TILTAKSPLAN VILLREIN RONDANDE – HØRINGSUTTALELSE
Jeg viser til høringsutkastet, og avgir herved en privat høringsuttalelse.
Jeg velger i dette brevet å fokusere på hovedutfordringer for både Rondane nord og Rondane sør. Ut fra dette fremmes strategier og forslag til samlede tiltak i noen få utvalgte fokusområder i Rondane nord som vil bedre situasjonen for villreinen i klart retning av «grønt nivå». I Rondane sør er utfordringene noe annerledes, og det leder derfor til et annet tiltakssett.
Jeg er godt kjent med det faglige grunnlaget, klassifiseringen og stortingsmeldingen. Det betyr at jeg ikke går inn på dette her. Det faglige grunnlaget er godt (jfr. Naturmangfoldlovens bestemmelser) og grundig, og vært utarbeidet av fagfolk over mange år. Det er klart godt nok for å kunne gjennomføre tiltak som vil virke.
Jeg viser videre til villreinens status på Norsk rødliste, det internasjonale ansvaret for ivaretagelse av leveområdene og at vi er inne i restaureringens 10-år.
Jeg viser videre til verneformålet for Rondane nasjonalpark som er (utdrag):
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold,
- ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,
Og til verneformålet for Dovre nasjonalpark som er (utdrag):
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold,
- ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,
Oppsummert vurderer departementet at tiltaksplanen for Rondane vil ha liten mulighet til å oppnå middels kvalitet innen 2050.
Jeg velger i dette brevet å fokusere på hovedutfordringer for både Rondane nord og Rondane sør. Ut fra dette fremmes strategier og forslag til samlede tiltak i noen få utvalgte fokusområder i Rondane nord som vil bedre situasjonen for villreinen i klart retning av «grønt nivå». I Rondane sør er utfordringene noe annerledes, og det leder derfor til et annet tiltakssett.
Jeg er godt kjent med det faglige grunnlaget, klassifiseringen og stortingsmeldingen. Det betyr at jeg ikke går inn på dette her. Det faglige grunnlaget er godt (jfr. Naturmangfoldlovens bestemmelser) og grundig, og vært utarbeidet av fagfolk over mange år. Det er klart godt nok for å kunne gjennomføre tiltak som vil virke.
Jeg viser videre til villreinens status på Norsk rødliste, det internasjonale ansvaret for ivaretagelse av leveområdene og at vi er inne i restaureringens 10-år.
Jeg viser videre til verneformålet for Rondane nasjonalpark som er (utdrag):
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold,
- ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,
Og til verneformålet for Dovre nasjonalpark som er (utdrag):
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold,
- ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,
Oppsummert vurderer departementet at tiltaksplanen for Rondane vil ha liten mulighet til å oppnå middels kvalitet innen 2050.
Rondane nord
Hovedutfordringen i området for denne delen av Rondane, er at villreinområdet er splittet opp og er i ferd med å bli oppdelt ytterligere. Grunnen til dette er at mange typer menneskelig aktivitet foregår øst – vest i et slikt omfang at reinen ikke tør å forflytte seg mellom delområder.
Framover vil derfor reinen ikke ha tilgang til arealer som er nødvendige for sin naturlige roterende arealbruk både over året og over år. Det betyr at sjansen er svært høye for at vi mister reinen i disse områdene.
Nasjonen klarer for tiden heller ikke å oppfylle verneformålet med Rondane nasjonalpark, jfr. de tre strekpunktene i formålet referert ovenfor. Det samme gjelder for Dovre nasjonalpark. Hver for seg er ikke nasjonalparkene funksjonelle villreinområder over tid slik menneskelig bruk har utviklet seg.
Vi må ut fra ovenstående dele fjellet med villreinen både i tid og rom.
Vi må reetablere et sentralt beliggende mest mulig rolig område nord-sør i hele Rondane nord.
Jeg råder derfor til at man gir høyeste prioritet med å gjennomføre flere typer tiltak dvs. «kraftsamle» tiltak, i første omgang i noen spesielt utvalgte fokusområder der situasjonen er veldig rød.
