Generelt om tiltaksplanene for Snøhetta, Knutshø og Rondane villreinområde:
Norges Fjellstyresamband mener tiltaksplanene som nå er sendt på høring er alt for lite konkrete og forpliktende. Tiltaksplanen som er lagt fram er en smørbrødliste av tiltak som i stor grad er frivillige. Dette vil ikke gi god nok effekt til å bedre villreinens livssituasjon da viljen og evnen til å gjennomføre disse tiltakene for både kommuner, fylker, organisasjoner og andre ikke er stor nok.
Arbeidsgruppene som har sendt inn forslag til tiltak har jobbet godt, og man må i større grad ta hensyn til disse innspillene. Vi mener departementene må benytte sin styringsmulighet i disse områdene og ikke bare legge opp til «henstillinger», «tilrådninger» og la kommuner og alle brukere av områdene i praksis få fortsette som før.
Politikeropplæring og styrkning av Villreinsentrene er bra. Vi mener likevel at enkelte kommuner ikke alene godt nok klarer å ivareta villreinenes behov for større områder og mindre forstyrrelser. Vi opplever i dag at kommuner ikke ønsker å gjøre egne tiltak hvis ikke tilsvarende restriksjoner, som for eksempel på ferdsel, ikke gjennomføres også i nabokommunene i samme villreinområde. Lokal næringsutvikling, hyttebygging og annen aktivitet prioriteres i mange tilfeller framfor å ta hensyn til regionale villreinbestander. Ulike politiske prioriteringer hos ulike lokale kommunestyrer framover vil kunne være problematiske for å få til helhetlige og varige tiltak for å bedre forholdene for villreinen framover.
Det kan være utfordrende for ulike kommuner å bli enige om felles forvaltning av sine areal i samme villreinområde. Dette på grunn av ulik politisk styring samt ulik bruk og interesser i områdene. I flere tilfeller ligger områdene også innenfor ulike fylker. Vi mener i større grad det må etableres et rammeverk som fylker og kommuner må forholde seg til i forhold til forvaltning av villreinområdene. Dette vil gjøre det enklere for kommuner og fylker å vite innenfor hvilket rammeverk de kan operere innenfor i forvaltningen av areal i og i tilknytning til villreinområdene. Det lokale/regionale handlingsrommet må defineres av klare nasjonale rammer for en nasjonal ansvarsart som villrein.
Lokal forankring er nødvendig, men det er likevel et spørsmål om kun frivillighet gir en rask nok framdrift for nødvendige tiltak i villreinområdene våre. I flere av områdene, eksempelvis i Rondane Nord, haster det med å sette i gang tiltak. Faren for at det skjer irreversible inngrep i perioden det tar å få gjennomført frivillige tiltak, er ikke vurdert i høringsdokumentene. Dette er en svakhet og kan føre til at det vil ta for lang tid å snu den negative utviklinga i de mest pressa områdene.
Hyttebygging er utelatt som eget tema, men inkludert under «arealforvaltning». Departementet vil ikke innføre strengere begrensninger på hyttebygging. De vil heller ikke gjennomføre en regional analyse som grunnlag for å vurdere innstramninger. Klima- og miljødepartementet viser til at «planvask» skal være virkemiddelet for å regulere hyttebygging, men også dette skal det være frivillig for kommunene å gjennomføre. Heller ikke her bruker departementet de styringsmulighetene de har for å redusere hyttebyggingen inn mot de sårbare villreinområdene og derigjennom ferdselen inn i disse.
24% av villreinområdene er statsallmenning og regulert av fjelloven. I tillegg er også en liten del av villreinområdene annen type statsgrunn. Staten (Statskog SF) som stor grunneier bør ta ekstra hensyn til natur og være ekstra restriktiv i forhold til sin arealpolitikk i disse områdene. Hensikten med statlig eierskap er å ivareta ulike samfunnsmessige eller politiske interesser. Staten bør også være en aktiv part i restaurering av natur på sine arealer. Målet må være å unngå tap av statlig eid areal og restaurere tapt areal. Her kan staten selv ta en førende rolle i villreinforvaltningen og være et forbilde for andre rettighetshavere og grunneiere. Gjennom det statlige eierskapet kan man ivareta en viktig samfunnsinteresse ved å legge gode rammer for forvaltningen av ca 1/3 av villreinarealet. Her har staten en unik sjanse for å bidra positivt inn i villreinforvaltningen i mange av villreinområdene med middels og lav tilstandsgrad. Som stor grunneier har staten gode muligheter for å bidra til å minske negativ arealbruk, både gjennom infrastruktur og gjennom å styre ferdsel både vinterstid og om sommeren. Vi ønsker at statens rolle som stor grunneier i større grad benyttes som et verktøy, og at statens egen arealpolitikk beskrives i tiltaksplanene for alle villreinområdene hvor staten eier deler av villreinarealet.
