykk at barnehager og skoler og øvrige tjenester til barn og unge i svært liten grad er berørt av pandemien. Oslo og andre store byer med mange lokale smitteutbrudd har derimot hatt et svært krevende år med strenge smittetiltak og karantener som har vært og fortsatt er veldig krevende for både barna, ansatte i barnehage/skole og foreldre. Dette har også gått kraftig utover lærlinger og deres mulighet for å få tatt fagbrev og studenter i høyere utdanning hvor det er særlig bekymring rundt første årsstudenter. 17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien. Det slås fast at det er vanskelig hvor sterke slike negative effekter vil bli. Samtidig vet vi mye om at konsekvensene av mange av disse risikosituasjonene- for eksempel at fattigdom øker risikoen for omsorgssvikt og utenforskap. Vi har ikke råd til å vente på å se på effektene- her må det styres etter den kunnskapen vi har om risikofaktorer. Det er derfor viktig at myndighetene fortsatt velger å bruke penger på dette og at særlig kommunene får nok midler til å opprettholde sine tjenester på et godt nivå. Det gjelder både lovpålagte oppgaver, men også de ikke lovpålagte som drift av fritidsklubber, oppsøkende tjenester, ulike lavterskel tilbud knyttet til rus og psykisk helse og miljøterapeuter i skolen. Vi ser en tendens til at slike ikkelovpålagte virksomheter som nettopp har som oppgave å fange opp konsekvenser og negative effekter, fjernes når kommunene må spare penger. Omdisponering av helsepersonell Det er en bekymring knyttet til omdisponering av helsepersonell hvor det er særlig framhevet en kritikk over at helsesykepleiere har blitt omdisponert fra skole til helsetjenester. FO synes også det har vært uheldig, samtidig er mye av det beskrives som helsesykepleiers oppgaver, ikke direkte relatert til helse spørsmål, men mer knyttet til psykososiale utfordringer. FO organiserer om lag 1500 barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som jobber som miljøterapeuter i skolen og som vi vet har vært brukt på ulike måter. Dette er ansatte som nettopp har kompetanse i å jobbe med ulike psykososiale problemer og som gjør det i mange skoler i dag. Men denne gruppen med ansatte har vært brukt veldig ulikt under pandemien. Mens dette har vært ansatte på enkelte skoler som i samarbeide med skole og kommunen for øvrig har vært helt sentrale i å indentifisere barn som trengte noe ekstra og i følge opp enkelt elever, har andre igjen hatt en uklar rolle og blitt satt til å gjøre andre oppgaver enn det de er ansatt for. FO mener at det er bekymringsfullt at mange kommunen bla har manglet oversikt over ressurser som finnes i egen kommune og i å bruke disse på en fornuftig måte. I kommentaren til kommisjonens rapport skriver helsedirektør at dette arbeidet legger et grunnlag for at vi kan styrke helseberedskapen i Norge. FO er opptatt av at rapporten og dette arbeidet ikke bare har et helsefokus- her er det pekt på også svært mange sosiale utfordinerer som også må gjenspeile valg av tiltak i hele beredskapen . Med vennlig hilsen Mimmi Kvisvik Inger Karseth Forbundsleder Rådgiver Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
