Dato: 28.05.2021 Svartype: Med merknad Høring - Forslag til endringer i husleieloven, rettshjelploven og forskrift om husleietvistutvalg 1. Innledning Det vises til høringsbrev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet med referanse 21/2287-1. Invitasjon til å komme med innspill til høringsnotatet med forslag om endringer i Husleietvistutvalgets (HTU) virkeområde m.v. HTUs virkeområde har betydning for virksomheten til den sivile rettspleie på grunnplanet og dermed for Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum, når det gjelder fagområdene fravikelser, stevnevitneforkynnelser og forliksrådssaker. Vi vil kun knytte kommentarer til de deler av lovendringene hvor vi på bakgrunn av vår virksomhet mener det er naturlig for oss å komme med innspill. 2. Kommentarer Endringen i virkeområdet for HTU vil kun i begrenset grad påvirke sakstilfanget for forliksrådene i Oslo, Asker og Bærum og andre forliksråd som i dag allerede ligger i et område med et HTU. Saker knyttet til leie av bolig som ligger innenfor et slikt område er allerede unntatt fra forliksrådsbehandling. Unntatt er også saker anlagt av forbruker mot næringsdrivende utleier uansett hvor leieobjektet ligger. Noe reduksjon i antall saker vil forslaget om å utvide virkeområdet, kunne til HTU likevel kunne innebære for oss. Det vil også innebære en forenkling av vurderingene knyttet til slike saker da vi i dag må foreta en vurdering av vår saklige kompetanse basert på hvor leieobjektet ligger, samt på hvem som er klager og klagemotpart i saken. Oslo forliksråd behandler i dag for eksempel saker hvor leieobjektet ligger utenfor HTUs område, men hvor klagemotparten i dag bor i Oslo, såfremt saken ikke er anlagt av en forbruker mot en næringsdrivende. Slik ulik behandling basert på geografisk beliggenhet for leieobjektet, samt på hvem som er parter, fremstår ubegrunnet og lite hensiktsmessig. Vi er positive til den endringen som foreslås på dette området. Det rettssøkende publikum får nå lik tilgang til den særlige kompetansen som HTU besitter innenfor sitt fagområde. Videre stiller vi oss positive til at HTU i større utstrekning foreslås å få samme adgang til elektronisk signatur, forkynninger m.v. som domstolene har i dag etter at både lovendringer og teknisk utvikling de senere årene har muliggjort dette. Forliksrådet har gode erfaringer med disse løsningene som når de er fullt utviklet, antas å kunne gi effektiviseringsgevinst i tillegg til å skape fleksibilitet for parter og domstoler. Vi tiltrer en viss harmonisering av reglene/beløpsgrense mellom mulighetene for kreve erstatning for sakskostnader i HTU og i forliksrådet, da de begge skal være et lavterskel førsteinstanstilbud for tvisteløsning. Forslaget gir et beløpstak på linje med småkravprosessen i tingretten. Sakskostnadene som kan kreves erstattet vil dermed kunne bli betydelig høyere i HTU enn i forliksrådet. Vi stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig gjennomtenkt at kostnadsnivået legges på et høyere nivå, når saker nå "flyttes" fra behandling i forliksrådet til behandling i HTU. Vi er positive til endringer som gir HTU tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret på linje med forliksråd/namsmann og som kan redusere deres behov for bruk av stevnevitne. Dette vil være ressursbesparende, bedre mulighet for sammenhengende tjenester og trolig medføre kortere saksbehandlingstid. Vi bemerker avslutningsvis at forslagene i høringsnotatet ikke synes å ha særlig betydning for våre fravikelsessaker. Ut fra vår erfaring kan vi se at det er en del tvister om fastsettelse av erstatningsbeløp mv etter at namsmannen har gjennomført utkastelser, men at det er få saker som reises for HTU, mens namsmannen har en utkastelsessak til behandling. Utvidelse av HTU ordningen kan få noe betydning for utleggsforretninger med pengekrav som springer ut av leieforhold og hvor tvangsgrunnlag er skriftstykke etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f. Om saksøkt fremmer innsigelser overfor namsmannen i slike saker, skal sak overføres til behandling i forliksrådet jf tvfbl § 7-6, om saksøker har angitt i utleggsbegjæringen at det er ønskelig. Når forliksrådet ikke lenger er kompetent til å behandle slike saker, så må forliksrådet høre om saksøker trekker tilbake saken slik at den kan heves eller komme med en formell avvisningsbeslutning. Det er få saksøkere som er så kunnskapsrike at de forstår at de må krysse av for at de ikke ønsker forliksrådsbehandling, om saksøkte har innsigelser til kravet. En kunne vurdert ulike løsninger som er mer hensiktsmessige. Namsmannen kunne gis hjemmel for umiddelbart å heve utleggsforretningen, før en kaster bort tid på å involvere forliksrådet i en sak rådet ikke er kompetent til å behandle. Et annet alternativ er å lovfeste at namsmannen skal overføre tvisten direkte til behandling i HTU. Dette kunne ev også kombineres med en rett til å få fortsatt utleggsforretningen med grunnlag i avgjørelsen fra HTU, etter mønster av tvfbl § 7-7, tredje ledd. 3. Oppsummering Som det fremgår ovenfor er vi overveiende positive til de endringsforslag som presenteres i høringsnotatet. Vi mener de totalt sett vil innebære en mer effektiv og hensiktsmessig saksbehandling av saker innenfor dette fagområdet og gi flere tilgang til den særkompetansen som HTU besitter. Med hilsen Erik Alexander Dey Namsfogd Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
