«Det aller viktigste når du møter unge mennesker med krysskulturell bakgrunn, er å se på dem som en ressurs.»
HØRINGSINNSPILL TIL NOU 2020:16 "LEVEKÅR I BYER - GODE LOKALSAMFUNN FOR ALLE"
Papillon er en frivillig organisasjon som bidrar til at krysskulturelle ungdommer og unge voksne blir sterke, selvstendige, aktive i samfunnet, og bevisste på retten de har til å bestemme over eget liv.
Papillon organiserer ulike aktiviteter og prosjekter og yter veiledningstjenester med formål å øke livsmestring, sosial kompetanse og samfunnsdeltagelse blant ungdommer og unge voksne, og å forebygge skolefrafall, vansker i arbeidsmarkedet, psykiske og fysiske helseutfordringer og utenforskap.
Hvert år møter Papillon cirka 400 ungdommer og unge voksne, primært ungdommer med krysskulturell bakgrunn i Bergen. Papillon har mottatt Jenteprisen fra Plan Internasjonal og Ildsjelprisen fra Sparebankstiftelsen SR-bank for vårt arbeid med sosial inkludering.
GODE LEVEKÅR OG GODE LOKALSAMFUNN FOR ALLE
NOU 2020:16 “Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle” peker på levekårsutfordringer som vi kjenner igjen fra vårt arbeid med ungdommer og unge voksne og barn med krysskulturell bakgrunn.
Vi setter pris på at det blant annet blir fokusert på behov for tiltak som kan bidra til at flere ungdommer fullfører grunnskolen, og at det fokuseres på å gi ekstra støtte til elevgrupper som ikke har norsk som morsmål. Videre støtter vi at NOUen anbefaler at det skapes flere fysiske møteplasser, fritidsaktiviteter og sommerjobber der ungdommer kan gjøre lekser, bygge sosiale nettverk, utvikle seg selv og få en innføring i arbeidsmarkedsdeltagelse i trygge omgivelser. Alt dette trengs.
Mer forskning og data blir positivt, særlig dersom terskelen for å få evaluert prosjekter satt i stand av andre enn offentlig sektor blir senket. Papillon ser både gode resultater for vår målgruppe og positive samfunnsmessige ringvirkninger, og vi oppmuntrer jevnlig til evaluering av effekter av våre tiltak, prosjekter og tilnærminger. Vi anerkjenner at det er krevende for samarbeidspartnere eller lokale myndigheter å organisere evalueringer, og har selv koblet oss på forskningsgrupper. Utvalget foreslår etablering av et statlig analysemiljø som analyserer og sprer erfaringer om effekter som tiltak i lokalsamfunn kan ha. Dette er en strålende idé, og vi vil oppmuntre å ta forslaget et steg videre: I neste ledd bør det foreligge en intensjon om å satse større på prosjekter som har gode effekter. Analysemiljøet bør ha en tverrfaglig kompetanseprofil, krysskulturell kompetanse inkludert, og kan med fordel organiseres som et nettverk mellom flere kunnskapsmiljøer i landet.
Vi minner også om studien av flerkulturelle barne- og ungdomsorganisasjoner som NOUen refererer til. Studien viser at slike organisasjoner er viktige for identitetsdannelse, sosial integrering og politisk integrering (NOU side 97, Eimhjellen og Ødegård 2016). Vi kjenner oss igjen i studien. Våre deltagere reflekterer jevnlig om identitet og tilhørighet, og samfunnsdeltagelsen øker. Dessverre kan vi ikke se at bidrag fra slike organisasjoner fremkommer i utvalgets konkrete tiltaksforslag.
Som NOUen understreker, medfører mangelfull grunnopplæring for barn med innvandrerbakgrunn en samfunnsmessig kostnad på estimerte 2,6 millioner 2015-kroner, mens mangelfull opplæring av barn og unge med flyktnings- eller asylsøkerbakgrunn koster samfunnet estimerte 3,8 millioner 2015-kroner. (NOU side 278, Samfunnsøkonomisk analyse 2016a og 2016b.)
