Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) datert 1. februar 2021 (deres ref. 21/499-) med invitasjon til høringen av «NOU 2020: 16 – Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle». Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) takker for invitasjonen, og ønsker med dette å gi sine vurderinger og innspill til utvalgets anbefalinger.

Bufdir vil gi tre overordnede innspill til utredningen:

Utvalget foreslår tiltak som kan styrke tjenester som for eksempel familievernet, og tiltak som kan styrke den enkeltes muligheter. Direktoratet er generelt positive til tiltakene. Vi vil videre understreke at nye tiltak eller omlegging av eksisterende ordninger bør utredes grundig jf. utredningsinstruksen.

Det vil videre være et viktig perspektiv at koronapandemien har rammet sårbare barn og unge ekstra hardt, og at denne gruppen har i mange av de store byene hatt en særlig høy tiltaksbyrde.

Utvalget foreslår økt kunnskapsinnhenting i form av mer data og kunnskap om effekter av lokale tiltak. Bufdir er generelt positive til tiltakene.

Samtidig vil vi problematisere personvernhensyn når det kommer til data på små geografiske områder - særlig når det gjelder sårbare grupper. Det finnes også mange eksisterende nettsider som via tverrsektorielle samarbeid tilgjengeliggjør lignende statistikk. Det kan være lurt å vurdere hvorvidt en bør videreutvikle eksisterende løsninger og indikatorsett, fremfor å lage nye.

Det er positivt at utvalget har sett på diskriminering rettet mot personer med innvandrerbakgrunn. Likestilling- og ikke-diskrimineringsperspektivet er viktig, da mange opplever diskriminering i arbeid og i boligmarkedet. Det vil i arbeid relatert til levekår i byer også være viktig å tenke på disse perspektivene for personer med nedsatt funksjonsevne, og personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Direktoratet har en generell vurdering under, samt kommentarer til tretten av utvalgets anbefalinger.

Personer med innvandrerbakgrunn

Utredningen konsentrerer seg om utfordringene knyttet til levekår for personer med innvandrerbakgrunn. Bufdir synes det er positivt at diskriminering rettet mot personer med innvandrerbakgrunn både i arbeidslivet og på boligmarkedet er inkludert. Videre foreslår vi at diskriminering mot rom og romani også tas med da det er grupper som er utsatt for diskriminering.

Videre vil vi understreke at likeverdige offentlige tjenester ikke nødvendigvis betyr at alle skal få like tjenester, men det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte. Det kan for eksempel være å kommunisere på et språk brukeren forstår og tilpasse en tjeneste til brukerens behov. Koronakrisen har særlig aktualisert denne tematikken.

Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet

Det er viktig at likeverdige offentlige tjenester også tar sikte på å være et likeverdig tilbud for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Skeive barn og unge vokser opp i byene våre, og har krav på å bli møtt på en god måte i skole, barnehage m.v. Vi vet også at personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet ofte søker mot større byer i løpet av livet, for å komme nærmere skeive miljøer m.v.

Derfor er det veldig viktig at det offentlige tilbudet i byene jobber aktivt og målrettet opp mot denne gruppen, slik at de og kan ha gode levekår i byene. De samme hensynene vil gjøre seg gjeldende i idrettslag, fritidsklubber og andre frivillige organisasjoner og tilbud.

Personer med nedsatt funksjonsevne og universell utforming

Universell utforming er nødvendig for å sikre et bærekraftig samfunn hvor alles behov ivaretas på like vilkår. Byområder med manglende tilrettelegging og universell utforming bidrar til større utenforskap, og til at personer med ulike typer av funksjonsvariasjoner forhindres fra å bidra inn i eller benytte seg av sentrale offentlige tilbud, som for eksempel offentlig transport, fritidstilbud og lignende. Universelt utformede nærmiljøer bidrar både til bedre oppvekstsvilkår for alle barn og unge, skaper trygghet for foreldre og inkluderer gammel som ung.

Under følger Bufdirs vurderinger av tretten konkrete anbefalinger fra utvalget, sortert etter kapittel i NOU-en.

Det er viktig å se dette tiltaket i sammenheng med arbeidsgiveres plikter, jf. likestillings- og diskrimineringsloven.

Direktoratet vil bemerke at utvalgets forslag kan tyde på at utvalget mener utsatte grupper er mindre kvalifiserte, og derfor må rekrutteres på særskilt grunnlag. Fra et likestillingssynspunkt er det viktig å understreke at personer med innvandrerbakgrunn, annen religion og språk, funksjonsnedsettelse etc. ofte er like godt eller bedre kvalifisert enn søkere som når frem på arbeidsmarkedet.

Det er diskriminering, og ikke manglende kvalifikasjoner, som skaper barrierer i arbeidslivet. Innvandrerbakgrunn, kjønn, funksjonsnedsettelse og andre personlige egenskaper behandles som diskvalifiserende faktorer i arbeidslivet[1].

Bufdir mener derfor det først og fremst må iverksettes tiltak for å redusere diskriminering og diskriminerende holdninger i arbeidslivet. Aktivitets- og redegjørelsespliktene er viktig for å oppnå dette[2].

