Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 27. oktober 2020. Statens Kartverk ønsker å komme med bemerkninger til noen forslag.
Innledningsvis kan vi redegjøre kort for vår rolle. Kartverket er sentral matrikkelmyndighet og tinglysingsmyndighet. Sistnevnte funksjon ble overført fra domstolene i perioden 2004-2007. Ansvaret for tinglysingen ligger til registerfører som er ansatt i Kartverket.
Merknader til kap 26.3.3
Merking av verneområder blir foreslått tatt ut av jordskifterettens oppgaveportefølje. Det er vist til at ingen annen statlig etat har kompetanse til å overta denne oppgaven.
Kartverket er et statlig organ som har nødvendig kompetanse til å merke og måle grenser for verneområder og kan påta seg denne oppgaven. Et behov for ressurser, herunder økt kapasitet vil det alltids være, men det gjelder uavhengig av hvilket organ som får dette ansvaret hvis det blir flyttet vekk fra jordskifteretten. Det forutsettes at ordningen der grensemerkingen finansieres av vernemyndigheten står ved lag.
I tillegg må det avklares om matrikkelloven må endres slik at Kartverket kan avholde oppmålingsforretning av eget tiltak for vernegrenser som er sammenfallende med eiendomsgrenser, når det som del av arbeidet er nødvendig å klarlegge og fastsette eiendomsgrensen.
Hvis det er slik at vernegrensen skal falle sammen med en eiendomsgrense og eiendomsgrensen er omtvistet, så må klarlegging av eiendomsgrensen løses på annen måte enn gjennom oppmålingsforretning. Det vil bli hjemmelshaverne til eiendommene som da må kreve sak for domstolen. Vi foreslår at Statsforvalteren kan få adgang til å kreve sak for jordskifteretten i slike tilfeller. En løsning kan være at jordskifteretten beholder oppgaven med å gå opp og merke grensene der det er en tvist vedrørende det som skal være en sammenfallende eiendomsgrensen.
Vi støtter forslaget om at jordskifteretten bør få avgjøre eksklusiv kompetanse til å avgjøre saker om fast eiendom slik dette er angitt i dokumentet. Jordskifteretten rapporterer grenser til matrikkelen og utdrag av rettsboka blir tinglyst, dette er viktig for både matrikkelen og grunnbokens troverdighet.
For å få matrikkelen så oppdatert og fullstendig som mulig er det viktig at grenser i statsallmenning samt ytre allmenning blir registrert i matrikkelen.
Registerførers avgjørelser i form av en positiv tinglysingsavgjørelse, vedtak om retting av grunnboken eller nekting av dokument til tinglysing er gjenstand for anke til lagmannsretten.
Frem til 1991 mens domstolene hadde ansvaret for tinglysingen kunne tinglysingsdommerens avgjørelse påklages til Justisdepartementet. Det ble så besluttet at tinglysingsdommerens vedtak skulle kunne påkjæres til lagmannsretten da et forvaltningsorgan ikke burde overprøve en avgjørelse som var besluttet av en domstol. Lovgiver mente at det var lagmannsretten som var best egnet for oppgaven.
Ot.prp.nr. 49 (1989-1990):
«Domstolenes oppgave er nettopp å løse rettstvister, og klager over tinglysings- og registereringsavgjørelser vil nettopp være saker som hovedsakelig gjelder rettsanvendelse. I forhold til mange andre typer forvaltningsavgjørelser vil således slike saker passe meget godt for avgjørelse ved en domstol. Tinglysingssaker kan ofte reise kompliserte spørsmål, og det er således av stor betydning at klagesaker behandles av personer med høy faglig kompetanse. Ut fra dette hensyn utpeker lagmannsrettene seg i særlig grad som egnet til å forestå klagesaksbehandlingen. Lagdommerne vil ha kvalifikasjoner og erfaring som skulle tilsi både betryggende og rask behandling av sakene.
Ved overføring av tinglysingsoppgaven fra domstolene til Statens Kartverk så ble det igjen drøftet om registerførerens avgjørelse skulle kunne angripes ved en klage eller om man skulle opprettholde ordningen med anke til lagmannsretten.
I st.mld.13 (2001-2002) fremkommer det at antall ankesaker vil være forholdsmessig få og det var da ikke hensiktsmessig å opprette et eget klageorgan.
«Det anbefales derfor at dagens klageordning med kjæremål til lagmannsretten opprettholdes. Dette gir brukerne den samme rettssikkerhet som i dag samtidig som verken saksbehandlingstid eller kostnadsnivå endres.»
Vår behandling av anken:
Etter å ha mottatt anken og forkynt den for de som har rettslig interesse, jfr. tingl. § 3 så forbereder vi saken for behandling i lagmannsretten.