NOUen viser til skoler som uttrykker behov for flere ansatte som har annen kompetanse - for eksempel om traumebevisst omsorg og norsk som andrespråk (NOU side 94, Proba 2020). Det kan vi underskrive på. Vi setter også pris på at det vises til eksempler på forebyggende arbeid på skoler. Spesifikt vises det til at noen skoler har ansatt miljøterapeuter og miljøarbeidere (NOU side 94, og Ruud mfl. 2018). Behovet for flere familieterapeuter og å styrke familievernkontorer blir også nevnt, og dessuten fremhevet blant utvalgets foreslåtte tiltak. Utvalget foreslår videre at det legges til rette for at gruppestørrelser og pedagogtettheten på skolene og i barnehager vil kunne tilpasses sosioøkonomiske forhold. Dette er positive og konstruktive betraktninger og forslag.
Vi vil understreke betydningen av og behovet for forebyggende og styrkebasert arbeid, betydningen av å anvende riktig kompetanse, og betydningen av å bruke ekstra ressurser i en viktig livsfase der ungdommer former sin identitet, sine følelser av tilhørighet eller mangel på sådan, og legger et grunnlag for sin fremtid.
Noe som vi savner i NOUen er kraften i å se ungdommer med krysskulturell bakgrunn som en ressurs mer enn et problem, og at det satses på dem og deres personlige utvikling.
I respons på disse behovene og disse muligheter har Papillon utviklet skoleprosjekter, prosjekter utenom skolen, og veiledningstjenester. Papillon organiserer såkalte «Eg e’ meg!» skoleprosjekter på barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler og på grunnskolen for voksne i Bergen og omegn, med støtte fra Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Sparebanken Vest og (innledningsvis) IMDi. Papillon mobiliserer ungdommene til å selv bekjempe utfordringer som de møter, og motiverer til selvstendige liv, utdanning, innpass i arbeidslivet og deltakelse i det offentlige rom. Eg e meg! tar opp viktige temaer mens elever danner sin identitet. En identitet basert på indre styrker og et reflektert selvbilde kan gi økt mestring og mindre utenforskap, ekskludering, isolasjon, helseproblemer eller uheldige tilhørighetssøk. Eg e meg! elever har også realisert flere initiativer innen kunst, kultur og sport, og har vært flinke til å skaffe seg sommerjobber og deltidsjobber. Tiltaket startet med fokus på krysskulturelle elever, men i det siste har flere og flere skoler besluttet å tilby Eg e meg! til alle elever. Personer med krysskulturell bakgrunn som selv har lykkes i skole og arbeidslivet og opplevd relevante utfordringer står for innhold og leveransene på skolene, typisk over en periode på 12 uker. Tiltaket er basert på tverrfaglig kompetanse og styrker ungdommenes livsmestring, sosial kompetanse og kritisk tenkning. Dette gjør vi gjennom reflekterende aktiviteter og samtaler.
Dette mener vi kan være en god modell også utenfor Vestlandet, og et slikt opplegg kan bl.a. knyttes til læreplanverkets temaer Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring, Menneskeverdet, og Identitet og kulturelt mangfold. Vi understreker betydningen av refleksjonssamtaler med elever, og betydningen av kulturell kompetanse og erfaringskompetanse, i tillegg til faglig kompetanse. Derfor kan det være nyttig å legge til rette for eksterne bidrag som kan supplere skolenes egne ressurser og intern kompetanseheving.
KUNNSKAP OG ARBEIDSLIVSTILKNYTNING
Papillon ser behov for å gi både barn, unge og voksne med krysskulturell bakgrunn mer informasjon om Norge, om hvordan Norge fungerer, med rom for å kunne stille spørsmål og reflektere i små grupper og trygge rammer. Vi nevner i fleng: skole og utdannelse, samfunn og arbeid, å komme seg i jobb, skatt, sparing, pensjon, lån, forsikring, budsjettering, kredittkort, gjeld, arbeidsrett, husleierett, prioriteringer, rollemodeller, drømmer og visjoner for livet, frihet, ytringsfrihet, psykisk helse og lidelser, homoseksualitet, fysisk helse, reproduksjonshelse, prevensjon og abort, familie og barneoppdragelse, barnevern, kjønnsroller, negativ sosial kontroll og krysspress, sosial identitet, utenforskap, inkludering og tilhørighet, og menneskerettigheter. Papillon skaper nyanserte refleksjonssamlinger rundt alle disse temaer. Vi gjør dette også jevnlig på ulike morsmål, med fortolking av eksterne kompetansebidrag. I tillegg tilbyr vi individuell oppfølging. Vi erfarer at slike tiltak øker tilknytningen til skole og arbeidsliv, samfunnsengasjement og livsmestring mer generelt.
