Byrådet i Bergen behandlet saken i møtet 29.04.2021 sak 1136/21 og fattet følgende vedtak:
Byrådet avgir høringsuttalelse til «Forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. om administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd» slik den fremkommer av byrådens forslag.
Byrådens vurdering og forslag til høringsuttalelse:
Bergen kommune takker for tilsendt høringsnotat i forbindelse med forslag til endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. I høringsnotatet er det et par momenter Bergen kommune særskilt ønsker å kommentere. Bergen kommune er kjent med at det er noe variasjon i prioriteringsvurderingene for tilsynssaker hos de ulike statsforvalterne, noe som vil bli langt mer krevende hvis statsforvalterne skal få ansvar for reaksjonsformen faglig pålegg. Forslaget, som innebærer at Statsforvalteren får større mulighet til å prioritere hvilke saker som er egnet for tilsyn, bør derfor ses opp mot den noe ulike tilsynspraksisen som har vært frem til nå. Disse forslagene forutsetter at det iverksettes tiltak for å redusere variasjon i vurderingene hos de ulike statsforvalterne.
Bergen kommune støtter for øvrig forslaget om prioritering av hvilke saker som er egnet for tilsyn ut fra formålet om pasientsikkerhet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. På denne måten vil saksbehandlingstiden kunne reduseres, noe som er en viktig målsetning. Bergen kommune er enig i at denne endringen kan bidra til at det vil gå kortere tid fra hendelser som innebærer brudd på helselovgivningen til det reageres overfor helsepersonell eller virksomhet, slik at dette ikke gjentas. Samtidig vil en raskere oppfølgning av lovbrudd kunne bidra til bedre tillit til helse- og omsorgstjenesten hos berørte pasienter og pårørende. Lang saksbehandlingstid innebærer også en merbelastning for helsepersonellet og virksomheten som er berørt av saken.
Bergen kommune støtter forslaget om at det presiseres i lov at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten plikter å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet. Bergen kommune kan imidlertid ikke se at det i høringsnotatet er utredet hvordan dette skal omfatte henvendelser om fastleger og avtalefysioterapeuter, som er enkeltpersoner som ikke er ansatt i kommunen, men som kommunen har avtale med. Vi legger da til grunn at kommunen er virksomheten som er pliktsubjektet i denne bestemmelsen, men savner en utredning om hvordan kommunen kan ivareta denne plikten når henvendelsen gjelder fastleger og avtalefysioterapeuter.
Når det gjelder forslaget om at reaksjonen advarsel i helsepersonelloven skal oppheves, er Bergen kommune usikker på effekten av dette. Det angis i høringsnotatet å være usikkert om reaksjonen har tilsiktet effekt, men det kan ha sammenheng med den lange saksbehandlingen, samt at det ikke er etablert praksis for at en ny advarsel for samme forhold medfører autorisasjonstap. Så lenge det er mulig for helsetilsynet å tildele gjentatte advarsler for samme forhold uten at reaksjonen forsterkes, vil advarsel fortsette å ha uklar betydning. Bergen kommune er imidlertid enig i at faglig pålegg kan være en mer målrettet reaksjonsform i de tilfellene bakgrunnen for reaksjonen er faglig svikt. Faglig pålegg er imidlertid ikke egnet overfor helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe, noe som kan gi grunnlag for advarsel i dag. Dersom reaksjonsformen advarsel oppheves, er det grunn til å tro at terskelen for tilbakekall eller begrensning av autorisasjon senkes i slike saker, mens i de mindre alvorlige sakene som gir advarsel i dag, vil advarsel erstattes med ingen formell reaksjon. Dette er ikke tilstrekkelig utredet i høringsnotatet.
