Høring – NOU 2020:11 Den tredje statsmakt. Domstolene i endring.
Indre Finnmark tingrett støtter Domstolkommisjonens vurderinger og forslag, med de presiseringer og tilføyelser som fremkommer videre i uttalelsen.
2. Om den samiske dimensjon - overordnet
Domstolkommisjonen har i sin første innstilling, NOU 2019:17 Domstolstruktur, kapittel 17 gitt en meget god beskrivelse av Den samiske dimensjon i domstolene . Kommisjonen la her til grunn at Grunnloven og internasjonale forpliktelser innebærer at domstolene og dommerne i den enkelte sak må ha høy kompetanse om samerett, samisk rettskultur og samfunnsliv. Dette bør være førende også for oppfølgingen av kommisjonens hovedutredning.
Tingretten vil fremheve betydningen av at domstolene har tillit og legitimitet også i det samiske samfunn, slik det beskrives i kapittel 4.2 Domstolenes demokratiske legitimitet. Det vises her til at demokratiet bør karakteriseres ikke bare ved maktfordeling, men også maktspredning og pluralisme. De samiske verdier og rettskultur må i denne sammenheng vises særlig oppmerksomhet, ut fra erkjennelsen av at staten Norge også er etablert på territoriet til det samiske folk.
Dette må innebære at minst ett av medlemmene i styre for domstoladministrasjonen skal ha særlig kjennskap til samisk kultur og samfunn. I domstolloven § 33a gjøres det en tilføyelse om dette.
Det samme må gjelde for innstillingsråd eller det organ som foretar dommerutnevnelser. I domstolloven § 55a gjøres det en tilføyelse om dette.
3. Om behandlingen av samiske saker
Samiske saker i vid forstand vil omfatte alle saker der en part eller aktør oppfatter seg som same eller ønsker å kommunisere med retten på samisk språk, samt saker som berører det tradisjonelle samiske område, i praksis sammenfallende med de samiske reindriftsområder.
Det må imidlertid vurderes nærmere i hvilke saker det samiske perspektiv er av en slik betydning for partenes rettssikkerhet og samiske interesser for øvrig, at sakene bør behandles på en måte som avviker fra de generelle bestemmelser om stedlig virkekrets (vernetingsregler). I en slik vurdering må det foretas en avveining mellom fordelene av behandling nært partenes bosted og kravet til kompetanse om samerett, samisk kultur og samfunnsliv.
Sakstyper der kompetanse om samerett, samisk kultur og samfunnsliv bør være avgjørende for behandlingsmåten, vil særlig være saker der kommuniseres med retten på samisk språk, samt saker av særlig betydning for samiske bruksområder, språk, kultur og interesser for øvrig.
Konkret bør dette innebære at følgende sakstyper bør behandles av domstoler/dommere med særskilt kompetanse om samerett, samisk språk, kultur og samfunnsliv:
Generelt for alle sakstyper:
Saker der en eller flere parter, vitner eller andre aktører velger å bruke samisk språk, muntlig eller skriftlig.
I domstolloven gjøres det følgende endring i domstolloven § 38 (markert med kursiv): Den domstol som en sak er brakt inn for, kan etter søknad fra en part eller av eget tiltak beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden, når særlige grunner , herunder partenes samiske språk- og kulturtilknytning, gjør det påkrevd eller hensiktsmessig.
Sivile saker (saker etter tvisteloven, tvangsfullbyrdelsesloven, arveloven og barneloven)
a) Søksmål vedrørende forvaltningsavgjørelser etter reindriftsloven med forskrifter skal
b) Interne tvister i reindrifta, søksmål der alle parter er siidaandeler, siidaer eller reinbeitedistrikt.
c) Søksmål vedrørende forvaltningsavgjørelser, der myndighet tilligger Sametinget i medhold av lov eller ved delegert myndighet, f.eks. kulturminneloven § 28.
d) Saker etter barneloven, der minst en av partene anser seg som same.
e) Saker der Sametinget eller en organisasjon for ivaretakelse av samiske interesser er part, eller innen fastsatt frist erklærer partshjelp eller gir skriftlig innlegg til belysning av allmenne samiske interesser.
f) Felles for alle sivile saker: Partenes merkostnader dekkes av det offentlige.
