HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2020:16 LEVEKÅR I BYER – GODE LOKALSAMFUNN FOR ALLE
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) takker for muligheten til å gi uttalelse til den grundige utredninga av dette viktige temaet. Vi er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som igjen har 235 kommuner som medlemmer. Vår oppgave er å fremme det allmenne friluftslivet, og vår uttalelse har dette som utgangspunkt. Aller først vil vi imidlertid påpeke at det videre arbeidet bør relateres til og ses som en viktig del av Norges oppfølging av FNs bærekraftmål der svært mange mål er relevante – og i særdeleshet 10 mindre ulikhet og 11 bærekraftige byer og samfunn.
Friluftslivets betydning for gode levekår
Grøntområder, nærfriluftslivsområder, uteområder til skoler og barnehager, informasjon- og stimuleringstiltak og organiserte friluftslivstilbud, er bare en liten del av det helhetlige tilbudet og virkemidlene som kreves for å løse de utfordringer som trekkes opp i utredninga. FL vil imidlertid hevde at dette er helt grunnleggende forutsetninger for å skape gode lokalsamfunn. Det er godt dokumentert hvilken betydning naturområder og friluftsliv har for folks trivsel, psykiske og fysiske helse. Dette illustreres bl.a. gjennom data fra Norsk instiutt for naturforskning som viste opp mot 300% økning i bruken av nærfriluftsområder i Oslo-området under nedstengingen som følge av koronapandemien. Den avgjørende betydningen vises også når forskere karakteriserer nærfriluftsområdene som «grønne tilfluktsrom».
FL vil også framheve friluftsliv som sosial arena og arena for mestring og inkludering. Det er en sterk del av vår friluftslivstradisjon at vi ute i naturen møtes på likefot. Vi sier «hei» til fremmede, vi kommer i prat med nye mennesker på hvilebenken, når barna eller vi voksne prøver leikeapparater, akebakken eller badekulpen – og ikke minst rundt bålet. Våre medlemsfriluftsråd har gode erfaringer med bruk av naturen i språk- og samfunnsopplæring av nye landsmenn. I naturen og friluftslivet kan barn og voksne utforske, prøve seg fram og mestre uten konkurransepress og måling.
Vi gir derfor vår fulle støtte til utvalgets vurdering i tilknytning til omtale av utfordringer med trangboddhet 8vår utheving): « Gode offentlige utearealer og møteplasser er derfor viktige i de utsatte områdene og må etter utvalgets syn prioriteres særskilt høy .» Dette er en anbefaling som vi mener må følges opp og konkretiseres nærmere i departementets oppfølging.
FL er særlig opptatt av tilbud til barn og ungdom, og at det tilrettelegges attraktive uteområder for egenorganisert aktivitet i krysningspunktet leik, friluftsliv og idrett. Vi vil særlig understreke betydningen av at det settes av store nok utearealer ved barnehager og skoler som tilrettelegges for læring og leik, og at det forutsettes at områdene er åpne for alle utenom barnehage- og skoletid.
FL mener at friluftsliv er en viktig del av barne- og ungdomskulturen, og at alle bør få mulighet til å tilegne seg grunnleggene friluftslivsferdigheter. Det gir basis for variert leik og friluftsliv i oppveksten, og et fundament for friluftsliv gjennom hele livet. Vi mener at det i mange fritidsklubber med fordel kunne vært lagt mer vekt på uteaktivitet og friluftsliv som en del av tlibudet.
De interkommunale friluftsrådene er medlemskommunenes redskap for å gi befolkningen bedre friluftslivsmuligheter. I hovedsak ivaretar medlemskommunene de helt lokale områdene, men det har vært en markert dreining til at friluftsrådene i større grad involveres i nærfriluftsområder de seinere årene.
