Høringssvar – NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring
Vi støtter i hovedsak domstolkommisjonens konklusjoner.
Vi vil i det følgende kommentere noen av kapitlene.
Kapittel 9 Den sentrale administrasjonen av domstolene
Vi enige i kommisjonens forslag om å videreføre Styret som Domstoladministrasjonen øverste organ. Vi støtter også kommisjonens forslag om et utvidet styre, og at dommermedlemmene til styret velges av dommerne selv etter en bred nominasjonsprosess. Jordskifterettene bør være representert i styret på lik linje med de øvrige domstoler, både med en jordskiftedommer/jordskifterettsleder og en representant fra de øvrige ansatte i jordskifterettene.
Kapittel 10 Fastsettelse av domstolstruktur
S tortingets medvirkning i de overordnede beslutningene om domstolenes organisering representerer en viktig demokratisk innflytelse på Domstoladministrasjonen. Spørsmål om hvor mange domstoler landet skal ha, og hvor de skal lokaliseres er viktige samfunnsfunksjoner som regjeringen og Stortinget bør ha stor innflytelse på. Vi støtter kommisjonens forslag om at myndigheten til å foreta rettskretsjusteringer, samt opprette eller nedlegge rettssteder fortsatt skal ligge hos regjering og Storting.
I dag har Domstoladministrasjonen adgang til å beslutte at lagmannsrettene og tingrettene kan deles inn i avdelinger. Skal Domstoladministrasjonen få mer generell adgang til oppretting av avdelinger, er det viktig å være bevisst på at et bemannet rettssted og en avdeling ikke er det samme. Man må unngå en situasjon der Stortinget og regjering mister sin medvirkning til plassering av rettssteder, og bemanning, ved at Domstoladministrasjonen oppretter avdelinger som de selv kan regulere med den foreslåtte endringen av domstolloven §§ 11 og 19. Formuleringen kan framstå som for generell og på denne måten uthule Stortinget og regjeringens mulighet til å bestemme den reelle plassering av domstolene.
Det er viktig at Domstoladministrasjonen ikke oppretter avdelinger uten at det besluttes i samråd med domstolleder. Det er også viktig at slike initiativ blir drøftet med de ansatte i domstolene. Det må komme klart fram om en slik bestemmelse også skal gjelde for jordskifterettene.
Alle rettsstedene i den nye rettskretsen skal være likeverdige, og begrepet «hovedkontor» bør derfor ikke brukes.
Kapittel 11 Utnevnelse av dommere
Vi støtter forslaget om et tydeligere skille mellom Domstoladministrasjonen og Innstillingsrådet og dets sekretariat. Rekrutteringen til jordskifterettene har vært dårlig i flere år, noe som tilsier at det er nødvendig med en endring når det gjelder arbeidet med rekruttering. Vi er derfor positive til at Innstillingsrådet utvikles ved å ta over arbeidet med rekruttering. Dette vil også bidra til et enda tydeligere skille mellom Domstoladministrasjonen og Innstillingsrådet.
Vi støtter også forslaget om at en jordskiftedommer gis fast representasjon i Innstillingsrådet.
Når det gjelder dommerstillinger er vi enige i at domstolleder ved den gjeldende domstol bør ha en reell og god innflytelse ved utnevnelse av dommere til domstolen. Vi støtter forslaget om at domstolleder skal delta i intervjuet, og at domstolleder får anledning til å uttale seg muntlig rådet forbindelse med behandling av dommerstillinger. Vi er imidlertid uenige i at domstolleder skal delta i Innstillingsrådets møter med stemmerett. For å ivareta uavhengigheten ved utnevnelse av dommere bør denne avgjørelsen helt og fullt ligge til Innstillingsrådet. Vi anser det ikke som nødvendig at Domstoladministrasjonen deltar i intervjuprosessen ved dommerstillinger.
Tilsvarende støtter vi forslaget om at Domstoladministrasjonen deltar i intervju og får anledning til å uttale seg muntlig i rådet når det gjelder domstollederstillinger, men at Domstoladministrasjonen ikke har stemmerett.
