Fagforbundet organiserer de fleste yrkesgrupper i helse- og sosiale tjenester, og våre medlemmers arbeidshverdag påvirkes av måten helsetilsynet forvalter sitt mandat i praksis. Vi takker for muligheten til å komme med innspill på de foreslåtte endringene på vegne av våre medlemmer.
Fagforbundet støtter departementets forslag om presisering i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 a om statsforvalters myndighet til å vurdere videre håndtering av saken når pasienter eller andre anmoder om tilsyn. Fagforbundet støtter departementets forslag om presisering i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven om virksomheters plikt til å følge opp henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende på forhold som gjelder kvalitet og sikkerhet i tjenester ytt av virksomhetene.
Fagforbundet støtter forslaget om presisering i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 om pasienter og brukeres rett til å få svar på henvendelser om kvalitet og sikkerhet de retter mot virksomhet eller helsepersonell. Alle er tjent med at mulig svikt i kvalitet og sikkerhet i behandling oppdages av virksomheten så tidlig som mulig, slik at praksis kan endres og igjen heve kvalitet og sikkerhet i tjenesten. Fagforbundet mener det er hensiktsmessig å lovregulere en tidsfrist for svar på henvendelse, men at det må være mulig for virksomhetene å vurdere dette forholdsmessig etter klagens omfang. Tidsfristen på et foreløpig svar mener vi bør være innen fire uker etter henvendelse jf. forvaltningsloven § 11 a, og et foreløpig svar tenker vi som hovedregel bør inkludere anslått saksbehandlingstid av klagen. Departementet må derimot ikke undervurdere de økonomiske og administrative konsekvensene det har for virksomheter, og vi deler ikke departementets antakelse om at disse er beskjedne. Fagforbundet ønsker her å gjøre departementet oppmerksomme på at stadig økte krav til helse- og sosiale virksomheter, krever medfølgende økte ressurser. Departementet kan ikke legge økte krav på toppen av en allerede hektisk arbeidshverdag og forvente at det hever kvaliteten på tjenestene. Gode tjenester får man av å ha nok ressurser i form av økonomiske midler og kompetente hender til å yte tjenestene!
Fagforbundet støtter departementets forslag om å oppheve reaksjonen «advarsel» i helsepersonelloven og innføring av reaksjonen «faglig pålegg» i en ny § 56 i helsepersonelloven. Fagforbundet støtter videre at tilsynsmyndighetene skal kunne pålegge arbeidsgiver å følge opp reaksjon om faglig pålegg, da arbeidsgiver allerede har oppfølgingsplikter til sine arbeidstakere og deres faglig utvikling. Det kan også være forhold ved virksomheten som er bakenforliggende årsak til at situasjonen som førte til lovbruddet oppsto, og det er virksomhetens ansvar å sørge for at tjenestene som ytes er etter lovverket, herunder at deres arbeidstakere yter etter dette. Fagforbundet mener derimot også at tilsynsmyndighetene må føre tilsyn på enkeltindivider som på grunn av lovbrudd har fått reaksjon om faglig pålegg for å sikre kvaliteten av tjenestene denne yter, da det vil være tilfeller hvor enkelte bytter arbeidsplass eller er uten arbeidsgiver.
Fagforbundet støtter forslag til endringer i helsepersonelloven § 58 om suspensjon som gir tilsynsmyndigheter mulighet til å suspendere adgangen til å utføre bestemte arbeidsoppgaver. Vi anser dette som mer hensiktsmessig enn å suspendere all rett til å praktisere yrket i perioder der saker venter behandling. Vi mener forslaget tydeliggjør tilsynsmyndighetenes mandat om å sikre gode tjenester ved å peke på konkrete feil og manglende kompetanse på bestemte områder, fremfor å ha en straffende funksjon på enkeltmennesket, som eventuelt fratas retten å utøve yrket sitt mens saken er under behandling.