Blant våre fellessatsinger er Friluftsporter. Dette er nærfriluftsområder som skal åpne for friluftsliv for alle ved at de tilrettelegges med sosiale møteplasser, for naturopplevelser og fysisk aktivitet. De skal samtdig fungere som innfallsporter til større natur- og friluftslivsområder. Vi tror dette er et konsept som kan være viktig bidrag til de gode lokalsamfunn i områder med levekårsutfordringer. Videre har vi gjennom «læring i friluft» opplegg for bruk av naturen som aktivitetsområde og læringsarena for barnehager og skoler. Gjennom utstyrssentraler bidrar vi til at friluftslivsutstyr er lett og rimelig/gratis tilgjengelig for alle.
Det er nå en nasjonal satsing på friluftslivets ferdselsårer med sikte på at alle kommuner skal har et nett av tilrettelagte, skilta og merka stier. Vi mener at dette arbeidet i høy grad er relevant for å bedre levekår og attraktivitet i de byområder utredningen omfatter. Det er imidlertid viktig at en har en helhetlig tilnærming som omfatter all ikke-motorisert ferdsel – med gang- og sykkelveier, turveier, stier, skiløyper mm og bruker metoder som barnetråkk og folketråkk for å finne fram til traseene.
Oppfølging og konkretisering
FL mener at det gjennom utredninga gis en god situasjonsbeskrivelse av viktige samfunnsutfordringer, og pekes på gode tiltak for å bøte på disse. Vi mener det er viktig at dette følges opp og konkretiseres videre, og at nødvendige virkemidler settes inn.
Vi er enig i helhetlig tilnærming og at det er gjort mange gode erfaringer gjennom områdesatsingene som en bør bygge videre på.
FL mener at det vi raust kan definere som friluftsliv – bruk av naturprega uteområder, har et stort potensial for å bidra til å bedre levekårene i utsatte områder. Vi ønsker at dette blir vektlagt i den videre oppfølging av arbeidet. Det trengs konkretisering av virkemidler og økte ressurser.
Fra vårt ståsted vil vi undertreke betydningen av tilstrekkelig store og attraktive grønt - og naturområder og friluftsliv. Det er særdeles viktig at dette vektlegges i arealplanlegging, og det bør vurderes normer for grøntområder, og særlig for uteområder til barnehager og skoler. Det er rimeligere å sette av grøntområder ved planlegging av nye områder enn å gjenskape dem i ettertid. I en del byområder med levekårsutfordringer må en erverve sammenhengende traseer for turveier og stier, omdanne grå arealer til grøntområder og gjenåpne bekker og elver.
Vi er enig i at det trengs tilskuddsordninger både for å skape gode og trygge oppvekstmiljø, og til innovasjon og metodeutvikling. Det er interessant at utvalget foreslår å opprette en tilskuddsordning til nærmiljøarenaer i utsatte områder, og ser for oss at den må være mer fleksibel og i større grad kombinere sosiale møteplasser og aktivitetsarenaer enn f.eks. spillemidlene.
De statlige friluftslivsmidlene til friluftslivstiltak over Klima- og miljødepartementets budsjett er på ca 30 mill til erverv av områder, ca 31 mill til tilretteleggingstiltak og 42 mill til aktivitetstiltak. Vi kan ikke se at disse midlene kan inngå i en ekstra satsing i områder med levekårsutfordringer uten at det på en urimelig måte rammer friluftslivsarbeidet ellers i landet. Utnytting av friluftslivets potensial for å bedre levekårene og skape gode lokalsamfunn bør finansieres gjennom økte ressurser.
FL vil spesielt understreke at bedring av levekår i utsatte byområder er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet og forutsigbarhet. Vi vil advare mot raske prosjekter uten tilstrekkelig forankring og uten at en har sikra varige driftsløsninger, og ser at utvalget også har vært opptatt av dette.
Mange av de utfordringene som pekes på i utredninga gjelder i bydeler også i mellomstore og mindre byer. Mange av perspektivene er viktige i alt arbeid for å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Det er derfor viktig at en for alle virkemidler, enten det er lover, forskrifter, veiledere eller tilskuddsordninger, vurderer hvilke som bør være nasjonale og hvilke som skal innrettes bare for utsatte områder i storbyene.