Klima- og miljødepartementet bruker ikke de styringsmulighetene de har for å regulere bruken av villreinområdene. Betydelige arealer av villreinområdene er vernet, som nasjonalpark, landskapsvernområder eller naturreservater. For disse verneområdene er det verneforskrifter som regulerer bruken. Der dagens forskrifter ikke er tilstrekkelige, har KLD av eget initiativ mulighet til å igangsette prosesser med å revidere forskriftene. Av tiltaksplanen framgår det imidlertid at forskriftsendringer først vil skje dersom alle aktører er enige om dette. Dette er for passivt og gjør at vi i dag har verneforskrifter som ikke er tilpassa de utfordringene villreinen har.
I tiltaksplanene tas det også opp at en styrking av naturoppsyn i villreinområdene er ønskelig, men dette innenfor gjeldene økonomiske rammer. NFS vil påpeke at det ved etableringen av Statens Naturoppsyn var en forutsetning at oppsynsoppgaver på statsallmenningene i hovedsak skulle løses av eksisterende oppsynsordninger. På statsallmenningene har Fjellstyrene ansatt fjelloppsyn som kan løse disse oppgavene. Vi ser per i dag at staten i stor grad benytter Statens Naturoppsyn for å løse oppsynsoppgaver på statsallmenningene. Vi mener igangsetting og gjennomføring av mange av tiltakene i tiltaksplanene krever økt behov for oppsyn, noe som innbefatter både informasjon, tilrettelegging, skjøtsel og kontroll.
Vi mener det i kommende statsbudsjett må settes av tilstrekkelig med midler til oppsyn og at noe av dette øremerkes tjenestekjøp fra eksisterende og lokale oppsynsordninger. Dersom det er et ønske om å forbedre villreinens levekår må dette prioriteres og midler tildeles. Fjelloppsynet er en viktig brobygger mellom storsamfunnet og lokalsamfunnene. Med høy formell kompetanse og lokalkunnskap er fjelloppsynets rolle i villreinfjellet viktig for å få forståelse og aksept for gjennomføring av tiltak som vil bedre villreinens situasjon.
Oppsummert vurderer departementet at tiltaksplanene som foreslås vil ha følgende forventede måloppnåelse for målet om å oppnå middels kvalitet innen 2050:
- Knutshø – liten til middels mulighet
- Snøhetta – middels til stor mulighet
- Rondane – liten mulighet
Norges Fjellstyresamband mener tiltaksplanene blir for passive. Vi mener man må ha såpass ambisiøse planer og tiltak at man ha tro på at dette har en positiv effekt for å gi en betydelig forbedring for villreinen. Noen negative faktorer slik som for eksempel klima er det vanskelig å gjøre noe med gjennom tiltaksplanene. Da må man heller heve ambisjonsnivået ift andre tiltak som er gjennomførbare. Vi mener det haster med å snu den negative utviklingen og at man bør ha ambisjon om å øke kvaliteten betydelig på alle villreinområdene innen 2050. Her sitter staten på nøkkelen til suksess.
Tiltaksplanene handler lite om helhetlig forvaltning av villreinområdene våre, noe som er helt avgjørende for å lykkes med å ta vare på villreinen og bedre tilstanden fram mot 2050. Hvilke konsekvenser det har å gå vekk fra - ikke ha tydelige planer for helhetstenkinga i forhold til å nå de målene et samlet Storting har satt for villreinområdene, er ikke synliggjort i høringsdokumentet.
Det må også settes av betydelige midler i statsbudsjettet framover for å få gjennomført tiltak. Hva man kan forvente her og hvordan man får tildelt midler til ulike tiltak framover er lite omtalt i tiltaksplanene. Vi mener dette bør skisseres og beskrives bedre. Det er foreslått en styrking av Villreinsentrene, men vi mener også andre deler av villreinforvaltningen må styrkes. Vi mener det spesielt er viktig at villreinutvalgene styrkes med tilførsel av midler. Villreinutvalgene har en viktig rolle ved å være et knutepunkt for rettighetshavere og et bindeledd mellom de private og den offentlige forvaltning. Per i dag er økonomien i mange villreinutvalg dårlig og bør styrkes med midler utenfra slik at de kan opprettholde og i større grad bidra inn i arbeidet som skal gjøres framover. NFS ber om at lokale og regionale villreininteresser blir involvert i det pågående arbeidet med tiltaksplanene og i den videre evalueringen.