Videre mener vi det må etableres systemer som sikrer at Innstillingsrådet innhenter uttalelse fra de tillitsvalgte underveis i prosessen. Vi er også enige i forslaget om at de tillitsvalgte får anledning til å uttale seg muntlig i rådet i forbindelse med rådets behandling av domstollederstillinger. Det er viktig for at de ansatte skal kunne ha innflytelse på hvem som velges til leder.
Kapittel 14 Sentral og lokal ledelse av domstolene
Vi støtter kommisjonen i at det er behov for økt samhandling mellom domstolene og Domstoladministrasjonen, og at det er nødvendig at det legges til rette for et tettere og mer formalisert samarbeid mellom domstollederne og Domstoladministrasjonen. Det er viktig med gode beslutningsprosesser internt i domstolene og Domstoladministrasjonen. Det er viktig at ansatte er involvert i prosjekter slik at brukerperspektivet blir ivaretatt. Dette vil styrke legitimiteten til de beslutningene som fattes.
Kapittel 16 Finansiering av domstolene
Det er viktig at det tildeles tilstrekkelig med ressurser til domstolene, og at finansieringen er stabil og forutsigbar. Det må legges føringer for å unngå endringer i finansiering etter endret politisk flertall.
Vi ser mange fordeler med å etablere budsjettprosesser hvor Domstoladministrasjonen er en større part i prosessen enn de er i dag. Vi støtter kommisjonens forslag til budsjettprosess og at plikten for departementet til å drøfte rammene for domstolenes budsjett blir lovfestet.
Kapittel 17 Lønnsfastsettelse for dommere
Jordskiftedommerne er likestilt med dommerne i de ordinære domstolene, jf. domstolloven § 55. De er underlagt strenge krav til faglig kompetanse. Jordskiftedommerne har de samme begrensingene til å påta seg sidegjøremål som de ordinære dommerne. Lønnsfastsettelsen bør derfor skje på samme måte.
Lønnsfastsettelse for dommere i jordskifterettene er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten. Jordskiftedommere har ikke mulighet til å bruke de samme virkemidler for lønnsutvikling som andre statsansatte, ved fastsetting på særskilt grunnlag. Det er derfor ingen lønnsutvikling over det som følger av de vanlige lønnsforhandlingene. Jordskiftedommerne sakker lønnsmessig akterut i forhold til ordinære dommere, men også i forhold til andre sammenliknbare grupper.
Det kan se ut til at lønnsnivået gjør det mindre attraktivt å søke jordskiftedommerstillinger, ut fra søkermassen på utlyste stillinger. Vi slutter oss til merknaden i kapittel 17.6 om at lønnsnivået må være det samme for jordskiftedommere og dommere i de ordinære domstolene. Jordskiftedommerne har et avgrenset juridisk arbeidsfelt, som særdomstol, og har derfor spesialområde som de øvrige domstolene ikke har. Det er derfor ingen grunn til at lønnsnivået skal avvike så betydelig som i dag, i forhold til de ordinære domstolene.
Kapittel 20 Domstolenes arbeidsprosesser
For jordskifteretten er det i dag svært viktig å få på plass en løsning for elektronisk samhandling med selvprosederende parter. Dette vil bidra til opprettholde jordskifteretten som en attraktiv problemløser, redusere saksbehandlingstiden, redusere kostnader og frigjøre arbeidsressurser som kan brukes til andre oppgaver i domstolen.
Kapittel 21 Digital transformasjon av domstolene
Vi støtter kommisjonens anbefalinger både på kort og lang sikt. Når det gjelder opptak av forklaringer påpeker vi at hensynene bak dette også gjelder for jordskifterettene, spesielt i tvistesaker og skjønnssaker. De fleste rettsmøtene blir gjennomført ute i leide lokaler, og det må da være portable løsninger for å ta med ut i leide lokaler. Det kreves derfor teknisk utstyr og teknisk kompetanse for å få det gjennomført, og det må settes av midler til å få dette på plass.
