Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) viser til høringen og takker for muligheten til å gi uttalelse.

UNN støtter i all hovedsak de foreslåtte endringene og tror de vil bidra til å nå de målene departementet har satt. Vi vil her benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til høringsnotatets tre hoveddeler.

UNN støtter forslaget til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) § 7-4a som vil gi Statsforvalteren større muligheter til å vurdere behandlingen av saker. UNN støtter også forslaget om at Statsforvalteren skal ha mulighet til å sende sak tilbake til virksomhetene for videre behandling.

Vår erfaring er at behandlingstiden for mange saker kan være svært lang. Dette kan være en belastning både for innklaget, det enkelte helsepersonell og virksomhetene.

Vi ser denne endringen i sammenheng med forslag til endring av pbrl § 7-4a og da særlig muligheten til å sende sak tilbake til virksomheten. Vi støtter forslaget og er enig i at det er behov for å gi en presisering i lovverket at virksomhetene plikter å behandle henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.

Vi er i utgangspunktet enig i at det ikke bør stilles nærmere formkrav til hvordan henvendelser skal behandles. Vi ber imidlertid departementet vurdere om det bør stilles et krav om at det skal dokumenteres på egnet måte hvordan henvendelser er besvart. Dette tror vi er viktig for at virksomhetene skal kunne oppfylle kravene i pbrl §§ 3-3 til 3-5 og for senere evaluering og tilsyn.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det skal lovfestes en frist for når en henvendelse senest skal besvares. I høringsnotatet vises til svensk lovgivning der det omgående skal gis melding om at klage er mottatt og behandlingsfrist er fire uker. UNN ser behovet for at det raskt meldes tilbake om at klage er mottatt men vi tror det blir vanskelig å sette frist for når klagen skal være behandlet. Fire uker synes i alle fall å være for kort frist. Vi foreslår at det lovfestes plikt til å melde tilbake om mottatt klage og at det der gis foreløpig dato for når klagen kan være ferdig behandlet.

UNN støtter forslaget om å avvikle reaksjonsformen advarsel og erstatte denne med faglig pålegg. Vår erfaring er at ordningen med å gi advarsler mer har bidratt til utrygghet blant helsepersonellet enn å bedre kvalitet og kompetanseheving. I tilfeller der det gis advarsel blir også virksomheten der helsepersonellet arbeider i liten grad involvert. Virksomhetene vil ikke uten videre være part i sakene og vil i mange tilfeller ikke kjenne til at det er gitt advarsel med mindre helsepersonellet opplyser om dette.

Reaksjonsmåten faglig pålegg mener vi er langt mer i tråd med utviklingen og hvordan det arbeides med kvalitet i sykehusene. Sykehus og helsepersonellet blir stadig mer spesialisert og en tettere oppfølging i etterkant av klagesak og/eller uønsket hendelse vil være langt mer formålstjenlig enn en advarsel.

Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om også Statsforvalteren og ikke bare Helsetilsynet skal kunne gi reaksjonen faglig pålegg. UNN mener at også Statsforvalteren skal kunne ilegge helsepersonell denne reaksjonsformen.

UNN støtter forslaget til å kunne gi midlertidig begrensning i autorisasjon i stedet for suspensjon.