Hilsen Norges Fjellstyresamband
Jan Borgnes, Daglig leder
Torgeir Lande, Rådgiver
Arbeidsgruppene som har sendt inn forslag til tiltak har jobbet godt, og man må i større grad ta hensyn til disse innspillene. Vi mener departementene må benytte sin styringsmulighet i disse områdene og ikke bare legge opp til «henstillinger», «tilrådninger» og la kommuner og alle brukere av områdene i praksis få fortsette som før.
Politikeropplæring og styrkning av Villreinsentrene er bra. Vi mener likevel at enkelte kommuner ikke alene godt nok klarer å ivareta villreinenes behov for større områder og mindre forstyrrelser. Vi opplever i dag at kommuner ikke ønsker å gjøre egne tiltak hvis ikke tilsvarende restriksjoner, som for eksempel på ferdsel, ikke gjennomføres også i nabokommunene i samme villreinområde. Lokal næringsutvikling, hyttebygging og annen aktivitet prioriteres i mange tilfeller framfor å ta hensyn til regionale villreinbestander. Ulike politiske prioriteringer hos ulike lokale kommunestyrer framover vil kunne være problematiske for å få til helhetlige og varige tiltak for å bedre forholdene for villreinen framover.
Det kan være utfordrende for ulike kommuner å bli enige om felles forvaltning av sine areal i samme villreinområde. Dette på grunn av ulik politisk styring samt ulik bruk og interesser i områdene. I flere tilfeller ligger områdene også innenfor ulike fylker. Vi mener i større grad det må etableres et rammeverk som fylker og kommuner må forholde seg til i forhold til forvaltning av villreinområdene. Dette vil gjøre det enklere for kommuner og fylker å vite innenfor hvilket rammeverk de kan operere innenfor i forvaltningen av areal i og i tilknytning til villreinområdene. Det lokale/regionale handlingsrommet må defineres av klare nasjonale rammer for en nasjonal ansvarsart som villrein.
Lokal forankring er nødvendig, men det er likevel et spørsmål om kun frivillighet gir en rask nok framdrift for nødvendige tiltak i villreinområdene våre. I flere av områdene, eksempelvis i Rondane Nord, haster det med å sette i gang tiltak. Faren for at det skjer irreversible inngrep i perioden det tar å få gjennomført frivillige tiltak, er ikke vurdert i høringsdokumentene. Dette er en svakhet og kan føre til at det vil ta for lang tid å snu den negative utviklinga i de mest pressa områdene.
Hyttebygging er utelatt som eget tema, men inkludert under «arealforvaltning». Departementet vil ikke innføre strengere begrensninger på hyttebygging. De vil heller ikke gjennomføre en regional analyse som grunnlag for å vurdere innstramninger. Klima- og miljødepartementet viser til at «planvask» skal være virkemiddelet for å regulere hyttebygging, men også dette skal det være frivillig for kommunene å gjennomføre. Heller ikke her bruker departementet de styringsmulighetene de har for å redusere hyttebyggingen inn mot de sårbare villreinområdene og derigjennom ferdselen inn i disse.
24% av villreinområdene er statsallmenning og regulert av fjelloven. I tillegg er også en liten del av villreinområdene annen type statsgrunn. Staten (Statskog SF) som stor grunneier bør ta ekstra hensyn til natur og være ekstra restriktiv i forhold til sin arealpolitikk i disse områdene. Hensikten med statlig eierskap er å ivareta ulike samfunnsmessige eller politiske interesser. Staten bør også være en aktiv part i restaurering av natur på sine arealer. Målet må være å unngå tap av statlig eid areal og restaurere tapt areal. Her kan staten selv ta en førende rolle i villreinforvaltningen og være et forbilde for andre rettighetshavere og grunneiere. Gjennom det statlige eierskapet kan man ivareta en viktig samfunnsinteresse ved å legge gode rammer for forvaltningen av ca 1/3 av villreinarealet. Her har staten en unik sjanse for å bidra positivt inn i villreinforvaltningen i mange av villreinområdene med middels og lav tilstandsgrad. Som stor grunneier har staten gode muligheter for å bidra til å minske negativ arealbruk, både gjennom infrastruktur og gjennom å styre ferdsel både vinterstid og om sommeren. Vi ønsker at statens rolle som stor grunneier i større grad benyttes som et verktøy, og at statens egen arealpolitikk beskrives i tiltaksplanene for alle villreinområdene hvor staten eier deler av villreinarealet.