Kapittel 23 Spesialisering
Jordskifteretten representerer en spesialdomstol, og bidrar allerede til en spesialisering av domstolene. Jordskiftedommerne har spesialisering og spisskompetanse på sitt felt. I utgangspunktet vil en jordskiftedommer ha tilstrekkelig kompetanse og kunnskap til å kunne løse alle type saker hjemlet i jordskifteloven. Vi ser ingen grunn til at man ikke skal kunne legge opp til noe spesialisering innen enkelte fagområder. Domstolleder bør gis mulighet til å fordele saker etter særlig kompetanse/spesialisering, da dette kan bidra til økt effektivitet og kvalitet.
Skjønn er nevnt som et saksområde der tingrettene har tatt i bruk moderat spesialisering. Skjønn har mye til felles med jordskifte. I forbindelse med spesialisering av domstolene, bør derfor også flere av oppgavene som de ordinære domstolene har, kunne overføres til jordskifteretten. Vi viser her til kapittel 26 og utredningen «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten» , av Magne Reiten.
Kapittel 26 Jordskifterettene
I lys av at domstolene fortsatt skal være det foretrukne tvisteløsningsorganet, er det viktig å opprettholde jordskifteretten som et «lavterskeltilbud» for partene. Det er viktig å legge til rette for at partene kan være selvprosederende. Dette vil være med å holde sakskostnadene nede.
Det er viktig at dommerfullmektigordningen videreføres. Dette er særlig viktig med tanke på rekruttering i jordskifterettene. Dersom ikke antall dommerfullmektiger økes, må det sikres en rullering slik at alle domstoler med den størrelse som domstolkommisjonen skisserer, tidvis har dommerfullmektig.
For jordskifterettene er det en fordel at konstitusjoner er av en viss varighet fordi blant annet de rettsendrende sakene kan strekke seg over tid. For å få full uttelling ved bruk av konstitusjon og oppnå god ressursutnyttelse i konstitusjonen bør det for jordskiftedommere fortsatt være mulig å konstitueres for inntil fire år. Vi støtter likevel hovedsynspunktet om at dersom det er behov for konstitusjon over en lengre periode, tilsier dette at det heller bør utnevnes en jordskiftedommer.
Jordskifterettens hjemmel til merking av verneområder som egen sak bør opprettholdes. I rapporten «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten» , foreslår Reiten at hjemmelen for at jordskifteretten skal kunne merke opp nye vernegrenser blir fjernet, men er samtidig klar på at i den grad slike grenser blir uklare i ettertid, kan jordskifteretten behandle slike grenser med hjemmel i jordskiftelovens § 4-2. Vernegrensene blir ofte fastsatt slik at de skal være sammenfallende med eiendomsgrensene. Det legges til grunn at eiendomsgrensene går slik de framkommer av matrikkelkartet. I vårt distrikt er mange av vernesakene i fjellområder der det er uklare og ikke kartlagte grenser. Det kan også være eiendomsgrenser som er lagt inn som fiktive grenser i matrikkelen. Videre er det fortsatt mange feil i matrikkelgrensene, spesielt i utmark. Selv om vernemyndigheten har ment å legge vernegrensa i eiendomsgrensa så vil det ofte være avvik mot faktiske grenser i marka. Vår erfaring er at dette ofte har ført til endring/justering av vernevedtaket i tråd med de faktiske eiendomsgrensene.
Jordskifteretten har mannskap, kompetanse og det tekniske utstyret som trengs til å behandle disse sakene. Jordskifteretten har høy kompetanse i å fastsette og merke fysiske grenser i terrenget, dette enten de er beskrevet i en skylddelingsforretning, kontrakt, et målebrev eller en kongelig resolusjon, slik som med vernegrenser. Det vil være unødig ressurskrevende og lite rasjonelt dersom tvister eller uklarheter må behandles i etterkant av at private konsulentfirma har utført et slikt målearbeid. Dette vil også kunne gjøre fordyre prosessen og påføre de berørte private grunneierne kostnader.