Saker der det straffbare forhold gjelder reindrift eller naturbruk i det samiske språkforvaltningsområde, jf. sameloven § 3-1 nr. 1.
Felles for alle saker
Saken behandles ved det ordinære verneting dersom alle parter samtykker til dette.
Domstoladministrasjonen fastsetter hvilke domstoler som kan behandle de nevnte saker. Ut fra dagens organisering og dommerkompetanse nevnes særskilt Indre Finnmark tingrett (rettsstedet Tana i den nye Indre og Østre Finnmark tingrett), Finnmark jordskifterett og Hålogaland lagmannsrett som aktuelle domstoler. Også Salten og Lofoten tingrett (lule- og pitesamisk område) samt en av tingrettene i ume-/sørsamisk område, og Frostating lagmannsrett, bør vurderes som aktuelle domstoler, dersom man har eller kan rekruttere dommere med særlig kompetanse i samerett, samisk språk, kultur og samfunnsliv. De domstoler som her utpekes, skal aktivt informere publikum og partene i den enkelte sak om muligheten til å kommunisere på samisk språk, og at saken i så fall kan vurderes overført til behandling med samiskspråklig dommer. Domstoladministrasjonen bør også vurdere endringer i trekkekretsene for meddommere, se forslaget om dette i NOU 2016:18, side 178-79.
Overføring av samiske saker etter domstolloven § 38 og som avtalt verneting, skjer erfaringsmessig i liten grad. Det bør derfor i domstolenes saksbehandlingssystem innlegges en obligatorisk oppgave om å vurdere om saken er av en art som bør overføres til domstol med nevnte kompetansekrav, og at partene gis en orientering om mulighetene for dette.
Det legges til rette for bruk av fjernmøteteknologi så langt dette er forsvarlig.
4. Dommeres og andre ansattes kompetanse om samerett, samisk rettskultur og samfunnsliv. Spesialisering.
Aktuelle domstoler for behandling av samiske saker bør ved kunngjøring av ledige dommerembeter og andre stillinger vurdere domstolens kompetanse om samerett, samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ved mangel på slik kompetanse bør dette legges inn som en ønsket kvalifikasjon ved kunngjøring av ledige dommerembeter og andre stillinger.
Kommisjonens vurdering av at samiske saker er egnet for spesialisering støttes. I praksis vil dette forutsette en endring av domstolenes stedlige virkekrets, slik det er beskrevet ovenfor. I kollegiale domstoler vil spesialiseringen forutsette at minst en av dommerne i slike saker har den særlige kompetanse. Det gjøres en nærmere beskrivelse av hvilke kompetansekrav som kreves, gjeldende for alle domstoler. Dommere med samisk spesialkompetanse forutsettes å delta i domstolenes Samiske Forum , og således ta del i en etterutdanningsordning.
5. Særlig om rettsstedet Tana og behandling av saker på samisk språk.
For domstoler der en betydelig del av sakene behandles på samisk språk, i praksis Indre Finnmark tingrett eller rettsstedet Tana i ny struktur, må krav til muntlige og skriftlige språkkunnskaper anses som saklige. Forslaget om endring av domstolloven § 136 a støttes derfor, slik at dette i ny struktur vil gjelde rettsstedet Tana.
Saker som i første instans behandles med bruk av samisk språk, vil ut fra dagens situasjon og forslag til endring av domstolloven § 136 a i hovedsak bli behandlet ved denne domstol, nærmere beskrevet i domstoladministrasjonens fastsetting, se ovenfor.
Etter strukturendringen der Porsanger ble flyttet fra rettskretsen til dagens Indre Finnmark tingrett, vil rettsstedet Tana få en redusert sakstilgang med om lag en tredjedel. Forskriften om saksfordeling mellom rettsstedene i de nye tingrettene gir også klare begrensninger i tingrettenes interne fordeling av saker. Tilføring av saker ved endring av vernetingsregler eller på annen måte, er derfor en forutsetning for at rettsstedet Tana skal ha en saksmengde som er tilstrekkelig til at man kan ha en bemanning på et minimumsnivå for forsvarlig drift.