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) takker for muligheten til å gi uttalelse til den grundige utredninga av dette viktige temaet. Vi er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd som igjen har 235 kommuner som medlemmer. Vår oppgave er å fremme det allmenne friluftslivet, og vår uttalelse har dette som utgangspunkt. Aller først vil vi imidlertid påpeke at det videre arbeidet bør relateres til og ses som en viktig del av Norges oppfølging av FNs bærekraftmål der svært mange mål er relevante – og i særdeleshet 10 mindre ulikhet og 11 bærekraftige byer og samfunn.
Friluftslivets betydning for gode levekår
Grøntområder, nærfriluftslivsområder, uteområder til skoler og barnehager, informasjon- og stimuleringstiltak og organiserte friluftslivstilbud, er bare en liten del av det helhetlige tilbudet og virkemidlene som kreves for å løse de utfordringer som trekkes opp i utredninga. FL vil imidlertid hevde at dette er helt grunnleggende forutsetninger for å skape gode lokalsamfunn. Det er godt dokumentert hvilken betydning naturområder og friluftsliv har for folks trivsel, psykiske og fysiske helse. Dette illustreres bl.a. gjennom data fra Norsk instiutt for naturforskning som viste opp mot 300% økning i bruken av nærfriluftsområder i Oslo-området under nedstengingen som følge av koronapandemien. Den avgjørende betydningen vises også når forskere karakteriserer nærfriluftsområdene som «grønne tilfluktsrom».
FL vil også framheve friluftsliv som sosial arena og arena for mestring og inkludering. Det er en sterk del av vår friluftslivstradisjon at vi ute i naturen møtes på likefot. Vi sier «hei» til fremmede, vi kommer i prat med nye mennesker på hvilebenken, når barna eller vi voksne prøver leikeapparater, akebakken eller badekulpen – og ikke minst rundt bålet. Våre medlemsfriluftsråd har gode erfaringer med bruk av naturen i språk- og samfunnsopplæring av nye landsmenn. I naturen og friluftslivet kan barn og voksne utforske, prøve seg fram og mestre uten konkurransepress og måling.
Vi gir derfor vår fulle støtte til utvalgets vurdering i tilknytning til omtale av utfordringer med trangboddhet 8vår utheving): « Gode offentlige utearealer og møteplasser er derfor viktige i de utsatte områdene og må etter utvalgets syn prioriteres særskilt høy .» Dette er en anbefaling som vi mener må følges opp og konkretiseres nærmere i departementets oppfølging.
FL er særlig opptatt av tilbud til barn og ungdom, og at det tilrettelegges attraktive uteområder for egenorganisert aktivitet i krysningspunktet leik, friluftsliv og idrett. Vi vil særlig understreke betydningen av at det settes av store nok utearealer ved barnehager og skoler som tilrettelegges for læring og leik, og at det forutsettes at områdene er åpne for alle utenom barnehage- og skoletid.
FL mener at friluftsliv er en viktig del av barne- og ungdomskulturen, og at alle bør få mulighet til å tilegne seg grunnleggene friluftslivsferdigheter. Det gir basis for variert leik og friluftsliv i oppveksten, og et fundament for friluftsliv gjennom hele livet. Vi mener at det i mange fritidsklubber med fordel kunne vært lagt mer vekt på uteaktivitet og friluftsliv som en del av tlibudet.
De interkommunale friluftsrådene er medlemskommunenes redskap for å gi befolkningen bedre friluftslivsmuligheter. I hovedsak ivaretar medlemskommunene de helt lokale områdene, men det har vært en markert dreining til at friluftsrådene i større grad involveres i nærfriluftsområder de seinere årene.