Videre støtter vi forslaget om at jordskifteretten gis eksklusiv kompetanse til å avgjøre spørsmål om fysiske eiendoms- eller bruksrettsgrenser. Vi støtter også forslaget om å utvide jordskifterettens formelle kompetanse, slik at alle saker der det er uklart hvem som er eier eller har bruksrett kan behandles som rettsutgreiing.
Jordskifterettene bør også få økt kompetanse til å avgjøre spørsmål knyttet til statsallmenningene og bygdeallmenningene.
Videre støtter vi forslagene om endringer i saksbehandlingsreglene for jordskifte. Dette vil være et viktig ledd i å få ned saksbehandlingstiden i jordskifterettene. Vi påpeker også at digital samhandling med selvprosederende parter vil være et svært viktig ledd i å effektivisere prosessen, og det er viktig at dette arbeidet prioriteres.
Vi er skeptiske til forslaget om å løfte ansvaret for jordskifteloven fra Landbruks- og matdepartementet og over til Justis- og beredskapsdepartementet. Tradisjon og kompetanse tilsier at Landbruks- og matdepartementet fortsatt skal ha ansvar for jordskifteloven. De typiske jordskiftene mellom skogeiere og jordbrukere hører også hjemme i dette departementet. Det er viktig at prosessreglene for jordskifte er tilpasset de sakene jordskifterettene behandler, og dette mener vi best kan ivaretas ved at Landbruks- og matdepartementet fortsatt har ansvar for jordskifterettene og jordskifteloven.
Fagernes/Lillehammer 12.04.2021
Valdres jordskifterett, O lav Ranum, jordskifterettsleder
Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Britt Rusten, jordskifterettsleder
Vi støtter i hovedsak domstolkommisjonens konklusjoner.
Vi vil i det følgende kommentere noen av kapitlene.
Kapittel 9 Den sentrale administrasjonen av domstolene
Vi enige i kommisjonens forslag om å videreføre Styret som Domstoladministrasjonen øverste organ. Vi støtter også kommisjonens forslag om et utvidet styre, og at dommermedlemmene til styret velges av dommerne selv etter en bred nominasjonsprosess. Jordskifterettene bør være representert i styret på lik linje med de øvrige domstoler, både med en jordskiftedommer/jordskifterettsleder og en representant fra de øvrige ansatte i jordskifterettene.
Kapittel 10 Fastsettelse av domstolstruktur
S tortingets medvirkning i de overordnede beslutningene om domstolenes organisering representerer en viktig demokratisk innflytelse på Domstoladministrasjonen. Spørsmål om hvor mange domstoler landet skal ha, og hvor de skal lokaliseres er viktige samfunnsfunksjoner som regjeringen og Stortinget bør ha stor innflytelse på. Vi støtter kommisjonens forslag om at myndigheten til å foreta rettskretsjusteringer, samt opprette eller nedlegge rettssteder fortsatt skal ligge hos regjering og Storting.
I dag har Domstoladministrasjonen adgang til å beslutte at lagmannsrettene og tingrettene kan deles inn i avdelinger. Skal Domstoladministrasjonen få mer generell adgang til oppretting av avdelinger, er det viktig å være bevisst på at et bemannet rettssted og en avdeling ikke er det samme. Man må unngå en situasjon der Stortinget og regjering mister sin medvirkning til plassering av rettssteder, og bemanning, ved at Domstoladministrasjonen oppretter avdelinger som de selv kan regulere med den foreslåtte endringen av domstolloven §§ 11 og 19. Formuleringen kan framstå som for generell og på denne måten uthule Stortinget og regjeringens mulighet til å bestemme den reelle plassering av domstolene.
Det er viktig at Domstoladministrasjonen ikke oppretter avdelinger uten at det besluttes i samråd med domstolleder. Det er også viktig at slike initiativ blir drøftet med de ansatte i domstolene. Det må komme klart fram om en slik bestemmelse også skal gjelde for jordskifterettene.