Bergen kommune er skeptisk til at faglig pålegg som formell reaksjon skal kunne gis av statsforvalteren. Det vises til avsnittet om stor variasjon i vurderingene hos de ulike statsforvalterne, samt at faglig pålegg bare skal kunne gis ved pliktbrudd som er så alvorlige at de gir advarsel i dag. De mindre alvorlige pliktbruddene bør fortsatt kunne håndteres ved at statsforvalteren påpeker pliktbruddet og gir veiledning til videre praksis, mens mer alvorlige pliktbrudd bør oversendes helsetilsynet for vurdering av faglig pålegg som alternativ til begrensning eller tilbakekall av autorisasjon. Dette vil også gi den mest ryddige klageordningen med helsepersonellnemnda som klageinstans for alle disse tre reaksjonsformene.
Ifølge høringsnotatet skal utformingen av faglig pålegg vurderes konkret og i dialog mellom tilsynsmyndighetene og helsepersonell og/eller arbeidsgiver, og virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for å følge opp faglige pålegg for helsepersonell som virksomheten har arbeidsgiveransvar for. Bergen kommune vil påpeke at det er viktig at arbeidsgiver involveres i utformingen av faglig pålegg for ansatt helsepersonell. Det er i høringsnotatet imidlertid ikke utredet hva som er kommunens oppgaver og forpliktelser innen dette overfor fastleger og avtalefysioterapeuter. Slik lovforslaget er utformet, har ikke kommunen ansvar for å legge til rette for og følge opp faglige pålegg for fastleger og avtalefysioterapeuter, noe som neppe kan være meningen.
Bergen kommune har ikke innvendinger mot forslaget om at Statens helsetilsyn kan begrense suspensjonen til kun å gjelde helsepersonells adgang til å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, fremfor å suspendere all rett til å praktisere yrket. Bergen kommune vil imidlertid bemerke at vi har hatt store utfordringer knyttet til begrenset autorisasjon for fastleger. Det vil sjelden være mulig for en fastlege med begrenset autorisasjon å oppfylle alle sine forpliktelser i lov og forskrift. Begrenset autorisasjon eller begrenset suspensjon for en lege bør etter Bergen kommunes oppfatning alltid ha som ett av vilkårene at legen skal arbeide som ansatt i en underordnet legestilling.
Bergen kommune støtter forslaget om endringer i helsepersonelloven som gir tilsynsmyndighetene mer effektive virkemidler i tilfeller der helsepersonell ikke etterkommer opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene.
Byrådet avgir høringsuttalelse til «Forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. om administrative reaksjoner og tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd» slik den fremkommer av byrådens forslag.
Byrådens vurdering og forslag til høringsuttalelse:
Bergen kommune takker for tilsendt høringsnotat i forbindelse med forslag til endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. I høringsnotatet er det et par momenter Bergen kommune særskilt ønsker å kommentere. Bergen kommune er kjent med at det er noe variasjon i prioriteringsvurderingene for tilsynssaker hos de ulike statsforvalterne, noe som vil bli langt mer krevende hvis statsforvalterne skal få ansvar for reaksjonsformen faglig pålegg. Forslaget, som innebærer at Statsforvalteren får større mulighet til å prioritere hvilke saker som er egnet for tilsyn, bør derfor ses opp mot den noe ulike tilsynspraksisen som har vært frem til nå. Disse forslagene forutsetter at det iverksettes tiltak for å redusere variasjon i vurderingene hos de ulike statsforvalterne.
Bergen kommune støtter for øvrig forslaget om prioritering av hvilke saker som er egnet for tilsyn ut fra formålet om pasientsikkerhet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. På denne måten vil saksbehandlingstiden kunne reduseres, noe som er en viktig målsetning. Bergen kommune er enig i at denne endringen kan bidra til at det vil gå kortere tid fra hendelser som innebærer brudd på helselovgivningen til det reageres overfor helsepersonell eller virksomhet, slik at dette ikke gjentas. Samtidig vil en raskere oppfølgning av lovbrudd kunne bidra til bedre tillit til helse- og omsorgstjenesten hos berørte pasienter og pårørende. Lang saksbehandlingstid innebærer også en merbelastning for helsepersonellet og virksomheten som er berørt av saken.