Vi savner satsninger i NOUen som bidrar til å øke livsmestring gjennom å gi kunnskap og bidrag til empowerment og medvirkning i eget liv.
I Papillon ser vi færre positive effekter ved utvalgets forslag om bl.a. flere midlertidige arbeidsplasseringer. Vi møter jevnlig personer med migrasjonsbakgrunn som har blitt midlertidig plassert på en arbeidsplass en rekke ganger, uten reell utsikt til jobb, personlig vekst, eller mestringsfølelse.
VEILEDNING OG KRISETILTAK
Papillon anser veiledning av våre deltagere som det viktigste vi gjør, og vi styrker for tiden våre veiledningstjenester gjennom samarbeid og tverrfaglig kompetanseutveksling med bl.a. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), familieterapeut, barnevern og Helsestasjon for Ungdom i Bergen. Fra i år tar vi også i bruk et journalsystem. Papillon møter ungdommer for veiledning, og vi drifter en online chattetjeneste for anonym råd og veiledning.
Under pandemien bestemte vi oss for å være tilgjengelig for elever selv om skoler holdt stengt, gjennom individuell veiledning og via vår anonyme chattetjeneste online. Vi innså at de som ikke har det så godt hjemme, og de som ikke har det så godt med seg selv, kunne få et større behov for veiledning, noen å snakke med, eller å bli koblet til andre hjelpeinstanser, når mange skal holde seg inne. Bekymringene ble dessverre innfridd. Vi har merket at mange ungdommer opplevde angst og ensomhet i starten av pandemien. Problemer rundt for eksempel sosial kontroll, prevensjon og uønsket graviditet kom i større grad på radaren senere i pandemien. Ungdommer har brukt vår online chattetjeneste til å anonymt ta opp ulike temaer for å få veiledning eller råd, eksempelvis om ensomhet, spiseforstyrrelser, mobbing, vold hjemme, eller negativ sosial kontroll. Under koronakrisen er vår chattetjeneste tilgjengelig store deler av døgnet, hver ukedag og på søndager.
Gjennom våre veiledningstjenester opplever vi at noen ungdommer lever i krysspress og er utsatt for langsiktig ekstrem negativ kontroll. Vi har spilt en rolle i slike saker, for eksempel som en brobygger mellom familien til ungdommen, barnverntjeneste og politiet.
Når et barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt resulterer dette i anslåtte samfunnsmessige kostnader på 3 millioner per barn i «produksjonstap» og ytterligere 3-4 millioner i identifiserte kostnader over offentlige budsjetter, blant annet i form av kjøp av omsorgstjenesten (fosterhjem) (NOU side 278, Rasmussen og Vennemo, 2017). Effekter av omsorgssvikt ser man på arbeidslivsdeltagelse, inntekt, psykisk helse og livskvalitet mer generelt.
Papillon har bygget relasjoner og samarbeid med bl.a. skoler, minoritetsrådgivere, barnevernet, politi, helsesykepleiere, helsestasjon for ungdom, familieterapeuter, psykolog, krisesenter, familieterapeut, RVTS, m.m.
For ungdommer som har en god tillitsrelasjon til noen av oss i Papillon, men kanskje ikke til andre i «systemet», får vi god nytte av å innta en rolle som brobygger og av å ta i bruk skjemaer for samtykke til informasjonsdeling. Vi forsøker hele tiden å få til gode tverrfaglige samarbeid, og å unngå at ungdommer i vanskelige situasjoner opplever å bli en kasteball mellom ulike deler av hjelpeapparatet. Vi forsøker også å passe på å unngå å komme i en saksbehandlerrolle selv – vi har verken kapasitet eller mandat til det.
Vi ser at det fortsatt er en lang vei å gå før tilliten til foresatte og ungdommen til «systemet» er god, og vi ser at det fortsatt er et stort behov for at «systemet» øker sin kulturelle forståelse i møte med ungdommer og foresatte. Vi ser også viktigheten av å forebygge videre eskalering av alvorlige situasjoner gjennom veiledning.