Alle rettsstedene i den nye rettskretsen skal være likeverdige, og begrepet «hovedkontor» bør derfor ikke brukes.
Kapittel 11 Utnevnelse av dommere
Vi støtter forslaget om et tydeligere skille mellom Domstoladministrasjonen og Innstillingsrådet og dets sekretariat. Rekrutteringen til jordskifterettene har vært dårlig i flere år, noe som tilsier at det er nødvendig med en endring når det gjelder arbeidet med rekruttering. Vi er derfor positive til at Innstillingsrådet utvikles ved å ta over arbeidet med rekruttering. Dette vil også bidra til et enda tydeligere skille mellom Domstoladministrasjonen og Innstillingsrådet.
Vi støtter også forslaget om at en jordskiftedommer gis fast representasjon i Innstillingsrådet.
Når det gjelder dommerstillinger er vi enige i at domstolleder ved den gjeldende domstol bør ha en reell og god innflytelse ved utnevnelse av dommere til domstolen. Vi støtter forslaget om at domstolleder skal delta i intervjuet, og at domstolleder får anledning til å uttale seg muntlig rådet forbindelse med behandling av dommerstillinger. Vi er imidlertid uenige i at domstolleder skal delta i Innstillingsrådets møter med stemmerett. For å ivareta uavhengigheten ved utnevnelse av dommere bør denne avgjørelsen helt og fullt ligge til Innstillingsrådet. Vi anser det ikke som nødvendig at Domstoladministrasjonen deltar i intervjuprosessen ved dommerstillinger.
Tilsvarende støtter vi forslaget om at Domstoladministrasjonen deltar i intervju og får anledning til å uttale seg muntlig i rådet når det gjelder domstollederstillinger, men at Domstoladministrasjonen ikke har stemmerett.
Videre mener vi det må etableres systemer som sikrer at Innstillingsrådet innhenter uttalelse fra de tillitsvalgte underveis i prosessen. Vi er også enige i forslaget om at de tillitsvalgte får anledning til å uttale seg muntlig i rådet i forbindelse med rådets behandling av domstollederstillinger. Det er viktig for at de ansatte skal kunne ha innflytelse på hvem som velges til leder.
Kapittel 14 Sentral og lokal ledelse av domstolene
Vi støtter kommisjonen i at det er behov for økt samhandling mellom domstolene og Domstoladministrasjonen, og at det er nødvendig at det legges til rette for et tettere og mer formalisert samarbeid mellom domstollederne og Domstoladministrasjonen. Det er viktig med gode beslutningsprosesser internt i domstolene og Domstoladministrasjonen. Det er viktig at ansatte er involvert i prosjekter slik at brukerperspektivet blir ivaretatt. Dette vil styrke legitimiteten til de beslutningene som fattes.
Kapittel 16 Finansiering av domstolene
Det er viktig at det tildeles tilstrekkelig med ressurser til domstolene, og at finansieringen er stabil og forutsigbar. Det må legges føringer for å unngå endringer i finansiering etter endret politisk flertall.
Vi ser mange fordeler med å etablere budsjettprosesser hvor Domstoladministrasjonen er en større part i prosessen enn de er i dag. Vi støtter kommisjonens forslag til budsjettprosess og at plikten for departementet til å drøfte rammene for domstolenes budsjett blir lovfestet.
Kapittel 17 Lønnsfastsettelse for dommere
Jordskiftedommerne er likestilt med dommerne i de ordinære domstolene, jf. domstolloven § 55. De er underlagt strenge krav til faglig kompetanse. Jordskiftedommerne har de samme begrensingene til å påta seg sidegjøremål som de ordinære dommerne. Lønnsfastsettelsen bør derfor skje på samme måte.
Lønnsfastsettelse for dommere i jordskifterettene er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten. Jordskiftedommere har ikke mulighet til å bruke de samme virkemidler for lønnsutvikling som andre statsansatte, ved fastsetting på særskilt grunnlag. Det er derfor ingen lønnsutvikling over det som følger av de vanlige lønnsforhandlingene. Jordskiftedommerne sakker lønnsmessig akterut i forhold til ordinære dommere, men også i forhold til andre sammenliknbare grupper.