Ut fra rettsstedet Tanas kompetanse i samisk språk og samerett, vil det være naturlig at dommere og andre ansatte har sentrale roller i å være en ressurs for domstolenes behandling av samiske saker. Dommere og dommerfullmektiger bør derfor inngå med sentrale oppgaver i Samisk Forum. Ved rettsstedet Tana bør det dessuten etableres et samisk servicesenter der det gis informasjon til publikum om rettigheter og prosessuelle spørsmål, også på samisk språk. Servicesenteret kan også ha en veiledningsoppgave for andre domstoler i bruk av samisk språk, samt gi informasjon om sakkyndige og fagkyndige meddommere med kompetanse i samisk språk og om samisk kultur og samfunnsliv.
Tingretten mener at domstolkontrollen med forvaltningen ikke er tilfredsstillende i dag. Bruken av nemnder bør i denne grad vurderes nærmere, herunder både deres uavhengighet og oppnevningsmåte. Alternativt bør det vurderes egne prosessordninger, med utvidet adgang til skriftlighet, for domstolenes behandling av forvaltningssaker.
Tingretten mener at domstoladministrasjonen bør organiseres og benevnes i tråd med de internasjonale anbefalinger om et domstolråd. Tingretten mener at dette vil sikre domstolenes uavhengige styring, og at samfunns- og demokratihensyn bør kunne ivaretas ved lovgivning. Styrets samiske representasjon kan også ivaretas ved oppnevning av dommerrepresentant.
Tingretten mener ut fra en samlet vurdering at dommerfullmektigordningen inntil videre bør opprettholdes. Det legges særlig vekt på betydningen av å gi samisktalende jurister muligheter til å kvalifisere seg til dommerembeter.
Tingretten støtter mindretallets, medlemmet Engstads, forslag regulering av saksfordelingen, og domstolleders adgang til å fravike en tilfeldig fordeling. Kompetansekrav for behandling av samiske saker skal i denne sammenheng anses som et saklig hensyn for fravikelse.
Tingretten støtter i utgangspunktet forslagene om bedre tvistesaksbehandling i kapittel 22. Det bemerkes likevel at samiske saker ofte innebærer kompliserte og uavklarte metodespørsmål, herunder betydning og vektlegging av internasjonal urfolksrett og den interne samiske rett. Samiske saker vil dermed gjennomgående være mer tidkrevende enn behandlingen av saker innen rettsområder med en mer avklart rettsstilling.
Tana bru, 23. april 2021
Finn-Arne Schanche Selfors
Indre Finnmark tingrett støtter Domstolkommisjonens vurderinger og forslag, med de presiseringer og tilføyelser som fremkommer videre i uttalelsen.
2. Om den samiske dimensjon - overordnet
Domstolkommisjonen har i sin første innstilling, NOU 2019:17 Domstolstruktur, kapittel 17 gitt en meget god beskrivelse av Den samiske dimensjon i domstolene . Kommisjonen la her til grunn at Grunnloven og internasjonale forpliktelser innebærer at domstolene og dommerne i den enkelte sak må ha høy kompetanse om samerett, samisk rettskultur og samfunnsliv. Dette bør være førende også for oppfølgingen av kommisjonens hovedutredning.
Tingretten vil fremheve betydningen av at domstolene har tillit og legitimitet også i det samiske samfunn, slik det beskrives i kapittel 4.2 Domstolenes demokratiske legitimitet. Det vises her til at demokratiet bør karakteriseres ikke bare ved maktfordeling, men også maktspredning og pluralisme. De samiske verdier og rettskultur må i denne sammenheng vises særlig oppmerksomhet, ut fra erkjennelsen av at staten Norge også er etablert på territoriet til det samiske folk.
Dette må innebære at minst ett av medlemmene i styre for domstoladministrasjonen skal ha særlig kjennskap til samisk kultur og samfunn. I domstolloven § 33a gjøres det en tilføyelse om dette.
Det samme må gjelde for innstillingsråd eller det organ som foretar dommerutnevnelser. I domstolloven § 55a gjøres det en tilføyelse om dette.
3. Om behandlingen av samiske saker
Samiske saker i vid forstand vil omfatte alle saker der en part eller aktør oppfatter seg som same eller ønsker å kommunisere med retten på samisk språk, samt saker som berører det tradisjonelle samiske område, i praksis sammenfallende med de samiske reindriftsområder.
Det må imidlertid vurderes nærmere i hvilke saker det samiske perspektiv er av en slik betydning for partenes rettssikkerhet og samiske interesser for øvrig, at sakene bør behandles på en måte som avviker fra de generelle bestemmelser om stedlig virkekrets (vernetingsregler). I en slik vurdering må det foretas en avveining mellom fordelene av behandling nært partenes bosted og kravet til kompetanse om samerett, samisk kultur og samfunnsliv.