Vi erfarer at det er et stort udekket behov for veiledning fra personer som kombinerer helsefaglig kompetanse, veiledningskompetanse, krysskulturell kompetanse og erfaringskompetanse. Vi anbefaler at slike veiledningstjenester bygges opp nasjonalt, med gode tverrfaglige samarbeid med og mellom ulike offentlige tjenester. Vi ser stor potensiale for positive effekter for ungdommer og unge voksne med krysskulturell bakgrunn, samt fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi anbefaler at det offentlige bygger opp robuste lavterskel veiledningstjenester etter disse prinsipper, tverrfaglige samarbeid, beredskapsteam som kan følge opp alvorlige saker med en krysskulturell dimensjon, og beredskapsleiligheter som ungdommer kan benytte for å komme seg ut av situasjoner preget av ekstrem sosial kontroll.
DISKRIMINERING OG RASISME
Vi registrerer at NOUen oppfører diskriminering som et hinder både når det gjelder mellommenneskelig tillit, tillit til samfunnet og til generelt om de sosioøkonomiske forholdene. Det vi ikke ser, er konkrete tiltak for å forebygge og rasisme og diskriminering. Vi ser heller ikke at rasisme blir nevnt noe særlig i utredningen. I Bergen ble det tidligere i år lagt frem en forskningsrapport ( https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/helse-omsorg-og-inkludering/har-mottatt-rapport-om-strukturell-rasisme-i-bergen ) som viste til at strukturell rasisme eksisterer i kommunen både i arbeids- og leiemarkedet og på skolen. Som følge av denne rapporten har bystyret kommet både med innstilling og vedtak om å øke flerkulturell kompetanse i alle kommunens tjenester og styrke mangfoldskompetanse, for å kunne styrke arbeidet mot rasisme og diskriminering i skolen og i ungdomsmiljøene. Vi er enig i at det å øke flerkulturell kompetanse iblant det offentlige og andre hjelpeinstanser, er et godt grep for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Skoler der vi har samarbeid om vårt Eg e’ meg-prosjekt, etterspør at vi også har undervisningsopplegg om rasisme i klassene.
Sosialt balansert byutvikling, geografisk levekårsutjevning og kvalitetssjekk av utleieforhold er også gode tanker. Vi håper og anbefaler at den foreslåtte sertifiseringsordning for utleiere vil inneholde komponenter som vedkjenner forekomst av diskriminering i leiemarkedet og utnyttelse av personer med lite kjennskap til eller disposisjon over egne rettigheter. Vi anbefaler at ordningen legger opp til at slike handlinger får konsekvenser for utleiere. Vi hører for øvrig også om diskriminerende holdninger i kjøpsmarkedet. Blant annet opplever vi at terskelen for kvalifisering til boliglån legges høyere for personer med innvandrerbakgrunn. En person fra majoritetsbefolkningen med ellers lik bakgrunn er kanskje i posisjon til å forhandle om renter i en situasjon der en person med «et annerledes navn» strever med å finne en bank som i det hele tatt godkjenner et boliglån. Effektene på både økonomi og livskvalitet kan være vesentlig. Papillon organiserer jevnlig informasjonssamlinger om bl.a. husleierett for personer med kort botid i Norge. Denne type informasjonsformidling er, slik vi erfarer dette, ikke en del av introduksjonsprogrammet eller andre informasjonstiltak for nyankomne personer. Vi anbefaler at personer med kort botid i Norge får god informasjon om sine rettigheter, for en lettere tilpasningsfase og bedre levekår, som igjen har positive ringvirkninger.
LOKALSAMFUNNSAKTIVITETER
Utvalget beskriver lav oppslutning om lokalsamfunnsaktiviteter, og frykter økt segregering. Dette er noe som vi i Papillon også er opptatt av. I tillegg til skoleprosjekter arrangerer Papillon temasamlinger, kulturprosjekter, verksted, kurs og sommerleir for ungdommer og unge voksne med krysskulturell bakgrunn. Dette gjør vi blant annet i samarbeid med lokale kulturaktører som derved senker terskelen for sosial inkludering. Vi kan blant annet nevne Litteraturhuset i Bergen, Festspillene i Bergen, Borealis eksperimentelle musikkfestival, Bergen Kjøtt, Trykkeriet, Dale Oen Experience og Bergen Internasjonale Filmfestival, med tilbud slik som DJ-kurs, låtskriving og kor, sommerleir og kunstprosjekter. Sammen blir vi brobyggere: ungdommer med krysskulturell bakgrunn lærer at disse arenaer og ulike former for personlig utfoldelse og samfunnsdeltagelse også er for dem.
post@papillonbergen.no
www.papillonbergen.no
HØRINGSINNSPILL TIL NOU 2020:16 "LEVEKÅR I BYER - GODE LOKALSAMFUNN FOR ALLE"
Papillon er en frivillig organisasjon som bidrar til at krysskulturelle ungdommer og unge voksne blir sterke, selvstendige, aktive i samfunnet, og bevisste på retten de har til å bestemme over eget liv.
