Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet har lest forslag til endringer i Naturmangfoldloven utsendt av Klima- og miljødepartementet 22. mars, 2021.
Endringene i selve lovteksten er gode, og vil så vidt vi kan bedømme dekke behovet for å sikre Norges forpliktelser etter Nagoya-protokollen på en tilfredsstillende måte.
Det er imidlertid to definisjoner i høringsnotatets kapittel ”7. Merknader til de enkelte bestemmelsene” som etter vår mening må revideres for at ikke loven skal virke mot sin hensikt og hindre internasjonalt samarbeid. På side 28, andre avsnitt står det:
”Med utnytting av genetisk materiale menes forskning på og utvikling av genetisk materiale, herunder enhver måte å tilegne seg den faktiske eller potensielle verdien av genetisk materiale, dets molekylære strukturer og bruk av informasjonen i disse.”
Den siste delsetningen ”dets molekylære strukturer og bruk av informasjonen i disse” kan forstås som å inkludere alle typer DNA- eller proteinsekvensinformasjon, såkalt digital sekvensinformasjon (DSI). Vi er klar over at det foregår en diskusjon om at Nagoya-protokollen bør omfatte DSI, men vi er av den oppfatning at det ville være en tragedie for biodiversitetsforskning og naturforvaltning om dette blir realisert. Internasjonale åpne databaser slik som NCBI GenBank, EMBL-ENA og Barcode of Life Data Systems inneholder DSI fra millioner av individer og mange hundretusener av arter. Det ville vært en et stort skritt tilbake for kunnskapsproduksjonen om biologisk mangfold hvis den åpne og tilgjengelige informasjonen i slike databaser skal begrenses av regler som egentlig er laget for å hindre at utnyttelse av et lands genetiske ressurser til kommersielle formål.
I Naturmangfoldloven §3 defineres genetisk materiale slik ”genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overføres til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk materiale fra mennesker;”. I forklaringen av utnytting av genetisk materiale i høringsbrevet blir definisjonen trukket mye lenger. Om merknadene følger som forklaring til loven, mener vi at denne må revideres, for eksempel ved at den siste leddsetningen ”dets molekylære strukturer og bruk av informasjonen i disse” strykes.
Videre står det på samme side, samme paragraf: ”Med forskningsøyemed menes der forskningsstøtte mottas.” Vil det si at en såkalt ”amatør”, f. eks. en hobbyentomolog som reiser på ferie for egen regning og tar med seg genetisk materiale i form av insekter hjem til Norge, ikke omfattes av loven? Vi synes det er merkelig om dette er hensikten, spesielt siden offentlige naturhistoriske samlinger ofte mottar tilbud om private samlinger av dyr, sopp og planter fra mange land. Om også private aktører som ikke omfattes av definisjonen på ”forskningsøyemed” omfattes av loven og sertifikatordningen, ville det være lettere for offentlige institusjoner å akseptere donasjoner av potensielle genetiske ressurser til sine samlinger. Hvis de naturhistoriske samlingene ikke får muligheten til å gjøre dette vil viktig kunnskap om det biologiske mangfoldet gå tapt.
Instituttleder, Institutt for naturhistorie
NTNU Vitenskapsmuseet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Endringene i selve lovteksten er gode, og vil så vidt vi kan bedømme dekke behovet for å sikre Norges forpliktelser etter Nagoya-protokollen på en tilfredsstillende måte.
Det er imidlertid to definisjoner i høringsnotatets kapittel ”7. Merknader til de enkelte bestemmelsene” som etter vår mening må revideres for at ikke loven skal virke mot sin hensikt og hindre internasjonalt samarbeid. På side 28, andre avsnitt står det:
”Med utnytting av genetisk materiale menes forskning på og utvikling av genetisk materiale, herunder enhver måte å tilegne seg den faktiske eller potensielle verdien av genetisk materiale, dets molekylære strukturer og bruk av informasjonen i disse.”
Den siste delsetningen ”dets molekylære strukturer og bruk av informasjonen i disse” kan forstås som å inkludere alle typer DNA- eller proteinsekvensinformasjon, såkalt digital sekvensinformasjon (DSI). Vi er klar over at det foregår en diskusjon om at Nagoya-protokollen bør omfatte DSI, men vi er av den oppfatning at det ville være en tragedie for biodiversitetsforskning og naturforvaltning om dette blir realisert. Internasjonale åpne databaser slik som NCBI GenBank, EMBL-ENA og Barcode of Life Data Systems inneholder DSI fra millioner av individer og mange hundretusener av arter. Det ville vært en et stort skritt tilbake for kunnskapsproduksjonen om biologisk mangfold hvis den åpne og tilgjengelige informasjonen i slike databaser skal begrenses av regler som egentlig er laget for å hindre at utnyttelse av et lands genetiske ressurser til kommersielle formål.
I Naturmangfoldloven §3 defineres genetisk materiale slik ”genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overføres til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk materiale fra mennesker;”. I forklaringen av utnytting av genetisk materiale i høringsbrevet blir definisjonen trukket mye lenger. Om merknadene følger som forklaring til loven, mener vi at denne må revideres, for eksempel ved at den siste leddsetningen ”dets molekylære strukturer og bruk av informasjonen i disse” strykes.
Videre står det på samme side, samme paragraf: ”Med forskningsøyemed menes der forskningsstøtte mottas.” Vil det si at en såkalt ”amatør”, f. eks. en hobbyentomolog som reiser på ferie for egen regning og tar med seg genetisk materiale i form av insekter hjem til Norge, ikke omfattes av loven? Vi synes det er merkelig om dette er hensikten, spesielt siden offentlige naturhistoriske samlinger ofte mottar tilbud om private samlinger av dyr, sopp og planter fra mange land. Om også private aktører som ikke omfattes av definisjonen på ”forskningsøyemed” omfattes av loven og sertifikatordningen, ville det være lettere for offentlige institusjoner å akseptere donasjoner av potensielle genetiske ressurser til sine samlinger. Hvis de naturhistoriske samlingene ikke får muligheten til å gjøre dette vil viktig kunnskap om det biologiske mangfoldet gå tapt.
Instituttleder, Institutt for naturhistorie
NTNU Vitenskapsmuseet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet