Dato: 21.05.2025 Svartype: Med merknad Innspill vedr. forslag til tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein i Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder Klima- og miljødepartementet inviterte til folkemøte om tiltaksplan for villrein i Rondane villreinområdet på Ringebu 23. april i år. Dette møtet var en mulighet til å spille inn synspunkter. Som hytteeier på Mysusæter og bruker av området til rekreasjonsformål blir jeg berørt av de foreslåtte tiltakene, og har synspunkter på prosessen og forslagene. Jeg hadde imidlertid ikke mulighet til å delta på møtet og fremme synspunktene der, og sender derfor noen synspunkter som høringsuttalelse i dette brevet. Dette er en sak som er konfliktfylt og hvor tiltakene som drøftes kan ha store konsekvenser for utviklingen i de berørte områdene. For å redusere konfliktnivået er det viktig at utredninger og øvrig prosess skjer på en måte som inngir tillit. Det var grunnlag for å stille spørsmål ved dette i forbindelse med opplegget i regi av Statsforvalteren Innlandet for å lage utkast til tiltaksplan. Prosjektgruppa som ble oppnevnt framsto som å ha en ensrettet og avgrenset fagkompetanse, og syntes ikke å ha nødvendig kompetanse til å utrede virkninger av tiltakene ut over dette området. Når det er kommet fram at 6 av de 8 gruppemedlemmene som hadde ansvar for tilrådningene var medlemmer i en aksjonsgruppe for å bevare villreinen i Rondane, ga det også grunn til å stille spørsmål ved om prosjektgruppa i større grad var en interessegruppe enn en faggruppe, og grunn til å tvile på om utredningene var balanserte. Det kunne derfor stilles spørsmål ved om opplegget etterlevde regjeringens utredningsinstruks bl.a. når det gjelder å svare på virkningene av tiltakene. Departementets senere grep med bl.a. omfattende høringsrunde kan forhåpentligvis rette opp noe av dette. Jeg mener likevel det er sider ved utredningen som er mangelfull. Det mest påfallende er etter mitt syn vurderingene, eller mangel på vurderinger, rundt jakt. I drøftingen av menneskelige forstyrrelser fremstår det som underlig at aktiviteten som går målrettet inn for å oppsøke reinen gis så liten oppmerksomhet sammenlignet med annen fritidsvirksomhet. At reinsjakt forstyrrer og skremmer reinen er det ingen tvil om. Som eksempel kan jeg nevne at det under reinsjakta i 2021 (6. september) kom en stor reinsflokk ned på Veggumsfeltet, et hyttefelt ved Mysusæter, godt utenfor villreinområdet. Flokken var tydeligvis veldig stresset, og sirklet en god stund rundt på et åpent felt mellom hyttene før de løp videre innover mot fjellet igjen. Det var ikke registrert annen aktivitet enn jegere som kunne ha skremt denne flokken. Jeg kan vanskelig se for meg at fotturister noen gang har forstyrret reinen så mye som dette. Når det legges så stor vekt på forstyrrelser fra fotturister og annen ferdsel i fjellet burde reinsjakta vurderes minst like kritisk. I tillegg til effekten av de konkrete forstyrrelsene (som i det nevnte tilfellet) ville det være aktuelt å besvare spørsmål om hvilken betydning jakta over tid har på reinens atferd og tilstand. Kan det f.eks. tenkes at jakta «forvalter» reinstammen slik at dyrene som er minst redde for folk systematisk blir tatt ut, og at reinstammen dermed blir bestående av dyr som i større grad skyr unna områder hvor det ferdes folk? Dette vil i tilfelle forsterke konflikten knyttet til villrein og menneskelig ferdsel i fjellet. Et annet spørsmål er om reinen «husker» hvor andre dyr blir skutt og søker andre områder, med redusert vandringsatferd som resultat. Et forhold som også kan ha negativ påvirkning er at jegerne må forventes å gå etter de største og fineste dyrene til sine jaktkort. Det er rimelig å anta at dette fører til at det er de dårligere dyrene som reproduserer stammen, en slags degenerering med bl.a. lette kalver som resultat. Høringsnotatet viser til at kunnskapsgrunnlaget om villrein i Norge er godt. Jeg antar derfor at det finnes forskningsmateriale som gir kunnskap om hvordan jakt påvirker reinens atferd og tilstand, og dermed grunnlag for en mer inngående vurdering av jakta enn det som nå foreligger. Et annet eksempel på at jakt ikke synes å være vurdert like kritisk som andre forhold er at det foreslås at det er rettighetshaverne som skal ha ansvar for tiltak rundt jaktorganisering (Tiltakspakke 5). Ut fra ovennevnte fremstår det ikke som tillitsvekkende at disse tiltakene overlates til privatrettslige avtaler mellom aktører som har egeninteresser i jakta. Åpenhet om ulike interesser er viktig for å bidra til tillit til utredninger og forslag. Det snakkes om at mange av dem som har vært involvert i dette arbeidet er jegere, og at det derfor har vært liten vilje til å se med kritisk blikk på jakta. Slike forhold bidrar til å svekke tilliten, og det er etter min mening viktig at det ikke er tvil om at de som deltar i slike utredninger er habile i den forstand at de ikke har egeninteresser som kan påvirke vurderingene. En kartlegging av slike interesser hos de involverte ville være et tiltak for å bidra til tillit til prosessen og forslagene. Jeg foreslår på denne bakgrunn at det gjøres en grundigere kartlegging og vurdering av jaktas betydning for utfordringene rundt villreinen i Rondane, og en ny vurdering av tiltak rundt jakt og jaktorganisering. For å bidra til tillit til prosessen bør det sikres at utredningene gjøres av andre enn dem som selv er reinsjegere eller på andre måter har egeninteresser i reinsjakt. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
