Frivillighet Norge

Frivillighet Norge er det interessepolitiske samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge, og den største arenaen for kobling av organisasjoner og folk. Vi har over 370 medlemsorganisasjoner som sammen utgjør mer enn 50 000 lokale lag og foreninger som bidrar til å bygge lokalsamfunn i hele Norge. Frivillighet Nore arbeider for bedre rammevilkår for frivillig sektor, og for økt deltagelse i frivillige organisasjoner. Det er sentralt at frivillige organisasjoner involveres i politikkutviklingsprosesser som berører våre rammevilkår og interesseområder.

Frivillighet Norge støtter arbeidet med forskriften som erstatter regelverket for tilskuddet til lavterskel aktivisering og arbeidsrettede aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner over kapittel 621, post 70, fastsatt 3. april 2009. Frivillighet Norge mener det er fint at de overordnede rammene som formål, målgruppe og flerårig tidshorisont foreslås videreført.

Mange frivillige organisasjoner er opptatt av å bidra til å skape gode, nyttige og verdige arenaer for inkludering i arbeidslivet. Vi deler målet som er skissert i høringsnotatet, og som ligger fast i tilskuddet: å stimulere til tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.

Frivillighet Norge er opptatt av at de statlige tilskuddsordningene må ha et mye mer ensartet preg. Alle departementene og direktoratene følger lovverket til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), men på svært ulikt vis. Et viktig skritt på vegen mot å sikre likere ordninger på tvers, er å følge Kultur- og likestillingsdepartementets veileder for forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner (https://tilskudd.lottstift.no/forenkling-av-statlige-tilskuddsordninger-for-frivillige-organisasjoner). Frivillighet Norge ber med dette om at anbefalingene fra denne veilederen tas hensyn til i hele forskriftsutformingen.

Frivillige organisasjoner er en viktig del av norsk arbeidsliv. Frivillige organisasjoner er både arbeidsgivere, leverandører av arbeidsmarkedstiltak og arenaer for deltakelse i samfunnet.

Deltagelse i regi av frivillige organisasjoner, lag og foreninger gir tilgang til ny kompetanse, erfaringer, nettverk og muligheter for arbeid. Det gir en unik mulighet for egendrevet aktivitet det offentlige ikke kan skape. Slik blir frivilligheten en lavterskel-arena som igjen kan gi et springbrett inn i arbeidslivet. Deltagelse i frivilligheten har derfor en stor verdi, ikke bare for den enkelte deltager, men for samfunnet som helhet. Videre har deltagelse i frivillige organisasjoner en verdi i seg selv fordi det bidrar til å finne sosiale fellesskap, motvirker ensomhet og har positive folkehelseeffekter.

“Tilskuddet til lavterskel aktivisering og arbeidsrettede aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner” er et viktig tilskudd for å kunne opprettholde og videreutvikle tiltak som bidrar til økt tilknytning til arbeidslivet.

Frivillig sektor har gjennom historien vært innovativ og fyller hull i samfunnet hvor det er behov. Likevel er det viktig at forventningen om å være innovativ ikke fortrenger eksisterende gode tiltak organisasjonene alt har utviklet. Frivilligheten er avhengig av forutsigbarhet og stabile rammer for å kunne bidra.

Vi hører fra flere medlemmer at det virker begrensende å stadig måtte finne på nye tiltak, eller nye måter å gjennomføre tiltak på, for å kunne søke tilskudd. Med den foreslåtte endringen vil de frivillige organisasjonene kunne fortsette med vellykkede arbeidsrettede aktiviteter til det beste for målgruppen og organisasjonene.

Det er også bra at det i §2 åpnes for at det kan gis tilskudd til samme type tiltak som det er gitt tilskudd til andre steder. Spredning av tiltak som fungerer på tvers av organisasjonene, og på tvers av geografi, er positivt. På samme vis er det bra at vellykkede tiltak kan "kopieres" av for eksempel avdelinger lokalt i samme organisasjon.

Noen av våre medlemmer driver tiltak for svært sårbare målgrupper som i liten grad klarer seg innenfor det ordinære arbeidslivet. Målet er å skape aktiviteter som både skal virke kvalifisere nde og fremme verdighet. Vi er positive til at prosjekter kan prioriteres i tre år, slik det beskrives i §3.2. Det er viktig med flerårige tilskudd, som dette. Det legger til rette for langsiktige finansieringer som skaper forutsigbarhet for brukerne og de frivillige organisasjonene.