Vi innhenter ytterligere dokumenter hvis noe er uklart og veileder partene. I vårt oversendelsesbrev så redegjør vi for sakens faktum, de rettslige sidene og foretar subsumsjonen, jfr. tingl. § 10 tredje ledd.
Saken behandles skriftlig med tre dommere.
Registerførerens avgjørelse er sterkt lovbundet og er ikke en del av forvaltningens frie skjønn. Lagmannsretten kan prøve alle sider av saken.
Dette er ordning som fungerer godt og våre kunder er fornøyd med ordningen og avgjørelsene gir meget god veiledning for både de som ønsker noe tinglyst og for tinglysingsmyndighetens behandling av tilsvarende like saker.
Ankene kan være komplekse og den ankende part er ofte ikke bistått av advokat. Det er da en fordel at lagmannsretten har en utrederfunksjon. Både vår behandling og utrederens behandling har medført at saken er svært godt opplyst før dommerne skal ta stilling til de rettsspørsmål som anken reiser. Man har da en god mulighet til å komme til overordnet beslutning ofte på en fra før rettstomt område.
Vi har stor forståelse for at det er et ønske at alle saker skal starte i tingretten, men vi er opptatt at den nye ordningen skal bli minst like god som den eksisterende ordningen.
Det må sikres at domstolen som får oppgaven har tilstrekkelige kapasitet og har et stort nok fagmiljø til å behandle disse ankene. Geografisk nærhet til Kartverket kan vi ikke se skal ha noen avgjørende betydning, da ankene gjelder eiendommer i hele landet og det er skriftlig behandling.
Forslag til effektiviseringstiltak:
Vi tillater oss å komme med forslag til noen effektiviseringstiltak.
Vi mener det er viktig for rettssikkerheten at jordskifteretten får direkte tilgang til grunnboka. Selv om partene har ansvaret for å opplyse saken, har dommerne ofte et behov for å sjekke hva som er tinglyst på eiendommen. En direkte tilgang kan skje via matrikkelen, og informasjon fra den offisielle grunnboken er helt gratis for retten.
Et annet effektiviseringstiltak er overføring av fast eiendom i forbindelse med dødsfall. Dette kan gjerne foregå digitalt, for å få til det er det avgjørende at skifteattester og testamenter tilgjengeligjøres digitalt for oss. Dette kan vi komme nærmere tilbake til.
Innledningsvis kan vi redegjøre kort for vår rolle. Kartverket er sentral matrikkelmyndighet og tinglysingsmyndighet. Sistnevnte funksjon ble overført fra domstolene i perioden 2004-2007. Ansvaret for tinglysingen ligger til registerfører som er ansatt i Kartverket.
Merknader til kap 26.3.3
Merking av verneområder blir foreslått tatt ut av jordskifterettens oppgaveportefølje. Det er vist til at ingen annen statlig etat har kompetanse til å overta denne oppgaven.
Kartverket er et statlig organ som har nødvendig kompetanse til å merke og måle grenser for verneområder og kan påta seg denne oppgaven. Et behov for ressurser, herunder økt kapasitet vil det alltids være, men det gjelder uavhengig av hvilket organ som får dette ansvaret hvis det blir flyttet vekk fra jordskifteretten. Det forutsettes at ordningen der grensemerkingen finansieres av vernemyndigheten står ved lag.
I tillegg må det avklares om matrikkelloven må endres slik at Kartverket kan avholde oppmålingsforretning av eget tiltak for vernegrenser som er sammenfallende med eiendomsgrenser, når det som del av arbeidet er nødvendig å klarlegge og fastsette eiendomsgrensen.
Hvis det er slik at vernegrensen skal falle sammen med en eiendomsgrense og eiendomsgrensen er omtvistet, så må klarlegging av eiendomsgrensen løses på annen måte enn gjennom oppmålingsforretning. Det vil bli hjemmelshaverne til eiendommene som da må kreve sak for domstolen. Vi foreslår at Statsforvalteren kan få adgang til å kreve sak for jordskifteretten i slike tilfeller. En løsning kan være at jordskifteretten beholder oppgaven med å gå opp og merke grensene der det er en tvist vedrørende det som skal være en sammenfallende eiendomsgrensen.
Vi støtter forslaget om at jordskifteretten bør få avgjøre eksklusiv kompetanse til å avgjøre saker om fast eiendom slik dette er angitt i dokumentet. Jordskifteretten rapporterer grenser til matrikkelen og utdrag av rettsboka blir tinglyst, dette er viktig for både matrikkelen og grunnbokens troverdighet.
For å få matrikkelen så oppdatert og fullstendig som mulig er det viktig at grenser i statsallmenning samt ytre allmenning blir registrert i matrikkelen.