Papillon organiserer ulike aktiviteter og prosjekter og yter veiledningstjenester med formål å øke livsmestring, sosial kompetanse og samfunnsdeltagelse blant ungdommer og unge voksne, og å forebygge skolefrafall, vansker i arbeidsmarkedet, psykiske og fysiske helseutfordringer og utenforskap.
Hvert år møter Papillon cirka 400 ungdommer og unge voksne, primært ungdommer med krysskulturell bakgrunn i Bergen. Papillon har mottatt Jenteprisen fra Plan Internasjonal og Ildsjelprisen fra Sparebankstiftelsen SR-bank for vårt arbeid med sosial inkludering.
GODE LEVEKÅR OG GODE LOKALSAMFUNN FOR ALLE
NOU 2020:16 “Levekår i byer - Gode lokalsamfunn for alle” peker på levekårsutfordringer som vi kjenner igjen fra vårt arbeid med ungdommer og unge voksne og barn med krysskulturell bakgrunn.
Vi setter pris på at det blant annet blir fokusert på behov for tiltak som kan bidra til at flere ungdommer fullfører grunnskolen, og at det fokuseres på å gi ekstra støtte til elevgrupper som ikke har norsk som morsmål. Videre støtter vi at NOUen anbefaler at det skapes flere fysiske møteplasser, fritidsaktiviteter og sommerjobber der ungdommer kan gjøre lekser, bygge sosiale nettverk, utvikle seg selv og få en innføring i arbeidsmarkedsdeltagelse i trygge omgivelser. Alt dette trengs.
Mer forskning og data blir positivt, særlig dersom terskelen for å få evaluert prosjekter satt i stand av andre enn offentlig sektor blir senket. Papillon ser både gode resultater for vår målgruppe og positive samfunnsmessige ringvirkninger, og vi oppmuntrer jevnlig til evaluering av effekter av våre tiltak, prosjekter og tilnærminger. Vi anerkjenner at det er krevende for samarbeidspartnere eller lokale myndigheter å organisere evalueringer, og har selv koblet oss på forskningsgrupper. Utvalget foreslår etablering av et statlig analysemiljø som analyserer og sprer erfaringer om effekter som tiltak i lokalsamfunn kan ha. Dette er en strålende idé, og vi vil oppmuntre å ta forslaget et steg videre: I neste ledd bør det foreligge en intensjon om å satse større på prosjekter som har gode effekter. Analysemiljøet bør ha en tverrfaglig kompetanseprofil, krysskulturell kompetanse inkludert, og kan med fordel organiseres som et nettverk mellom flere kunnskapsmiljøer i landet.
Vi minner også om studien av flerkulturelle barne- og ungdomsorganisasjoner som NOUen refererer til. Studien viser at slike organisasjoner er viktige for identitetsdannelse, sosial integrering og politisk integrering (NOU side 97, Eimhjellen og Ødegård 2016). Vi kjenner oss igjen i studien. Våre deltagere reflekterer jevnlig om identitet og tilhørighet, og samfunnsdeltagelsen øker. Dessverre kan vi ikke se at bidrag fra slike organisasjoner fremkommer i utvalgets konkrete tiltaksforslag.
Som NOUen understreker, medfører mangelfull grunnopplæring for barn med innvandrerbakgrunn en samfunnsmessig kostnad på estimerte 2,6 millioner 2015-kroner, mens mangelfull opplæring av barn og unge med flyktnings- eller asylsøkerbakgrunn koster samfunnet estimerte 3,8 millioner 2015-kroner. (NOU side 278, Samfunnsøkonomisk analyse 2016a og 2016b.)