Klima- og miljødepartementet bruker ikke de styringsmulighetene de har for å regulere bruken av villreinområdene. Betydelige arealer av villreinområdene er vernet, som nasjonalpark, landskapsvernområder eller naturreservater. For disse verneområdene er det verneforskrifter som regulerer bruken. Der dagens forskrifter ikke er tilstrekkelige, har KLD av eget initiativ mulighet til å igangsette prosesser med å revidere forskriftene. Av tiltaksplanen framgår det imidlertid at forskriftsendringer først vil skje dersom alle aktører er enige om dette. Dette er for passivt og gjør at vi i dag har verneforskrifter som ikke er tilpassa de utfordringene villreinen har.
I tiltaksplanene tas det også opp at en styrking av naturoppsyn i villreinområdene er ønskelig, men dette innenfor gjeldene økonomiske rammer. NFS vil påpeke at det ved etableringen av Statens Naturoppsyn var en forutsetning at oppsynsoppgaver på statsallmenningene i hovedsak skulle løses av eksisterende oppsynsordninger. På statsallmenningene har Fjellstyrene ansatt fjelloppsyn som kan løse disse oppgavene. Vi ser per i dag at staten i stor grad benytter Statens Naturoppsyn for å løse oppsynsoppgaver på statsallmenningene. Vi mener igangsetting og gjennomføring av mange av tiltakene i tiltaksplanene krever økt behov for oppsyn, noe som innbefatter både informasjon, tilrettelegging, skjøtsel og kontroll.
Vi mener det i kommende statsbudsjett må settes av tilstrekkelig med midler til oppsyn og at noe av dette øremerkes tjenestekjøp fra eksisterende og lokale oppsynsordninger. Dersom det er et ønske om å forbedre villreinens levekår må dette prioriteres og midler tildeles. Fjelloppsynet er en viktig brobygger mellom storsamfunnet og lokalsamfunnene. Med høy formell kompetanse og lokalkunnskap er fjelloppsynets rolle i villreinfjellet viktig for å få forståelse og aksept for gjennomføring av tiltak som vil bedre villreinens situasjon.
Oppsummert vurderer departementet at tiltaksplanene som foreslås vil ha følgende forventede måloppnåelse for målet om å oppnå middels kvalitet innen 2050:
- Knutshø – liten til middels mulighet
- Snøhetta – middels til stor mulighet
- Rondane – liten mulighet
Norges Fjellstyresamband mener tiltaksplanene blir for passive. Vi mener man må ha såpass ambisiøse planer og tiltak at man ha tro på at dette har en positiv effekt for å gi en betydelig forbedring for villreinen. Noen negative faktorer slik som for eksempel klima er det vanskelig å gjøre noe med gjennom tiltaksplanene. Da må man heller heve ambisjonsnivået ift andre tiltak som er gjennomførbare. Vi mener det haster med å snu den negative utviklingen og at man bør ha ambisjon om å øke kvaliteten betydelig på alle villreinområdene innen 2050. Her sitter staten på nøkkelen til suksess.
Tiltaksplanene handler lite om helhetlig forvaltning av villreinområdene våre, noe som er helt avgjørende for å lykkes med å ta vare på villreinen og bedre tilstanden fram mot 2050. Hvilke konsekvenser det har å gå vekk fra - ikke ha tydelige planer for helhetstenkinga i forhold til å nå de målene et samlet Storting har satt for villreinområdene, er ikke synliggjort i høringsdokumentet.
Det må også settes av betydelige midler i statsbudsjettet framover for å få gjennomført tiltak. Hva man kan forvente her og hvordan man får tildelt midler til ulike tiltak framover er lite omtalt i tiltaksplanene. Vi mener dette bør skisseres og beskrives bedre. Det er foreslått en styrking av Villreinsentrene, men vi mener også andre deler av villreinforvaltningen må styrkes. Vi mener det spesielt er viktig at villreinutvalgene styrkes med tilførsel av midler. Villreinutvalgene har en viktig rolle ved å være et knutepunkt for rettighetshavere og et bindeledd mellom de private og den offentlige forvaltning. Per i dag er økonomien i mange villreinutvalg dårlig og bør styrkes med midler utenfra slik at de kan opprettholde og i større grad bidra inn i arbeidet som skal gjøres framover. NFS ber om at lokale og regionale villreininteresser blir involvert i det pågående arbeidet med tiltaksplanene og i den videre evalueringen.
Hilsen Norges Fjellstyresamband
Jan Borgnes, Daglig leder
Torgeir Lande, Rådgiver