Frivillighet Norge støtter at beskrivelsen av målgruppen i §2 er gjort mer generell og uten konkrete eksempler, så lenge dette betyr at målgruppen også breddes ut. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, kan være en svært mangfoldig gruppe. Det er også slik at flere kan være i gang med et løp hos NAV, uten at det skal utelukke dem fra å kunne delta i et arbeidsrettet tiltak i regi av en frivillig organisasjon. Vi viser til Fontenehusenes eksempel om at uføre kan komme i jobb, enten det er deltid eller heltid, etter å ha vært gjennom slike tiltak.

Etablering av tilbudet som dekker et behov Nærheten til, og engasjementet, for ulike grupper gir en unik kompetanse i frivillig sektor. De frivillige organisasjonene er ofte nærmest til å vite hvilke tilbud som er nødvendige, og hvordan de kan drives. Slik sett er det bra med en tillit i bunn til organisasjonenes ønsker om etablering av ulike tilbud. Beskrivelsen og rapporteringen av disse bør være kvalitativ, og basert på kompetansen i den enkelte organisasjon.

Flere i målgruppen har deltatt i lavterskel aktivisering og arbeidsrettet aktivitet. Frivillighet Norge støtter målet om deltagelse slik det står i §2.1, men det viktig at rapporteringen tar høyde for at det er store forskjeller mellom tiltak. Frivillighet Norge vet fra tilbakemeldinger fra medlemmer at det ofte er hverken ønskelig eller mulig å ha detaljert oversikt over samtlige deltakere i et prosjekt, tiltak eller aktivitet. I tillegg kan det være arbeidskrevende. Vi anbefaler at dette kriteriet sees i sammenheng med type tiltak, avhengig av om det er rettet mot enkeltpersoner eller grupper.

Flere i målgruppen har kommet ut i ordinært arbeid, skole/utdanning, eller andre tiltak Det må være tydeligere hva som skal rapporteres på, og det som rapporteres på bør være relevant. For eksempel er kategorier som “ordinært arbeid” eller “andre tiltak” ganske upresise, og ikke nødvendigvis heller gode indikatorer på progresjon. Det vil i så måte være nyttig å rapportere på mer subjektive opplevelser hos målgruppen, som større sosialt nettverk, økt tro på egne ressurser eller liknende, da dette i større grad fanger opp grader av endring og fremgang. Mange i målgruppene står langt unna arbeidslivet, og prosessen mot å komme i “ordinært arbeid” kan være en lang. Vi vet at Fontenehusene i sitt høringssvar har kommet med forslag til konkretisering av flere andre måleparameter, og ber om at Arbeids- og velferdsdirektoratet ser til disse og kommer med aktuelle presiseringer. Frivillighet Norge støtter Fontenehusenes oppfordring om at det skal være mulig å krysse av på flere kategorier for samme person, da noen kommer ut i jobb og utdanning parallelt.

Samarbeid med det offentlige Forskriften legger opp til et forsterket krav om samarbeide med det offentlige. Frivillighet Norge ser fordeler med dette; myndighetene bør samarbeide mer med frivillige organisasjoner om å skape et helhetlig tilbud til folk som er utenfor arbeidslivet. Frivillighet Norge er samtidig opptatt av at frivillighetens autonomi må vernes. Et slikt samarbeide må bygge på en felles forståelse av de samfunnsutfordringene begge parter har som formål å løse, og frivillighetens innsats må supplere og ikke erstatte det offentliges lovpålagte oppgaveansvar.

De frivillige organisasjonene må være uavhengige og ikke styres av det offentlige. Kommuner bør ha en egen frivillighetspolitikk, og kommunene og NAV må selv ønske å samarbeide med frivillige organisasjoner.

For å hjelpe kommunene og frivilligheten til å samarbeide, har Frivillighet Norge laget Samhandlingskoden (https://www.frivillighetnorge.no/verktoy/offentlige/samhandlingskoden) og en Veileder for økt deltagelse i frivilligheten (https://www.frivillighetnorge.no/veiledere/en-veileder-for-%C3%B8kt-deltagelse-i-frivilligheten). Samhandlingskoden gir innsikt i konkrete frivillighetsfaglige perspektiver, begrunnelser, argumenter og virkemidler for en helhetlig frivillighetspolitikk. Veilederen beskriver suksessfaktorer og verktøy for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor.

Frivillighet Norge og Arbeids- og velferdsdirektoratet signerte høsten 2023 en intensjonsavtale (https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/nav-og-frivillighet-norge-inngar-samarbeidsavtale). Avtalen skal blant annet bidra til at NAV-kontorene i kommunene øker sin kontakt med frivillig sektor, og får mer kunnskap om de frivillige organisasjonenes tilbud. Den skal også sørge for økt bevisstgjøring blant frivillige organisasjoner om NAVs samfunnsoppdrag og rolle. NAV har satt i gang et prosjekt med flere kommuner for å teste samarbeidsformer med frivilligheten. Frivillighet Norge ønsker at dette arbeidet videreføres og forsterkes.