Fagforbundet støtter departementets videreføring av midlertidig tilbakekalling av autorisasjon etter helsepersonelloven § 57 ved brudd på opplysningsplikt i helsepersonelloven § 30 jf. helsetilsynsloven § 7. Vi legger her til grunn at tilsynsmyndighetene har undersøkt om det er for eksempel tekniske årsaker til at de ikke mottar svar på henvendelsen, og at praksis om gjentatte purringer videreføres, slik at helsepersonell ikke mister autorisasjonen på grunn av misforståelse eller forglemmelser.
Departementet etterspør synspunkter om Statsforvalteren også skal ha tilgang til å gi faglig pålegg til helsepersonell. Fagforbundet anser det som positivt at det da vil kunne gå kortere tid fra pliktbruddet skjer til det kommer en reaksjon, at det da er mulighet for å vurdere hvilke faglig pålegg som er mest hensiktsmessig i henhold til lokale forhold, og muligheten for helsepersonellet å påklage vedtaket i to instanser. Departementet peker derimot også på at det har vært ulik praksis hos de ulike statsforvalterne, som gjør det mer forsvarlig å beholde det hos Statens helsetilsyn. Ulik praksis blant Statsforvaltere er forventet redusert som følge av at antallet Statsforvaltere har gått ned. Fagforbundet må her presisere at det er viktig med likhet for loven. Det er ikke adressen din som skal være avgjørende for om tjenesten ytt er innenfor eller utenfor reglene. Fagforbundet ønsker en nasjonal veileder/standardisering av saksbehandling for Statsforvaltere i tråd med god forvaltningsskikk, for å sikre gode og trygge velferdstjenester som også skaper forutsigbarhet for arbeidstakere så vel som befolkningen. Dette må være en forutsetning for å gi Statsforvaltere tilgang til å gi faglig pålegg.
Fagforbundet ønsker avslutningsvis å kommentere at vi ønsker et skifte i tilsyn og reaksjoner fra å fokusere på enkeltindividet, til å løfte blikket på systemet individet er innlemmet i. Vi opplever at de foreslåtte endringene er et viktig skritt i den retningen.
Fagforbundet støtter departementets forslag om presisering i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 a om statsforvalters myndighet til å vurdere videre håndtering av saken når pasienter eller andre anmoder om tilsyn. Fagforbundet støtter departementets forslag om presisering i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven om virksomheters plikt til å følge opp henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende på forhold som gjelder kvalitet og sikkerhet i tjenester ytt av virksomhetene.
Fagforbundet støtter forslaget om presisering i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 om pasienter og brukeres rett til å få svar på henvendelser om kvalitet og sikkerhet de retter mot virksomhet eller helsepersonell. Alle er tjent med at mulig svikt i kvalitet og sikkerhet i behandling oppdages av virksomheten så tidlig som mulig, slik at praksis kan endres og igjen heve kvalitet og sikkerhet i tjenesten. Fagforbundet mener det er hensiktsmessig å lovregulere en tidsfrist for svar på henvendelse, men at det må være mulig for virksomhetene å vurdere dette forholdsmessig etter klagens omfang. Tidsfristen på et foreløpig svar mener vi bør være innen fire uker etter henvendelse jf. forvaltningsloven § 11 a, og et foreløpig svar tenker vi som hovedregel bør inkludere anslått saksbehandlingstid av klagen. Departementet må derimot ikke undervurdere de økonomiske og administrative konsekvensene det har for virksomheter, og vi deler ikke departementets antakelse om at disse er beskjedne. Fagforbundet ønsker her å gjøre departementet oppmerksomme på at stadig økte krav til helse- og sosiale virksomheter, krever medfølgende økte ressurser. Departementet kan ikke legge økte krav på toppen av en allerede hektisk arbeidshverdag og forvente at det hever kvaliteten på tjenestene. Gode tjenester får man av å ha nok ressurser i form av økonomiske midler og kompetente hender til å yte tjenestene!
