Folkehelseinstituttet (FHI) er bedt om merknader til forslaget om å autorisere naprapater, osteopater, logopeder og paramedisinere i henhold til lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven).
Til forslaget om å autorisere paramedisinere har FHI ingen kommentarer.
Til forslaget om å autorisere logopeder som helsepersonell merker vi oss Helsedirektoratets påpekning av logopediutdanningens manglende helsefaglige innhold. Vi slutter oss til direktoratets vurderinger og finner ikke grunnlag for å anbefale autorisasjon av logopeder før utdanningen er endret fra å være en spesialpedagogisk utdanning til å bli en helsefaglig utdanning.
Naprapater og osteopater
Når det gjelder naprapater og osteopater framgår det av høringsnotatet at Stortinget «ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater» i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 (vedtak 165). Slik departementet framstiller saken, er derved beslutningen om å gi autorisasjon politisk fattet.
Vi merker oss at Helsedirektoratet ikke finner grunnlag for å anbefale autorisasjon verken til naprapater eller osteopater. Helsedirektoratet er kritisk til den faglige dokumentasjonen av de to behandlingsformene, og mener dessuten at utdanningskriteriet for naprapater, som er uten noe norsk utdanningstilbud, ikke er oppfylt.
Et av kriteriene ved vurderingen av autorisasjon av nye helsepersonellgrupper skal være forskningsresultater om behandlingens virkning, personellgruppens sykdomsforståelse, forklaringsmodell og behandlingsfilosofi. Som direktoratet, finner heller ikke FHI dette kriteriet oppfylt for disse to gruppene. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) finner ikke vitenskapelig dokumentasjon for positive helseeffekter av naprapati eller osteopati.
Det er utvilsomt manglende kunnskap om muskel- og skjelettplager, -skader og -sykdommer, men det er bred enighet om at dette er helseutfordringer som først og fremst må møtes med forskningsbasert kunnskap og behandling og dokumenteres gjennom klinisk forskning. En vektlegging av liten skaderisiko for pasientene må ikke trumfe kravet om dokumentasjon av behandlingseffekt, slik høringsnotatet gir inntrykk av. Det er uheldig at departementet legger «større valgfrihet» og «internasjonal mobilitet» til grunn for sine anbefalinger framfor faglige kriterier og krav om kunnskapsbaserte tjenester. Problemstillinger knyttet til mulig overforbruk av ikke-dokumenterte terapiformer burde også vært ytterligere belyst og lagt til grunn fra departementets side.
Folkehelseinstituttet slutter seg til Helsedirektoratets vurdering av naprapater og osteopater og vil på faglig grunnlag ikke anbefale autorisasjon til disse personellgruppene.
Til forslaget om å autorisere paramedisinere har FHI ingen kommentarer.
Til forslaget om å autorisere logopeder som helsepersonell merker vi oss Helsedirektoratets påpekning av logopediutdanningens manglende helsefaglige innhold. Vi slutter oss til direktoratets vurderinger og finner ikke grunnlag for å anbefale autorisasjon av logopeder før utdanningen er endret fra å være en spesialpedagogisk utdanning til å bli en helsefaglig utdanning.
Naprapater og osteopater
Når det gjelder naprapater og osteopater framgår det av høringsnotatet at Stortinget «ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater» i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 (vedtak 165). Slik departementet framstiller saken, er derved beslutningen om å gi autorisasjon politisk fattet.
Vi merker oss at Helsedirektoratet ikke finner grunnlag for å anbefale autorisasjon verken til naprapater eller osteopater. Helsedirektoratet er kritisk til den faglige dokumentasjonen av de to behandlingsformene, og mener dessuten at utdanningskriteriet for naprapater, som er uten noe norsk utdanningstilbud, ikke er oppfylt.
Et av kriteriene ved vurderingen av autorisasjon av nye helsepersonellgrupper skal være forskningsresultater om behandlingens virkning, personellgruppens sykdomsforståelse, forklaringsmodell og behandlingsfilosofi. Som direktoratet, finner heller ikke FHI dette kriteriet oppfylt for disse to gruppene. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) finner ikke vitenskapelig dokumentasjon for positive helseeffekter av naprapati eller osteopati.
Det er utvilsomt manglende kunnskap om muskel- og skjelettplager, -skader og -sykdommer, men det er bred enighet om at dette er helseutfordringer som først og fremst må møtes med forskningsbasert kunnskap og behandling og dokumenteres gjennom klinisk forskning. En vektlegging av liten skaderisiko for pasientene må ikke trumfe kravet om dokumentasjon av behandlingseffekt, slik høringsnotatet gir inntrykk av. Det er uheldig at departementet legger «større valgfrihet» og «internasjonal mobilitet» til grunn for sine anbefalinger framfor faglige kriterier og krav om kunnskapsbaserte tjenester. Problemstillinger knyttet til mulig overforbruk av ikke-dokumenterte terapiformer burde også vært ytterligere belyst og lagt til grunn fra departementets side.
Folkehelseinstituttet slutter seg til Helsedirektoratets vurdering av naprapater og osteopater og vil på faglig grunnlag ikke anbefale autorisasjon til disse personellgruppene.