Sakstyper der kompetanse om samerett, samisk kultur og samfunnsliv bør være avgjørende for behandlingsmåten, vil særlig være saker der kommuniseres med retten på samisk språk, samt saker av særlig betydning for samiske bruksområder, språk, kultur og interesser for øvrig.
Konkret bør dette innebære at følgende sakstyper bør behandles av domstoler/dommere med særskilt kompetanse om samerett, samisk språk, kultur og samfunnsliv:
Generelt for alle sakstyper:
Saker der en eller flere parter, vitner eller andre aktører velger å bruke samisk språk, muntlig eller skriftlig.
I domstolloven gjøres det følgende endring i domstolloven § 38 (markert med kursiv): Den domstol som en sak er brakt inn for, kan etter søknad fra en part eller av eget tiltak beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden, når særlige grunner , herunder partenes samiske språk- og kulturtilknytning, gjør det påkrevd eller hensiktsmessig.
Sivile saker (saker etter tvisteloven, tvangsfullbyrdelsesloven, arveloven og barneloven)
a) Søksmål vedrørende forvaltningsavgjørelser etter reindriftsloven med forskrifter skal
b) Interne tvister i reindrifta, søksmål der alle parter er siidaandeler, siidaer eller reinbeitedistrikt.
c) Søksmål vedrørende forvaltningsavgjørelser, der myndighet tilligger Sametinget i medhold av lov eller ved delegert myndighet, f.eks. kulturminneloven § 28.
d) Saker etter barneloven, der minst en av partene anser seg som same.
e) Saker der Sametinget eller en organisasjon for ivaretakelse av samiske interesser er part, eller innen fastsatt frist erklærer partshjelp eller gir skriftlig innlegg til belysning av allmenne samiske interesser.
f) Felles for alle sivile saker: Partenes merkostnader dekkes av det offentlige.
Saker der det straffbare forhold gjelder reindrift eller naturbruk i det samiske språkforvaltningsområde, jf. sameloven § 3-1 nr. 1.
Felles for alle saker
Saken behandles ved det ordinære verneting dersom alle parter samtykker til dette.
Domstoladministrasjonen fastsetter hvilke domstoler som kan behandle de nevnte saker. Ut fra dagens organisering og dommerkompetanse nevnes særskilt Indre Finnmark tingrett (rettsstedet Tana i den nye Indre og Østre Finnmark tingrett), Finnmark jordskifterett og Hålogaland lagmannsrett som aktuelle domstoler. Også Salten og Lofoten tingrett (lule- og pitesamisk område) samt en av tingrettene i ume-/sørsamisk område, og Frostating lagmannsrett, bør vurderes som aktuelle domstoler, dersom man har eller kan rekruttere dommere med særlig kompetanse i samerett, samisk språk, kultur og samfunnsliv. De domstoler som her utpekes, skal aktivt informere publikum og partene i den enkelte sak om muligheten til å kommunisere på samisk språk, og at saken i så fall kan vurderes overført til behandling med samiskspråklig dommer. Domstoladministrasjonen bør også vurdere endringer i trekkekretsene for meddommere, se forslaget om dette i NOU 2016:18, side 178-79.
Overføring av samiske saker etter domstolloven § 38 og som avtalt verneting, skjer erfaringsmessig i liten grad. Det bør derfor i domstolenes saksbehandlingssystem innlegges en obligatorisk oppgave om å vurdere om saken er av en art som bør overføres til domstol med nevnte kompetansekrav, og at partene gis en orientering om mulighetene for dette.
Det legges til rette for bruk av fjernmøteteknologi så langt dette er forsvarlig.
4. Dommeres og andre ansattes kompetanse om samerett, samisk rettskultur og samfunnsliv. Spesialisering.
Aktuelle domstoler for behandling av samiske saker bør ved kunngjøring av ledige dommerembeter og andre stillinger vurdere domstolens kompetanse om samerett, samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ved mangel på slik kompetanse bør dette legges inn som en ønsket kvalifikasjon ved kunngjøring av ledige dommerembeter og andre stillinger.