Vi ser også at forsøk med anonyme søknader i staten ikke nevnes. Forsøket er et virkemiddel for å inkludere personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, og vil evalueres i etterkant.

Offentlige myndigheter skal tilby likeverdige tjenester, og Bufdir mener derfor det er positivt at Inntektssystemutvalget vurderer om kommunene er godt nok kompensert for å levere likeverdige offentlige tjenester i levekårsutsatte områder.

Direktoratet er positive til økt tilgjengeliggjøring av data for mindre geografiske områder. Bufdir jobber allerede med dette gjennom å bestille data fra SSB om barn og familier med lavinntekt fra SSB som publiseres på barnefattigdom.no for bydeler i de største byene, og delbydeler i Oslo.

Vi vil likevel bemerke at det kan være utfordringer med data knyttet til mindre geografiske områder når det gjelder levekår. Særlige utfordringer er personvern, og stigmatisering av områder. Slik tilgjengeliggjøring av data må derfor gjøres varsomt, og med en høy beskyttelsesgrad for personvernet.

Utvalget nevner at en statlig institusjon bør tilby analyseopplegg for dataene. Bufdir tilbyr allerede generell veiledning på hvordan man kan bruke data på kommunenivå for barnevern kommunemonitor, gjennom veiledningen for tilstandsrapporteringen for barnevernet[3]. Det samme gjelder barnefattigdom kommunemonitor på barnefattigdom.no.[4]

Vi stiller oss generelt positive til utvikling og tilgjengeliggjøring av gode indikatorsett om levekår, men vil påpeke at det i dag allerede finnes mange statlige nettsider som publiserer indikatorer og nøkkeltall for denne type tematikk.[5] Bufdir, sammen med andre statlige aktører, har i dag mange samarbeid på tvers om slike tjenester, og det vil sannsynligvis være mer effektivt å videreutvikle eksisterende tjenester, fremfor å lage nye nettsider eller indikatorsett.

Bufdir stiller seg for øvrig positive til å bidra inn i et slikt arbeid.

Bufdir er positive til en styrking av kapasiteten og det forebyggende arbeidet ved familievernkontorene, noe vi uttrykte i vårt høringssvar til NOU 2019:20. Økte ressurser vil gi økt kapasitet til forebyggende og utadrettet virksomhet. Vi ser allikevel behov for at det gjøres vurderinger av områder, form og tjenester som skal prioriteres i det forebyggende arbeidet. Samarbeid med andre instanser må avgrenses og sikres gjennom tydelig formål med samarbeidet.

Når det gjelder utvalgets anbefaling om individuell oppfølging vil Bufdir bemerke at familieverntjenesten i dag kun gir tilbud om individuelle samtaler dersom utfordringene er knyttet til samspill og relasjoner i familien. Årsaken til dette er at familieverntjenesten jobber systemisk – det vil si at familievernet forstår familien som et system, og utfordringer i familien forstås relasjonelt.

For å vurdere prioritering og dimensjonering av utvalgets anbefalinger for familievernet, vil det være viktig med grundige utredninger i tråd med utredningsinstruksen og økonomiregelverket.

Barn i lavinntektsfamilier bor i større grad enn andre barn i leid bolig, og har dermed økt risiko for å flytte. Dette innebærer ofte å måtte bytte barnehage, skole, og lokale fritidsarenaer. Det er generelt et viktig gode for barnefamilier å kunne ha en stabil bosituasjon for barna, og å eie egen bolig er et godt virkemiddel for dette. Det blir stadig flere barnefamilier som får startlån til å kjøpe egen bolig[6].

Utvalget fremhever at høye boutgifter er en stor utfordring for mange lavinntektsfamilier i storbyene, og foreslår å utrede hvordan bostøtten kan brukes for å bedre den økonomiske situasjonen til disse familiene. Bufdir støtter utvalget i sin anbefaling om å utrede dette.

Utvalget foreslår å avvikle dagens sektorbaserte statlige tilskudd til områdesatsinger og opprette to nye tilskuddsordninger. Bufdir vil bemerke at det er avgjørende å ha sikker og oppdatert kunnskap om effekt og måloppnåelse ved de eksisterende tilskuddsordningene. Risikoen for tap av effekt av disse må måles opp imot eventuell gevinst ved å avvikle disse og opprette nye tilskuddsordninger.

Direktoratet er positive til å styrke tilbudet til ungdom. For å styrke tilbud til ungdom i byer mener Bufdir at det er viktig å gi de unge informasjon og mulighet til å delta aktivt, og oppfordre til at de får medvirke i saker som påvirker deres liv. Dette er også en rettighet de har etter FNs barnekonvensjon § 12.

Bufdir viser til Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-23) som ble lansert i oktober 2020. I strategien har Regjeringens oppnevnte ungdomspanel gitt innspill og anbefalinger om ulike tiltak som kan styrke de unges deltakelse i bl.a. fritid, skole og arbeidsliv. Vi vil også bemerke tiltak 46 i denne strategien: Tilskudd til arbeidsgivere som tilbyr sommerjobb til ungdom[7].