Bergen kommune støtter forslaget om at det presiseres i lov at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten plikter å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet. Bergen kommune kan imidlertid ikke se at det i høringsnotatet er utredet hvordan dette skal omfatte henvendelser om fastleger og avtalefysioterapeuter, som er enkeltpersoner som ikke er ansatt i kommunen, men som kommunen har avtale med. Vi legger da til grunn at kommunen er virksomheten som er pliktsubjektet i denne bestemmelsen, men savner en utredning om hvordan kommunen kan ivareta denne plikten når henvendelsen gjelder fastleger og avtalefysioterapeuter.
Når det gjelder forslaget om at reaksjonen advarsel i helsepersonelloven skal oppheves, er Bergen kommune usikker på effekten av dette. Det angis i høringsnotatet å være usikkert om reaksjonen har tilsiktet effekt, men det kan ha sammenheng med den lange saksbehandlingen, samt at det ikke er etablert praksis for at en ny advarsel for samme forhold medfører autorisasjonstap. Så lenge det er mulig for helsetilsynet å tildele gjentatte advarsler for samme forhold uten at reaksjonen forsterkes, vil advarsel fortsette å ha uklar betydning. Bergen kommune er imidlertid enig i at faglig pålegg kan være en mer målrettet reaksjonsform i de tilfellene bakgrunnen for reaksjonen er faglig svikt. Faglig pålegg er imidlertid ikke egnet overfor helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe, noe som kan gi grunnlag for advarsel i dag. Dersom reaksjonsformen advarsel oppheves, er det grunn til å tro at terskelen for tilbakekall eller begrensning av autorisasjon senkes i slike saker, mens i de mindre alvorlige sakene som gir advarsel i dag, vil advarsel erstattes med ingen formell reaksjon. Dette er ikke tilstrekkelig utredet i høringsnotatet.
Bergen kommune er skeptisk til at faglig pålegg som formell reaksjon skal kunne gis av statsforvalteren. Det vises til avsnittet om stor variasjon i vurderingene hos de ulike statsforvalterne, samt at faglig pålegg bare skal kunne gis ved pliktbrudd som er så alvorlige at de gir advarsel i dag. De mindre alvorlige pliktbruddene bør fortsatt kunne håndteres ved at statsforvalteren påpeker pliktbruddet og gir veiledning til videre praksis, mens mer alvorlige pliktbrudd bør oversendes helsetilsynet for vurdering av faglig pålegg som alternativ til begrensning eller tilbakekall av autorisasjon. Dette vil også gi den mest ryddige klageordningen med helsepersonellnemnda som klageinstans for alle disse tre reaksjonsformene.
Ifølge høringsnotatet skal utformingen av faglig pålegg vurderes konkret og i dialog mellom tilsynsmyndighetene og helsepersonell og/eller arbeidsgiver, og virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for å følge opp faglige pålegg for helsepersonell som virksomheten har arbeidsgiveransvar for. Bergen kommune vil påpeke at det er viktig at arbeidsgiver involveres i utformingen av faglig pålegg for ansatt helsepersonell. Det er i høringsnotatet imidlertid ikke utredet hva som er kommunens oppgaver og forpliktelser innen dette overfor fastleger og avtalefysioterapeuter. Slik lovforslaget er utformet, har ikke kommunen ansvar for å legge til rette for og følge opp faglige pålegg for fastleger og avtalefysioterapeuter, noe som neppe kan være meningen.
Bergen kommune har ikke innvendinger mot forslaget om at Statens helsetilsyn kan begrense suspensjonen til kun å gjelde helsepersonells adgang til å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, fremfor å suspendere all rett til å praktisere yrket. Bergen kommune vil imidlertid bemerke at vi har hatt store utfordringer knyttet til begrenset autorisasjon for fastleger. Det vil sjelden være mulig for en fastlege med begrenset autorisasjon å oppfylle alle sine forpliktelser i lov og forskrift. Begrenset autorisasjon eller begrenset suspensjon for en lege bør etter Bergen kommunes oppfatning alltid ha som ett av vilkårene at legen skal arbeide som ansatt i en underordnet legestilling.
Bergen kommune støtter forslaget om endringer i helsepersonelloven som gir tilsynsmyndighetene mer effektive virkemidler i tilfeller der helsepersonell ikke etterkommer opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene.