Formannskapet i Røros kommune

Domstolkommisjonens andre og siste delutredning NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring, er nå sendt ut på høring. Denne delutredningen må sees i sammenheng med den første, som omhandlet struktur for domstolene. Denne andre og siste delutredningen ser på domstolenes funksjon og rolle.

Domstolenes uavhengighet er et sentralt og viktig punkt samtidig som det er fastslått i grunnloven (§95, annet ledd). Stortinget har overordnet styring av domstolene gjennom lov og budsjett.

Domstolene får færre, men mer komplekse saker nå enn tidligere. Det er nedgang i antall straffesaker og det idømmes færre straffesaker. Det er også et fall i tvistesaker mens det er en økning i saker som omhandler barn. På bakgrunn av endringer i behovet for saksbehandling mener derfor utvalget at det er behov for å se på oppgavene i omfang og form. Spesielt fremheves behovet for en raskere saksbehandling og hvordan tvistesaker håndteres, men også hvordan domstolene administreres og drives.

Det foreslås at Domstoladministrasjonen (DA) gis større innflytelse på oppnevning av medlemmer til Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget. Det foreslås også at Regjeringen ikke lenger skal ha instruksjons- eller omgjøringskompetanse overfor Domstoladministrasjonens virksomhet i tillegg til at prosessen for oppnevnelse av medlemmene av DA styre forankres hos alle de tre statsmaktene. Dette vil etter vårt syn svekke den utøvende maktens mulighet til å bestemme utvalgenes sammensetning.

Myndigheten til å dele landet inn i rettskretser og bestemme hvor domstolenes hovedkontor bør ligge skal fortsatt ligge til regjering og Storting. Kommisjonen foreslår imidlertid at domstolene selv bør få økt innflytelse når det gjelder justering av rettskretser og fastsette andre rettssteder. Dette er vi ikke enige i. Her må regjering og Storting være suverene i sin myndighet i å bestemme rettskretser og steder.

Kommisjonen peker på at det er behov for «bedre koordinering, mer tydelig ledelse og en hensiktsmessig arbeidsfordeling». Det anbefales at DA sine arbeidsoppgaver overfor domstolenes første- og anneninstans lovfestes i tillegg til at det legges til rette for et mer formalisert samarbeid mellom DA og domstolledelse. Dette avsnittet bygger på en forutsetning om at det etableres større rettskretser som foreslått i delutredning 1. Vi mener at en forbedring av arbeidsprosessene kan gjennomføres uavhengig av dette. En digital transformasjon av domstolene som muliggjør virtuelle rettsmøter, mer brukervennlige plattformer og maskinlæring er viktige verktøy. Ved å automatisere arbeidsprosesser kan en også frigjøre tid til mer krevende tvistesaker. En gjennomgående digitaliseringsprosess kan gjennomføres også i dag med samme rettskretser og rettsteder. Vi anbefaler at DA selv tar initiativ til en prosess der digitalisering og automatisering blir overordnede prosessmål.

Kommisjonen anbefaler at det innføres såkalt moderat spesialisering av domstolene, for å heve kvaliteten på saksbehandlingen og øke effektiviteten. Dette mener vi er en uheldig utvikling, da dette kan favorisere større domstoler og fagmiljø på bekostning av mindre steder.

Jordskifteretten er en viktig instans for alle kommuner ettersom retten er en domstol for alle eiendommer i hele landet og ikke bare en særdomstol for landbruket slik opprinnelsen var.

Kommisjonen anbefaler på sikt at tingrett og jordskifterett er en og samme domstol og anbefaler samarbeid og samlokalisering der det er mulig. Ansvaret for jordskifte og tilhørende strukturen ligger hos Landbruks- og Matdepartementet. Kommisjonen anbefaler at dette blir flyttet over til Justis- og beredskapsdepartementet for å legge bedre til rette for økt samarbeid mellom tingrett og jordskifterett. Dette mener vi er uheldig da dette vil føre til at arbeidet med jordskiftesaker vil bli sterkt forsinket da Justis- og beredskapsdepartementet i dag totalt mangler kompetanse og kunnskapsmiljø for å ivareta disse oppgavene.

Merking av verneområder ligger i dag til jordskifterettens oppgaver. Dette er et stort arbeid og har årlig ca. 80 saker. Kommisjonen anbefaler at denne oppgaven løses av andre for å rendyrke jordskifteretten som domstol for fast eiendom og peker samtidig på at oppgaven bør løses av noen andre uten å si hvem da dette ligger utenfor kommisjonens mandat. Dette er uheldig for kommuner der betydelige deler av arealet er verneområder og lokal saksbehandling knyttet til areal kan derfor bli påvirket og sterkt forsinket av denne endringen.