Blant våre fellessatsinger er Friluftsporter. Dette er nærfriluftsområder som skal åpne for friluftsliv for alle ved at de tilrettelegges med sosiale møteplasser, for naturopplevelser og fysisk aktivitet. De skal samtdig fungere som innfallsporter til større natur- og friluftslivsområder. Vi tror dette er et konsept som kan være viktig bidrag til de gode lokalsamfunn i områder med levekårsutfordringer. Videre har vi gjennom «læring i friluft» opplegg for bruk av naturen som aktivitetsområde og læringsarena for barnehager og skoler. Gjennom utstyrssentraler bidrar vi til at friluftslivsutstyr er lett og rimelig/gratis tilgjengelig for alle.
Det er nå en nasjonal satsing på friluftslivets ferdselsårer med sikte på at alle kommuner skal har et nett av tilrettelagte, skilta og merka stier. Vi mener at dette arbeidet i høy grad er relevant for å bedre levekår og attraktivitet i de byområder utredningen omfatter. Det er imidlertid viktig at en har en helhetlig tilnærming som omfatter all ikke-motorisert ferdsel – med gang- og sykkelveier, turveier, stier, skiløyper mm og bruker metoder som barnetråkk og folketråkk for å finne fram til traseene.
Oppfølging og konkretisering
FL mener at det gjennom utredninga gis en god situasjonsbeskrivelse av viktige samfunnsutfordringer, og pekes på gode tiltak for å bøte på disse. Vi mener det er viktig at dette følges opp og konkretiseres videre, og at nødvendige virkemidler settes inn.
Vi er enig i helhetlig tilnærming og at det er gjort mange gode erfaringer gjennom områdesatsingene som en bør bygge videre på.
FL mener at det vi raust kan definere som friluftsliv – bruk av naturprega uteområder, har et stort potensial for å bidra til å bedre levekårene i utsatte områder. Vi ønsker at dette blir vektlagt i den videre oppfølging av arbeidet. Det trengs konkretisering av virkemidler og økte ressurser.
Fra vårt ståsted vil vi undertreke betydningen av tilstrekkelig store og attraktive grønt - og naturområder og friluftsliv. Det er særdeles viktig at dette vektlegges i arealplanlegging, og det bør vurderes normer for grøntområder, og særlig for uteområder til barnehager og skoler. Det er rimeligere å sette av grøntområder ved planlegging av nye områder enn å gjenskape dem i ettertid. I en del byområder med levekårsutfordringer må en erverve sammenhengende traseer for turveier og stier, omdanne grå arealer til grøntområder og gjenåpne bekker og elver.
Vi er enig i at det trengs tilskuddsordninger både for å skape gode og trygge oppvekstmiljø, og til innovasjon og metodeutvikling. Det er interessant at utvalget foreslår å opprette en tilskuddsordning til nærmiljøarenaer i utsatte områder, og ser for oss at den må være mer fleksibel og i større grad kombinere sosiale møteplasser og aktivitetsarenaer enn f.eks. spillemidlene.
De statlige friluftslivsmidlene til friluftslivstiltak over Klima- og miljødepartementets budsjett er på ca 30 mill til erverv av områder, ca 31 mill til tilretteleggingstiltak og 42 mill til aktivitetstiltak. Vi kan ikke se at disse midlene kan inngå i en ekstra satsing i områder med levekårsutfordringer uten at det på en urimelig måte rammer friluftslivsarbeidet ellers i landet. Utnytting av friluftslivets potensial for å bedre levekårene og skape gode lokalsamfunn bør finansieres gjennom økte ressurser.
FL vil spesielt understreke at bedring av levekår i utsatte byområder er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet og forutsigbarhet. Vi vil advare mot raske prosjekter uten tilstrekkelig forankring og uten at en har sikra varige driftsløsninger, og ser at utvalget også har vært opptatt av dette.
Mange av de utfordringene som pekes på i utredninga gjelder i bydeler også i mellomstore og mindre byer. Mange av perspektivene er viktige i alt arbeid for å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Det er derfor viktig at en for alle virkemidler, enten det er lover, forskrifter, veiledere eller tilskuddsordninger, vurderer hvilke som bør være nasjonale og hvilke som skal innrettes bare for utsatte områder i storbyene.