Referanse: 353100 Dato: 24.08.2025 Svartype: Med merknad Endringer i trygdeloven er ikke nødvendig med den begrunnelse som gis i høringsnotatet. Hovedbegrunnelsen for forslaget er som følger: «Etter Arbeids- og inkluderingsdepartementets fortolkning av trygdeforordningens regler om lovvalg, omfattes lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner innenfor EØS av norsk trygdelovgivning. Utenriksdepartementet har opplyst at majoriteten blant denne gruppen ansatte ønsker å tilhøre arbeidsstatens trygdeordninger. På denne bakgrunn , innenfor rammen av folkerettens forpliktelser og for å sikre størst mulig grad av harmoni med folkerettslig statspraksis og den internasjonale utviklingen, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet foretatt en vurdering av medlemskapsbestemmelsene i folketrygdloven som får betydning for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner.» Høringsnotatet viser til at 275 personer er lokalt ansatte EØS-borgere ved norske utenriksstasjoner i andre EØS-stater og ifølge Utenriksdepartementet er om lag 60 av disse 275 lokalt ansatte i dag medlemmer i folketrygden. Det vil si at cirka 215 lokalansatte EØS borgere innfor EØS området i dag IKKE er medlemmer av folketrygden til tross for at dette har vært gjeldende lovtolkning siden mai 2022. Høringsnotatet mangler informasjon om hvordan dette er løst fram til i dag, tre år etter at tolkningen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble gjort gjeldende i henhold til norsk lov. Det eneste man kan lese ut av høringsnotatet er at «Praksisendringen i mai 2022 har medført at Arbeids- og velferdsetaten har mottatt en del søknader om unntak etter trygdeforordningen artikkel 16, slik at lokalt ansatte ved norske ambassader innenfor EØS kan opprettholde tilknytning til trygdeordningene i arbeidsstaten.» Betyr dette at det faktisk er mulig å søke om unntak etter trygdeforordningen artikkel 16, slik at en lovendring ikke er nødvendig? Vil de 215 lokalt ansatte som per i dag ikke er medlemmer i norsk folketrygd bli tvangsinnmeldt som pliktige medlemmer i denne hvis lovendringen ikke blir vedtatt? Hva er nullalternativet hvis man ikke gjennomfører den foreslåtte endring i trygdeloven? Til slutt kan det nevnes at informasjonen fra utenriksdepartementet om antall ansatte som ønsker å være medlem i respektive trygdeordninger ikke kan verifiseres da bakgrunnsmateriale ikke er vedlagt i høringen. Det er ikke gjort noen undersøkelser på dette blant de ansatte og Utenriksdepartement har intet grunnlag for slike uttalelser. Konklusjon: Endringer i trygdeloven er ikke nødvendig med den begrunnelse som gis i høringsnotatet. Notatet beskriver et problem som er ikke eksisterende og som har blitt hensiktsmessig løst fra mai 2022 og frem til i dag. Forslaget må derfor trekkes eventuelt forkastes hvis det kommer opp til behandling i stortinget. Subsidiært må man ta saken til ny høring og behandling hvor all relevant informasjon er inkludert og dokumentert i henhold til god praksis slik at berørte har muligheten til å gi et informert høringssvar. Dette bør inkludere et tydelig definert nullalternativ. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