NOUen viser til skoler som uttrykker behov for flere ansatte som har annen kompetanse - for eksempel om traumebevisst omsorg og norsk som andrespråk (NOU side 94, Proba 2020). Det kan vi underskrive på. Vi setter også pris på at det vises til eksempler på forebyggende arbeid på skoler. Spesifikt vises det til at noen skoler har ansatt miljøterapeuter og miljøarbeidere (NOU side 94, og Ruud mfl. 2018). Behovet for flere familieterapeuter og å styrke familievernkontorer blir også nevnt, og dessuten fremhevet blant utvalgets foreslåtte tiltak. Utvalget foreslår videre at det legges til rette for at gruppestørrelser og pedagogtettheten på skolene og i barnehager vil kunne tilpasses sosioøkonomiske forhold. Dette er positive og konstruktive betraktninger og forslag.
Vi vil understreke betydningen av og behovet for forebyggende og styrkebasert arbeid, betydningen av å anvende riktig kompetanse, og betydningen av å bruke ekstra ressurser i en viktig livsfase der ungdommer former sin identitet, sine følelser av tilhørighet eller mangel på sådan, og legger et grunnlag for sin fremtid.
Noe som vi savner i NOUen er kraften i å se ungdommer med krysskulturell bakgrunn som en ressurs mer enn et problem, og at det satses på dem og deres personlige utvikling.
I respons på disse behovene og disse muligheter har Papillon utviklet skoleprosjekter, prosjekter utenom skolen, og veiledningstjenester. Papillon organiserer såkalte «Eg e’ meg!» skoleprosjekter på barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler og på grunnskolen for voksne i Bergen og omegn, med støtte fra Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Sparebanken Vest og (innledningsvis) IMDi. Papillon mobiliserer ungdommene til å selv bekjempe utfordringer som de møter, og motiverer til selvstendige liv, utdanning, innpass i arbeidslivet og deltakelse i det offentlige rom. Eg e meg! tar opp viktige temaer mens elever danner sin identitet. En identitet basert på indre styrker og et reflektert selvbilde kan gi økt mestring og mindre utenforskap, ekskludering, isolasjon, helseproblemer eller uheldige tilhørighetssøk. Eg e meg! elever har også realisert flere initiativer innen kunst, kultur og sport, og har vært flinke til å skaffe seg sommerjobber og deltidsjobber. Tiltaket startet med fokus på krysskulturelle elever, men i det siste har flere og flere skoler besluttet å tilby Eg e meg! til alle elever. Personer med krysskulturell bakgrunn som selv har lykkes i skole og arbeidslivet og opplevd relevante utfordringer står for innhold og leveransene på skolene, typisk over en periode på 12 uker. Tiltaket er basert på tverrfaglig kompetanse og styrker ungdommenes livsmestring, sosial kompetanse og kritisk tenkning. Dette gjør vi gjennom reflekterende aktiviteter og samtaler.
Dette mener vi kan være en god modell også utenfor Vestlandet, og et slikt opplegg kan bl.a. knyttes til læreplanverkets temaer Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring, Menneskeverdet, og Identitet og kulturelt mangfold. Vi understreker betydningen av refleksjonssamtaler med elever, og betydningen av kulturell kompetanse og erfaringskompetanse, i tillegg til faglig kompetanse. Derfor kan det være nyttig å legge til rette for eksterne bidrag som kan supplere skolenes egne ressurser og intern kompetanseheving.
KUNNSKAP OG ARBEIDSLIVSTILKNYTNING
Papillon ser behov for å gi både barn, unge og voksne med krysskulturell bakgrunn mer informasjon om Norge, om hvordan Norge fungerer, med rom for å kunne stille spørsmål og reflektere i små grupper og trygge rammer. Vi nevner i fleng: skole og utdannelse, samfunn og arbeid, å komme seg i jobb, skatt, sparing, pensjon, lån, forsikring, budsjettering, kredittkort, gjeld, arbeidsrett, husleierett, prioriteringer, rollemodeller, drømmer og visjoner for livet, frihet, ytringsfrihet, psykisk helse og lidelser, homoseksualitet, fysisk helse, reproduksjonshelse, prevensjon og abort, familie og barneoppdragelse, barnevern, kjønnsroller, negativ sosial kontroll og krysspress, sosial identitet, utenforskap, inkludering og tilhørighet, og menneskerettigheter. Papillon skaper nyanserte refleksjonssamlinger rundt alle disse temaer. Vi gjør dette også jevnlig på ulike morsmål, med fortolking av eksterne kompetansebidrag. I tillegg tilbyr vi individuell oppfølging. Vi erfarer at slike tiltak øker tilknytningen til skole og arbeidsliv, samfunnsengasjement og livsmestring mer generelt.
