Referanse: 122145 Dato: 13.11.2025 Svartype: Med merknad Viser til høringsnotatet «Utkast til endringer i folketrygdloven – lovvalg for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner» av 13. august 2025, og sender herved høringssvar som direkte berørt part, som norsk lokalt ansatt innenfor EØS. I høringsnotatet står det skrevet at Utenriksdepartementet har opplyst at majoriteten blant denne gruppen ansatte ønsker å tilhøre arbeidsstatens trygdeordninger. Det er et meget forenklet, og misvisende, bilde av en vanskelig og kompleks situasjon, og som ikke tar til betraktning de ansatte som ønsker å omfattes av norsk trygdelovgivning. Sistnevnte har vært godt illustrert, og bekreftet, helt siden første informasjon vedrørende det tidligere lovvalget datert 1. juni 2022 ble presentert. Høringsnotatet mangler informasjon om hvordan dette er løst frem til i dag, der vi den dag i dag fortsatt mangler korrekt og utfyllende informasjon om det som ble vedtatt i 2022. Det er urovekkende hvor lite informasjonsflyt det har vært mellom de involverte parter og den totale ansvarsfraskrivelsen fra de ansvarlige departement, samt de involverte instanser – ikke minst fra Utenriksdepartementet som arbeidsgiver. Dette bekreftes dessverre igjen gjennom høringsnotatet datert august i år. Historikken ifm. trygdeordningen som tredde i kraft for lokalt ansatte 1. juni 2022, bør også belyses. Det er en lang historie som fortsatt pågår og som kort kan oppsummeres som meget utfordrende på alle nivåer. Jf. brev av mai 2023 ble vi informert om at alle lokalt ansatte var pliktige medlemmer i folketrygden fra 1. juni 2022. Deretter fulgte en meget uryddig praksis fylt med usikkerhet for alle involverte, som fortsatt pågår den dag i dag – der vi nå blir presentert med neste kapittel i form av høringsnotatet datert august 2025. Det er klart at for de lokalt ansatte som er EØS-borgere er det ønskelig å beholde tilknytningen til hjemlandets system fremfor pliktig innmeldelse i folketrygden, men for de av oss med norsk statsborgerskap (og ikke allerede medlemmer slik som noen av våre kolleger), har det beskyttelsesverdig interesse å innlemmes i folketrygden. For kolleger med norsk statsborgerskap med lang arbeidstid ved utenriksstasjonen som har vært på lokal trygdeordning siden ansettelse, var det omtrent ingen som kunne komme med gode råd eller konkret informasjon om følgene av å gå fra et system til et annet. Selv den dag i dag, er det flere som fortsatt er på lokal trygdeordning, dog trygdeforordning fra 1. juni 2022 presiserer at lokalt ansatte regnes som statsansatte og er pliktige medlemmer i folketrygden. Hele ordningen fremstår og oppleves som svært uryddig, der arbeidet med dette høringsnotatet nok er en av årsakene til at lovendringen fra 2022 har vært uklar i tiden som fulgte. At dette er en verdig praksis og behandling av sine ansatte er vanskelig å forstå. Personlig ble jeg ansatt ved en norsk utenriksstasjon innenfor EØS i 2022 og falt dermed under lokal trygdeordning ved ansettelse. Hadde ordentlig informasjon om lovendringen fra 1. juni 2022 blitt presentert med en gang, hadde det vært en enkel overgang (og meget ønsket gitt tidligere arbeid i Norge og ev. retur til Norge i fremtiden). I stedet fulgte flere år med usikkerhet og motstridende informasjon om hva man skulle foreta seg. I 2024 fikk vi beskjed om at et nytt lovforslag ville komme på høring og at dersom vi ønsket å gå over til norsk trygdeordning ble det anbefalt å gjøre dette snarest. Søknad om avklaring om trygdetilhørighet ble sendt april 2024, og det var først i januar 2025 at vedtaket kom fra NAV. I den perioden ble trygd fortsatt betalt til lokale trygdemyndigheter. Deretter fulgte det krav fra NAV gjennom Skatteetaten for betaling av trygdeavgift til Norge, dog det ble sendt dokumentasjon på betalte avgifter til lokale trygdemyndigheter i denne perioden. Dialogen med lokale trygdemyndigheter for tilbakebetaling er svært lang og tidskrevende (det ble forespeilet at NAV ville hjelpe med motregning dersom man eksplisitt ba om dette, men dette viste seg å ikke være tilfellet), og som følge blir man satt i en svært utfordrende økonomisk situasjon der man har betalt trygd til to land. All dialog med de involverte etater som i hver sin omgang henviser til hverandre uten å gi ordentlige svar ville resultert i en lang dokumentasjon, uten å nevne den personlige belastningen og usikkerheten det har ført med seg, og ikke minst hvordan det påvirker arbeidsmiljøet og tillit til arbeidsgiver. Forslaget som nå legges frem oppleves som urimelig og vilkårlig, og vil føre til at vi mister vårt medlemskap av folketrygden og de rettigheter som følger med. Det oppleves ytterligere krevende gitt historikken rundt trygdesaken fra 2022 som forklart ovenfor og gir lite håp for fortsettelsen, dersom lovforslaget går gjennom. Høringsnotatet skaper stor uforutsigbarhet og usikkerhet rundt trygderettighetene til lokalt ansatte, og fremstår som et nytt skritt i retning av å svekke våre rettigheter. Viser videre til setningen Omleggingen av praksis i 2022 påvirker muligheten til å beholde og rekruttere lokalt ansatt personell på de norske utenriksstasjonene, ettersom flertallet av disse er statsborgere av arbeidsstaten . Dette er ikke tilfellet ved den utenriksstasjon hvor jeg arbeider, der flertallet er norske statsborgere (to av de fire lokalt ansatte som er EØS-borgere både snakker, skriver og forstår norsk). Det stilles spørsmål til hvordan utenrikstjenesten ønsker å være en attraktiv arbeidsplass for norske statsborgere i utlandet, som sitter på viktig, og i flere tilfeller den nødvendige kompetansen og kunnskapen (til både arbeidsstat og Norge) man har behov for i flere av disse stillingene og som gjør at vi som ansatte representerer Norge på en god måte. Det er et paradoks hvordan den norske stat som utad presenterer seg, og er kjent for, verdier som åpenhet og likhet, kan stå inne for dette. Dette er også verdier og interesser vi som del av utenrikstjenesten formidler i det brede og viktige arbeidet vi utfører, spesielt med tanke på Norges omdømme. Det bør fremsettes et nytt lovforslag på rette premisser med utgangspunkt i fleksibilitet som reflekterer og anerkjenner de lokalt ansatte og deres ulike situasjon og statsborgerskap, samt ivaretar norske statsborgere som arbeider for den norske stat i utlandet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