Klima- og miljødepartementet må styre prosess og gjennomføring av slike tiltakspakker i løpet av svært få år dvs. 5 år. Staten må da bidra med friske midler til prioriterte tiltak. KLD må benytte de virkemidlene de har og fremme nye mht. regulering av ferdsel.
Uten valg av en slik strategi i form av en samlet pakke med tiltak i hvert fokusområde, har jeg ikke tro på at man kan lykkes med å bedre situasjonen, og høyst sannsynlig vil status bli enda verre enn i dag.
Det betyr at man må restaurere et sammenhengende område, og dermed sikre trekk- og beiteområdene i løpet av svært få år dvs. over 5 år i hhv. :
- I området Grimsdalen vest mellom Eftansåe – Gråsida – Einsethø – Grønbakktjønne - Eftansåe
- I området Mysuseter - Peer Gynt - Rondvatnet – Simlepiggen (sør for veien mellom Spranget og Rondvassbu) - Mysusseter.
Grunnen for dette valget er at disse områdene over lang tid har vært de helt sentrale og godt dokumenterte trekkområdene. Det er godt dokumentert i mange fagrapporter over flere tiår både om fangstanlegg (massefangst og mange fangstgroper) og faktisk trekk.
Får reinen den nødvendige roen i disse områdene vil trekket kunne ta seg opp over tid, og nødvendige beiteområder blir tilgjengelige. Stammen i Rondane nord blir sammenhengende og kan sikres overlevelse framover.
Framover vil derfor reinen ikke ha tilgang til arealer som er nødvendige for sin naturlige roterende arealbruk både over året og over år. Det betyr at sjansen er svært høye for at vi mister reinen i disse områdene.
Nasjonen klarer for tiden heller ikke å oppfylle verneformålet med Rondane nasjonalpark, jfr. de tre strekpunktene i formålet referert ovenfor. Det samme gjelder for Dovre nasjonalpark. Hver for seg er ikke nasjonalparkene funksjonelle villreinområder over tid slik menneskelig bruk har utviklet seg.
Vi må ut fra ovenstående dele fjellet med villreinen både i tid og rom.
Vi må reetablere et sentralt beliggende mest mulig rolig område nord-sør i hele Rondane nord.
Jeg råder derfor til at man gir høyeste prioritet med å gjennomføre flere typer tiltak dvs. «kraftsamle» tiltak, i første omgang i noen spesielt utvalgte fokusområder der situasjonen er veldig rød.
Klima- og miljødepartementet må styre prosess og gjennomføring av slike tiltakspakker i løpet av svært få år dvs. 5 år. Staten må da bidra med friske midler til prioriterte tiltak. KLD må benytte de virkemidlene de har og fremme nye mht. regulering av ferdsel.
Uten valg av en slik strategi i form av en samlet pakke med tiltak i hvert fokusområde, har jeg ikke tro på at man kan lykkes med å bedre situasjonen, og høyst sannsynlig vil status bli enda verre enn i dag.
Det betyr at man må restaurere et sammenhengende område, og dermed sikre trekk- og beiteområdene i løpet av svært få år dvs. over 5 år i hhv. :
- I området Grimsdalen vest mellom Eftansåe – Gråsida – Einsethø – Grønbakktjønne - Eftansåe
- I området Mysuseter - Peer Gynt - Rondvatnet – Simlepiggen (sør for veien mellom Spranget og Rondvassbu) - Mysusseter.
Grunnen for dette valget er at disse områdene over lang tid har vært de helt sentrale og godt dokumenterte trekkområdene. Det er godt dokumentert i mange fagrapporter over flere tiår både om fangstanlegg (massefangst og mange fangstgroper) og faktisk trekk.
Får reinen den nødvendige roen i disse områdene vil trekket kunne ta seg opp over tid, og nødvendige beiteområder blir tilgjengelige. Stammen i Rondane nord blir sammenhengende og kan sikres overlevelse framover.
Rondane sør
Hovedutfordringene i denne delen av Rondane er å unngå at ferdsel fører til at reinen unnviker områder, og videre sikre viktige funksjonsområder som i dag ikke er tilstrekkelig tatt vare på.