Fagforbundet støtter departementets forslag om å oppheve reaksjonen «advarsel» i helsepersonelloven og innføring av reaksjonen «faglig pålegg» i en ny § 56 i helsepersonelloven. Fagforbundet støtter videre at tilsynsmyndighetene skal kunne pålegge arbeidsgiver å følge opp reaksjon om faglig pålegg, da arbeidsgiver allerede har oppfølgingsplikter til sine arbeidstakere og deres faglig utvikling. Det kan også være forhold ved virksomheten som er bakenforliggende årsak til at situasjonen som førte til lovbruddet oppsto, og det er virksomhetens ansvar å sørge for at tjenestene som ytes er etter lovverket, herunder at deres arbeidstakere yter etter dette. Fagforbundet mener derimot også at tilsynsmyndighetene må føre tilsyn på enkeltindivider som på grunn av lovbrudd har fått reaksjon om faglig pålegg for å sikre kvaliteten av tjenestene denne yter, da det vil være tilfeller hvor enkelte bytter arbeidsplass eller er uten arbeidsgiver.
Fagforbundet støtter forslag til endringer i helsepersonelloven § 58 om suspensjon som gir tilsynsmyndigheter mulighet til å suspendere adgangen til å utføre bestemte arbeidsoppgaver. Vi anser dette som mer hensiktsmessig enn å suspendere all rett til å praktisere yrket i perioder der saker venter behandling. Vi mener forslaget tydeliggjør tilsynsmyndighetenes mandat om å sikre gode tjenester ved å peke på konkrete feil og manglende kompetanse på bestemte områder, fremfor å ha en straffende funksjon på enkeltmennesket, som eventuelt fratas retten å utøve yrket sitt mens saken er under behandling.
Fagforbundet støtter departementets videreføring av midlertidig tilbakekalling av autorisasjon etter helsepersonelloven § 57 ved brudd på opplysningsplikt i helsepersonelloven § 30 jf. helsetilsynsloven § 7. Vi legger her til grunn at tilsynsmyndighetene har undersøkt om det er for eksempel tekniske årsaker til at de ikke mottar svar på henvendelsen, og at praksis om gjentatte purringer videreføres, slik at helsepersonell ikke mister autorisasjonen på grunn av misforståelse eller forglemmelser.
Departementet etterspør synspunkter om Statsforvalteren også skal ha tilgang til å gi faglig pålegg til helsepersonell. Fagforbundet anser det som positivt at det da vil kunne gå kortere tid fra pliktbruddet skjer til det kommer en reaksjon, at det da er mulighet for å vurdere hvilke faglig pålegg som er mest hensiktsmessig i henhold til lokale forhold, og muligheten for helsepersonellet å påklage vedtaket i to instanser. Departementet peker derimot også på at det har vært ulik praksis hos de ulike statsforvalterne, som gjør det mer forsvarlig å beholde det hos Statens helsetilsyn. Ulik praksis blant Statsforvaltere er forventet redusert som følge av at antallet Statsforvaltere har gått ned. Fagforbundet må her presisere at det er viktig med likhet for loven. Det er ikke adressen din som skal være avgjørende for om tjenesten ytt er innenfor eller utenfor reglene. Fagforbundet ønsker en nasjonal veileder/standardisering av saksbehandling for Statsforvaltere i tråd med god forvaltningsskikk, for å sikre gode og trygge velferdstjenester som også skaper forutsigbarhet for arbeidstakere så vel som befolkningen. Dette må være en forutsetning for å gi Statsforvaltere tilgang til å gi faglig pålegg.
Fagforbundet ønsker avslutningsvis å kommentere at vi ønsker et skifte i tilsyn og reaksjoner fra å fokusere på enkeltindividet, til å løfte blikket på systemet individet er innlemmet i. Vi opplever at de foreslåtte endringene er et viktig skritt i den retningen.