Vi savner satsninger i NOUen som bidrar til å øke livsmestring gjennom å gi kunnskap og bidrag til empowerment og medvirkning i eget liv.
I Papillon ser vi færre positive effekter ved utvalgets forslag om bl.a. flere midlertidige arbeidsplasseringer. Vi møter jevnlig personer med migrasjonsbakgrunn som har blitt midlertidig plassert på en arbeidsplass en rekke ganger, uten reell utsikt til jobb, personlig vekst, eller mestringsfølelse.
VEILEDNING OG KRISETILTAK
Papillon anser veiledning av våre deltagere som det viktigste vi gjør, og vi styrker for tiden våre veiledningstjenester gjennom samarbeid og tverrfaglig kompetanseutveksling med bl.a. Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), familieterapeut, barnevern og Helsestasjon for Ungdom i Bergen. Fra i år tar vi også i bruk et journalsystem. Papillon møter ungdommer for veiledning, og vi drifter en online chattetjeneste for anonym råd og veiledning.
Under pandemien bestemte vi oss for å være tilgjengelig for elever selv om skoler holdt stengt, gjennom individuell veiledning og via vår anonyme chattetjeneste online. Vi innså at de som ikke har det så godt hjemme, og de som ikke har det så godt med seg selv, kunne få et større behov for veiledning, noen å snakke med, eller å bli koblet til andre hjelpeinstanser, når mange skal holde seg inne. Bekymringene ble dessverre innfridd. Vi har merket at mange ungdommer opplevde angst og ensomhet i starten av pandemien. Problemer rundt for eksempel sosial kontroll, prevensjon og uønsket graviditet kom i større grad på radaren senere i pandemien. Ungdommer har brukt vår online chattetjeneste til å anonymt ta opp ulike temaer for å få veiledning eller råd, eksempelvis om ensomhet, spiseforstyrrelser, mobbing, vold hjemme, eller negativ sosial kontroll. Under koronakrisen er vår chattetjeneste tilgjengelig store deler av døgnet, hver ukedag og på søndager.
Gjennom våre veiledningstjenester opplever vi at noen ungdommer lever i krysspress og er utsatt for langsiktig ekstrem negativ kontroll. Vi har spilt en rolle i slike saker, for eksempel som en brobygger mellom familien til ungdommen, barnverntjeneste og politiet.
Når et barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt resulterer dette i anslåtte samfunnsmessige kostnader på 3 millioner per barn i «produksjonstap» og ytterligere 3-4 millioner i identifiserte kostnader over offentlige budsjetter, blant annet i form av kjøp av omsorgstjenesten (fosterhjem) (NOU side 278, Rasmussen og Vennemo, 2017). Effekter av omsorgssvikt ser man på arbeidslivsdeltagelse, inntekt, psykisk helse og livskvalitet mer generelt.
Papillon har bygget relasjoner og samarbeid med bl.a. skoler, minoritetsrådgivere, barnevernet, politi, helsesykepleiere, helsestasjon for ungdom, familieterapeuter, psykolog, krisesenter, familieterapeut, RVTS, m.m.
For ungdommer som har en god tillitsrelasjon til noen av oss i Papillon, men kanskje ikke til andre i «systemet», får vi god nytte av å innta en rolle som brobygger og av å ta i bruk skjemaer for samtykke til informasjonsdeling. Vi forsøker hele tiden å få til gode tverrfaglige samarbeid, og å unngå at ungdommer i vanskelige situasjoner opplever å bli en kasteball mellom ulike deler av hjelpeapparatet. Vi forsøker også å passe på å unngå å komme i en saksbehandlerrolle selv – vi har verken kapasitet eller mandat til det.
Vi ser at det fortsatt er en lang vei å gå før tilliten til foresatte og ungdommen til «systemet» er god, og vi ser at det fortsatt er et stort behov for at «systemet» øker sin kulturelle forståelse i møte med ungdommer og foresatte. Vi ser også viktigheten av å forebygge videre eskalering av alvorlige situasjoner gjennom veiledning.