Kommisjonens vurdering av at samiske saker er egnet for spesialisering støttes. I praksis vil dette forutsette en endring av domstolenes stedlige virkekrets, slik det er beskrevet ovenfor. I kollegiale domstoler vil spesialiseringen forutsette at minst en av dommerne i slike saker har den særlige kompetanse. Det gjøres en nærmere beskrivelse av hvilke kompetansekrav som kreves, gjeldende for alle domstoler. Dommere med samisk spesialkompetanse forutsettes å delta i domstolenes Samiske Forum , og således ta del i en etterutdanningsordning.
5. Særlig om rettsstedet Tana og behandling av saker på samisk språk.
For domstoler der en betydelig del av sakene behandles på samisk språk, i praksis Indre Finnmark tingrett eller rettsstedet Tana i ny struktur, må krav til muntlige og skriftlige språkkunnskaper anses som saklige. Forslaget om endring av domstolloven § 136 a støttes derfor, slik at dette i ny struktur vil gjelde rettsstedet Tana.
Saker som i første instans behandles med bruk av samisk språk, vil ut fra dagens situasjon og forslag til endring av domstolloven § 136 a i hovedsak bli behandlet ved denne domstol, nærmere beskrevet i domstoladministrasjonens fastsetting, se ovenfor.
Etter strukturendringen der Porsanger ble flyttet fra rettskretsen til dagens Indre Finnmark tingrett, vil rettsstedet Tana få en redusert sakstilgang med om lag en tredjedel. Forskriften om saksfordeling mellom rettsstedene i de nye tingrettene gir også klare begrensninger i tingrettenes interne fordeling av saker. Tilføring av saker ved endring av vernetingsregler eller på annen måte, er derfor en forutsetning for at rettsstedet Tana skal ha en saksmengde som er tilstrekkelig til at man kan ha en bemanning på et minimumsnivå for forsvarlig drift.
Ut fra rettsstedet Tanas kompetanse i samisk språk og samerett, vil det være naturlig at dommere og andre ansatte har sentrale roller i å være en ressurs for domstolenes behandling av samiske saker. Dommere og dommerfullmektiger bør derfor inngå med sentrale oppgaver i Samisk Forum. Ved rettsstedet Tana bør det dessuten etableres et samisk servicesenter der det gis informasjon til publikum om rettigheter og prosessuelle spørsmål, også på samisk språk. Servicesenteret kan også ha en veiledningsoppgave for andre domstoler i bruk av samisk språk, samt gi informasjon om sakkyndige og fagkyndige meddommere med kompetanse i samisk språk og om samisk kultur og samfunnsliv.
Tingretten mener at domstolkontrollen med forvaltningen ikke er tilfredsstillende i dag. Bruken av nemnder bør i denne grad vurderes nærmere, herunder både deres uavhengighet og oppnevningsmåte. Alternativt bør det vurderes egne prosessordninger, med utvidet adgang til skriftlighet, for domstolenes behandling av forvaltningssaker.
Tingretten mener at domstoladministrasjonen bør organiseres og benevnes i tråd med de internasjonale anbefalinger om et domstolråd. Tingretten mener at dette vil sikre domstolenes uavhengige styring, og at samfunns- og demokratihensyn bør kunne ivaretas ved lovgivning. Styrets samiske representasjon kan også ivaretas ved oppnevning av dommerrepresentant.
Tingretten mener ut fra en samlet vurdering at dommerfullmektigordningen inntil videre bør opprettholdes. Det legges særlig vekt på betydningen av å gi samisktalende jurister muligheter til å kvalifisere seg til dommerembeter.
Tingretten støtter mindretallets, medlemmet Engstads, forslag regulering av saksfordelingen, og domstolleders adgang til å fravike en tilfeldig fordeling. Kompetansekrav for behandling av samiske saker skal i denne sammenheng anses som et saklig hensyn for fravikelse.
Tingretten støtter i utgangspunktet forslagene om bedre tvistesaksbehandling i kapittel 22. Det bemerkes likevel at samiske saker ofte innebærer kompliserte og uavklarte metodespørsmål, herunder betydning og vektlegging av internasjonal urfolksrett og den interne samiske rett. Samiske saker vil dermed gjennomgående være mer tidkrevende enn behandlingen av saker innen rettsområder med en mer avklart rettsstilling.
Tana bru, 23. april 2021
Finn-Arne Schanche Selfors