Registerførers avgjørelser i form av en positiv tinglysingsavgjørelse, vedtak om retting av grunnboken eller nekting av dokument til tinglysing er gjenstand for anke til lagmannsretten.
Frem til 1991 mens domstolene hadde ansvaret for tinglysingen kunne tinglysingsdommerens avgjørelse påklages til Justisdepartementet. Det ble så besluttet at tinglysingsdommerens vedtak skulle kunne påkjæres til lagmannsretten da et forvaltningsorgan ikke burde overprøve en avgjørelse som var besluttet av en domstol. Lovgiver mente at det var lagmannsretten som var best egnet for oppgaven.
Ot.prp.nr. 49 (1989-1990):
«Domstolenes oppgave er nettopp å løse rettstvister, og klager over tinglysings- og registereringsavgjørelser vil nettopp være saker som hovedsakelig gjelder rettsanvendelse. I forhold til mange andre typer forvaltningsavgjørelser vil således slike saker passe meget godt for avgjørelse ved en domstol. Tinglysingssaker kan ofte reise kompliserte spørsmål, og det er således av stor betydning at klagesaker behandles av personer med høy faglig kompetanse. Ut fra dette hensyn utpeker lagmannsrettene seg i særlig grad som egnet til å forestå klagesaksbehandlingen. Lagdommerne vil ha kvalifikasjoner og erfaring som skulle tilsi både betryggende og rask behandling av sakene.
Ved overføring av tinglysingsoppgaven fra domstolene til Statens Kartverk så ble det igjen drøftet om registerførerens avgjørelse skulle kunne angripes ved en klage eller om man skulle opprettholde ordningen med anke til lagmannsretten.
I st.mld.13 (2001-2002) fremkommer det at antall ankesaker vil være forholdsmessig få og det var da ikke hensiktsmessig å opprette et eget klageorgan.
«Det anbefales derfor at dagens klageordning med kjæremål til lagmannsretten opprettholdes. Dette gir brukerne den samme rettssikkerhet som i dag samtidig som verken saksbehandlingstid eller kostnadsnivå endres.»
Vår behandling av anken:
Etter å ha mottatt anken og forkynt den for de som har rettslig interesse, jfr. tingl. § 3 så forbereder vi saken for behandling i lagmannsretten.
Vi innhenter ytterligere dokumenter hvis noe er uklart og veileder partene. I vårt oversendelsesbrev så redegjør vi for sakens faktum, de rettslige sidene og foretar subsumsjonen, jfr. tingl. § 10 tredje ledd.
Saken behandles skriftlig med tre dommere.
Registerførerens avgjørelse er sterkt lovbundet og er ikke en del av forvaltningens frie skjønn. Lagmannsretten kan prøve alle sider av saken.
Dette er ordning som fungerer godt og våre kunder er fornøyd med ordningen og avgjørelsene gir meget god veiledning for både de som ønsker noe tinglyst og for tinglysingsmyndighetens behandling av tilsvarende like saker.
Ankene kan være komplekse og den ankende part er ofte ikke bistått av advokat. Det er da en fordel at lagmannsretten har en utrederfunksjon. Både vår behandling og utrederens behandling har medført at saken er svært godt opplyst før dommerne skal ta stilling til de rettsspørsmål som anken reiser. Man har da en god mulighet til å komme til overordnet beslutning ofte på en fra før rettstomt område.
Vi har stor forståelse for at det er et ønske at alle saker skal starte i tingretten, men vi er opptatt at den nye ordningen skal bli minst like god som den eksisterende ordningen.
Det må sikres at domstolen som får oppgaven har tilstrekkelige kapasitet og har et stort nok fagmiljø til å behandle disse ankene. Geografisk nærhet til Kartverket kan vi ikke se skal ha noen avgjørende betydning, da ankene gjelder eiendommer i hele landet og det er skriftlig behandling.
Forslag til effektiviseringstiltak:
Vi tillater oss å komme med forslag til noen effektiviseringstiltak.
Vi mener det er viktig for rettssikkerheten at jordskifteretten får direkte tilgang til grunnboka. Selv om partene har ansvaret for å opplyse saken, har dommerne ofte et behov for å sjekke hva som er tinglyst på eiendommen. En direkte tilgang kan skje via matrikkelen, og informasjon fra den offisielle grunnboken er helt gratis for retten.
Et annet effektiviseringstiltak er overføring av fast eiendom i forbindelse med dødsfall. Dette kan gjerne foregå digitalt, for å få til det er det avgjørende at skifteattester og testamenter tilgjengeligjøres digitalt for oss. Dette kan vi komme nærmere tilbake til.