Pandemien har hatt særlig negative konsekvenser for ungdom og unge voksne i Oslo og andre store byer, og for utsatte barn og unge her. Ordninger for å avhjelpe og kompensere for negative konsekvenser for unge i storbyene vil bli viktig.

Bufdir tildeler hvert år tilskudd til en rekke aktiviteter og tilbud som kan være relevante for slike nærmiljøarenaer. Direktoratet gir ikke tilskudd til slike arenaer generelt, men gir for eksempel tilskudd til åpne møteplasser for barn og unge. Kravene og kriteriene i tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er tilpasset målgruppen.

Vi vil bemerke at ulike målgrupper har ulike behov. At det eksisterer en nærmiljøarena, er ikke ensbetydende med at alle barn og unge har et tilpasset tilbud og åpne møteplasser der de får mulighet til å «henge» med jevnaldrende og ha et tilbud tilpasset deres ønsker og behov. En generell nærmiljøarena er trolig et velkomment tilbud i nærmiljøet, men vil antakelig ikke dekke behovet til alle grupper.

Bufdir støtter generelt at det bevilges midler til å styrke kunnskapen om effekter av tiltak. Det er viktig med forskning av høy kvalitet om effekter av tiltak som grunnlag for utviklingen av mer treffsikre tiltak i fremtiden. Det vil være viktig at forskningen bidrar til bedre kunnskap om hvilke grupper som har nytte av hvilken hjelp. Det er viktig med et tverrsektorielt og langsiktig perspektiv i kunnskapsutviklingen.

Tiltaket bør sees i sammenheng med andre relevante prosesser, slik som anbefalingene i BarnUnge21-strategien. Denne strategien sier blant annet noe om overordnet status for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge.

En analyse av effekter av lokalsamfunnsarbeid er et viktig fundament for mange modeller for hvordan man kan arbeide lokalt for barn og unge. Her kan det være relevant å se på modeller for analyse og kunnskapsspredning fra flere land enn Danmark, slik som den islandske Planet Youth-modellen. Dette er en rusforbyggingsmodell utviklet av Icelandic Center for Social Research and Analysis (ICSRA). Modellen bygger på kunnskap om hvilke faktorer som forebygger rusmiddelbruk hos ungdom og fokuserer på lokalsamfunnet de unge lever i. Gjennom en helhetlig tilnærming til ungdoms oppvekstsvilkår mobiliserer modellen de sentrale aktørene i oppvekstmiljøet i utviklingen av lokale forebyggingstiltak.

For kapittelet om kriminalitetsforebygging vil Bufdir vise til «Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminelle handlinger. Vurdering av utfordringsbildet og anbefalinger til departementenes videre arbeid»[8] hvor det ble gitt en samlet vurdering av utfordringer og anbefalinger til departementenes videre arbeid med å gi et helhetlig og godt tilbud til barn og unge som står i fare for å begå eller som begår kriminelle handlinger.

Leveransen ble utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet (Hdir), Utdanningsdirektoratet (Udir), Politidirektoratet (POD), Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk), Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir).

I dette oppdraget har flere ulike sektorer i fellesskap kartlagt utfordringene. Vi anbefaler tiltak vi mener er viktige for barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminelle handlinger. I tillegg er det noen få tiltak som er rettet mot enkelte av tjenestene. Flere av anbefalingene vi kommer med i denne rapporten, er utredningsoppdrag som vil kreve kompetanse, tid og ressurser.

________________________________________

[1] Se f. eks https://www.handikapnytt.no/ny-forskning-beviser-at-arbeidsgivere-diskriminerer-rullestolbrukere/

[2] Se www.bufdir.no/arp

[3] Se https://bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/tilstandsrapportering/veileder_for_utarbeidelse_av_tilstandsrapport/

[4] På barnefattigdom.no beskrives hver indikator, samt at Bufdirs nettsider har en helhetlig veileder for kartlegging av tiltaksbehov i kommunen: https://bufdir.no/Familie/Fattigdom/Veileder/Kartlegging_av_behov_for_tiltak_i_din_kommune/

[5] Eksempler på dette er SSBs kommunefakta (https://www.ssb.no/kommunefakta) , FHIs folkehelseprofiler og oppvekstprofiler (https://www.fhi.no/hn/folkehelse/folkehelseprofil/), og tematiske sider som Bufdirs kommunemonitorer for barnefattigdom (http://barnefattigdom.no/) og barnevern (https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern_kommunemonitor/#/)

[6] Resultatrapport 2019 - Nasjonal strategi Bolig for velferd, s. 18

[7] https://www.regjeringen.no/contentassets/bb45eed3479549719fb14c78eba35bd4/strategi-mot-barnefattigdom_web.pdf

[8] Svar på oppdrag 8.3 i tillegg nr. 8 til Tildelingsbrev 2019 Deloppdrag C i felles oppdrag til direktoratene sommeren 2019