Vi erfarer at det er et stort udekket behov for veiledning fra personer som kombinerer helsefaglig kompetanse, veiledningskompetanse, krysskulturell kompetanse og erfaringskompetanse. Vi anbefaler at slike veiledningstjenester bygges opp nasjonalt, med gode tverrfaglige samarbeid med og mellom ulike offentlige tjenester. Vi ser stor potensiale for positive effekter for ungdommer og unge voksne med krysskulturell bakgrunn, samt fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi anbefaler at det offentlige bygger opp robuste lavterskel veiledningstjenester etter disse prinsipper, tverrfaglige samarbeid, beredskapsteam som kan følge opp alvorlige saker med en krysskulturell dimensjon, og beredskapsleiligheter som ungdommer kan benytte for å komme seg ut av situasjoner preget av ekstrem sosial kontroll.
DISKRIMINERING OG RASISME
Vi registrerer at NOUen oppfører diskriminering som et hinder både når det gjelder mellommenneskelig tillit, tillit til samfunnet og til generelt om de sosioøkonomiske forholdene. Det vi ikke ser, er konkrete tiltak for å forebygge og rasisme og diskriminering. Vi ser heller ikke at rasisme blir nevnt noe særlig i utredningen. I Bergen ble det tidligere i år lagt frem en forskningsrapport ( https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/helse-omsorg-og-inkludering/har-mottatt-rapport-om-strukturell-rasisme-i-bergen ) som viste til at strukturell rasisme eksisterer i kommunen både i arbeids- og leiemarkedet og på skolen. Som følge av denne rapporten har bystyret kommet både med innstilling og vedtak om å øke flerkulturell kompetanse i alle kommunens tjenester og styrke mangfoldskompetanse, for å kunne styrke arbeidet mot rasisme og diskriminering i skolen og i ungdomsmiljøene. Vi er enig i at det å øke flerkulturell kompetanse iblant det offentlige og andre hjelpeinstanser, er et godt grep for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Skoler der vi har samarbeid om vårt Eg e’ meg-prosjekt, etterspør at vi også har undervisningsopplegg om rasisme i klassene.
Sosialt balansert byutvikling, geografisk levekårsutjevning og kvalitetssjekk av utleieforhold er også gode tanker. Vi håper og anbefaler at den foreslåtte sertifiseringsordning for utleiere vil inneholde komponenter som vedkjenner forekomst av diskriminering i leiemarkedet og utnyttelse av personer med lite kjennskap til eller disposisjon over egne rettigheter. Vi anbefaler at ordningen legger opp til at slike handlinger får konsekvenser for utleiere. Vi hører for øvrig også om diskriminerende holdninger i kjøpsmarkedet. Blant annet opplever vi at terskelen for kvalifisering til boliglån legges høyere for personer med innvandrerbakgrunn. En person fra majoritetsbefolkningen med ellers lik bakgrunn er kanskje i posisjon til å forhandle om renter i en situasjon der en person med «et annerledes navn» strever med å finne en bank som i det hele tatt godkjenner et boliglån. Effektene på både økonomi og livskvalitet kan være vesentlig. Papillon organiserer jevnlig informasjonssamlinger om bl.a. husleierett for personer med kort botid i Norge. Denne type informasjonsformidling er, slik vi erfarer dette, ikke en del av introduksjonsprogrammet eller andre informasjonstiltak for nyankomne personer. Vi anbefaler at personer med kort botid i Norge får god informasjon om sine rettigheter, for en lettere tilpasningsfase og bedre levekår, som igjen har positive ringvirkninger.
LOKALSAMFUNNSAKTIVITETER
Utvalget beskriver lav oppslutning om lokalsamfunnsaktiviteter, og frykter økt segregering. Dette er noe som vi i Papillon også er opptatt av. I tillegg til skoleprosjekter arrangerer Papillon temasamlinger, kulturprosjekter, verksted, kurs og sommerleir for ungdommer og unge voksne med krysskulturell bakgrunn. Dette gjør vi blant annet i samarbeid med lokale kulturaktører som derved senker terskelen for sosial inkludering. Vi kan blant annet nevne Litteraturhuset i Bergen, Festspillene i Bergen, Borealis eksperimentelle musikkfestival, Bergen Kjøtt, Trykkeriet, Dale Oen Experience og Bergen Internasjonale Filmfestival, med tilbud slik som DJ-kurs, låtskriving og kor, sommerleir og kunstprosjekter. Sammen blir vi brobyggere: ungdommer med krysskulturell bakgrunn lærer at disse arenaer og ulike former for personlig utfoldelse og samfunnsdeltagelse også er for dem.
post@papillonbergen.no
www.papillonbergen.no