Det er også viktig å fjerne unødvendige hindringer for samarbeid. Et eksempel på en slik hindring er praksis i Lotteri- og stiftelsestilsynet knyttet til momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Flere av Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner som samarbeider med kommuner om tiltak for personer utenfor arbeidslivet, opplever å få redusert momskompensasjonen sin. Begrunnelsen som blir gitt er at dette regnes som virksomhet som «kommer offentlige oppgaver til gode». Frivillighet Norge er bekymret for at dette hindrer samarbeid på tvers av sektorer. Nå er momskompensasjonsordningen under revidering og gjennom en første høringsrunde, og vi forventer at det vil komme endringer på akkurat dette området.

Frivillighet Norge får også stadig tilbakemeldinger fra folk som av ulike årsaker er uten arbeid som er usikre på om de kan være frivillige uten at det påvirker ytelsene deres. Vi oppfordrer staten til å sende et tydelig signal om at det er positivt å bidra som frivillig og at NAV aktivt skal legge til rette for frivillig innsats for de som er utenfor arbeidslivet.

Planer for erfaring- og kompetansedeling, disse skal være sammenstilt og delt Frivillighet Norge støtter målet om at frivillige organisasjoner deler kunnskap og erfaring fra arbeidet med, for eksempel, arbeidsrettede tiltak, slik det står i §4.3. Det vil være til fordel for utviklingen på området og i frivillig sektor. Vi er dog usikre på om det er nyttig å regulere slik erfaringsdeling for tett i en forskrift. Det er mange måter å dele erfaring og kompetanse på, og dersom det skal reguleres i forskrift bør det åpnes bredt for det. Det er også viktig at dette ikke blir for tids- og ressurskrevende.

Frivillighet Norge er positive til at kravet om nyskaping foreslås fjernes. Organisasjoner som treffer målgruppen med gode tiltak ved bruk av kjente metoder, bør ikke tvinges til å hele tiden måtte finne på nye ting for å få støtte. Kontinuitet over tid bør heller anses som en styrke i arbeidet med målgrupper som trenger nettopp dette.

I § 3.2 i forskriften står det allikevel at det ikke gis «tilskudd til aktiviteter som er en del av organisasjonens ordinære drift, eller fortsatt drift av allerede etablerte tilbud til målgruppen». Slik vi leser det står dette i kontrast til den foreslåtte endringen om å fjerne kravet om nyskaping, og vi lurer på om det i praksis egentlig blir en endring selv om kravet om nyskaping tas bort. Fontenehusene foreslår i sitt høringssvar å endre teksten i §3.2 til “Som hovedregel gis det ikke tilskudd til aktiviteter som er en del av organisasjonens ordinære drift, eller fortsatt drift av allerede etablerte tilbud til målgruppen.» Frivillighet Norge er positive til en slik oppmykning av paragrafen, og mener det vil styrke intensjonen med å fjerne kravet om nyskaping.

Frivillige organisasjoner bruker mye tid på søknader og rapporter. Det er også store midler å spare på å samkjøre og forenkle for eksempel krav til revisjon, uten at det går på bekostning av kontrollen. Hvis prosessen gjøres enklere, kan organisasjonene skape mer aktivitet og bedre resultater for de samme tilskuddsmidlene. Frivillighet Norge og Virke Ideell og frivillighet gjennomførte i 2024 to undersøkelser som gir tydelige indikasjoner på at frivillige organisasjoner bruker unødig mye tid på søknader og rapportering til staten, og at mange velger bort å søke på tilskudd fordi de er for fragmenterte og kompliserte. Les mer om undersøkelsene og resultatene her: https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/frivillige-organisasjoner-lar-vaere-a-soke-offentlige-tilskudd-fordi-det-er-for-vanskelig

Vi viser igjen til Kultur- og likestillingsdepartementets oppdaterte veileder for forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner, hvor det kommer en tydelig anbefaling om at det for tilskuddsbeløp under 500 000 kroner IKKE bør kreves at en statsautorisert revisor godkjenner regnskapet. Frivillighet Norge ber derfor om at dette endres i forskriften fra beløpet på 200.000 kroner som nå står.

Frivillighet Norge takker for mulighetene til å komme med innspill, og stiller gjerne i møte med departementet for å utdype eller diskutere videre.

På vegne av Frivillighet Norge

Camilla Skriung Svendsen, politisk seniorrådgiver Marte Oraug Skogtrø, politisk seniorrådgiver