Det kan se ut til at lønnsnivået gjør det mindre attraktivt å søke jordskiftedommerstillinger, ut fra søkermassen på utlyste stillinger. Vi slutter oss til merknaden i kapittel 17.6 om at lønnsnivået må være det samme for jordskiftedommere og dommere i de ordinære domstolene. Jordskiftedommerne har et avgrenset juridisk arbeidsfelt, som særdomstol, og har derfor spesialområde som de øvrige domstolene ikke har. Det er derfor ingen grunn til at lønnsnivået skal avvike så betydelig som i dag, i forhold til de ordinære domstolene.
Kapittel 20 Domstolenes arbeidsprosesser
For jordskifteretten er det i dag svært viktig å få på plass en løsning for elektronisk samhandling med selvprosederende parter. Dette vil bidra til opprettholde jordskifteretten som en attraktiv problemløser, redusere saksbehandlingstiden, redusere kostnader og frigjøre arbeidsressurser som kan brukes til andre oppgaver i domstolen.
Kapittel 21 Digital transformasjon av domstolene
Vi støtter kommisjonens anbefalinger både på kort og lang sikt. Når det gjelder opptak av forklaringer påpeker vi at hensynene bak dette også gjelder for jordskifterettene, spesielt i tvistesaker og skjønnssaker. De fleste rettsmøtene blir gjennomført ute i leide lokaler, og det må da være portable løsninger for å ta med ut i leide lokaler. Det kreves derfor teknisk utstyr og teknisk kompetanse for å få det gjennomført, og det må settes av midler til å få dette på plass.
Kapittel 23 Spesialisering
Jordskifteretten representerer en spesialdomstol, og bidrar allerede til en spesialisering av domstolene. Jordskiftedommerne har spesialisering og spisskompetanse på sitt felt. I utgangspunktet vil en jordskiftedommer ha tilstrekkelig kompetanse og kunnskap til å kunne løse alle type saker hjemlet i jordskifteloven. Vi ser ingen grunn til at man ikke skal kunne legge opp til noe spesialisering innen enkelte fagområder. Domstolleder bør gis mulighet til å fordele saker etter særlig kompetanse/spesialisering, da dette kan bidra til økt effektivitet og kvalitet.
Skjønn er nevnt som et saksområde der tingrettene har tatt i bruk moderat spesialisering. Skjønn har mye til felles med jordskifte. I forbindelse med spesialisering av domstolene, bør derfor også flere av oppgavene som de ordinære domstolene har, kunne overføres til jordskifteretten. Vi viser her til kapittel 26 og utredningen «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten» , av Magne Reiten.
Kapittel 26 Jordskifterettene
I lys av at domstolene fortsatt skal være det foretrukne tvisteløsningsorganet, er det viktig å opprettholde jordskifteretten som et «lavterskeltilbud» for partene. Det er viktig å legge til rette for at partene kan være selvprosederende. Dette vil være med å holde sakskostnadene nede.
Det er viktig at dommerfullmektigordningen videreføres. Dette er særlig viktig med tanke på rekruttering i jordskifterettene. Dersom ikke antall dommerfullmektiger økes, må det sikres en rullering slik at alle domstoler med den størrelse som domstolkommisjonen skisserer, tidvis har dommerfullmektig.
For jordskifterettene er det en fordel at konstitusjoner er av en viss varighet fordi blant annet de rettsendrende sakene kan strekke seg over tid. For å få full uttelling ved bruk av konstitusjon og oppnå god ressursutnyttelse i konstitusjonen bør det for jordskiftedommere fortsatt være mulig å konstitueres for inntil fire år. Vi støtter likevel hovedsynspunktet om at dersom det er behov for konstitusjon over en lengre periode, tilsier dette at det heller bør utnevnes en jordskiftedommer.
Jordskifterettens hjemmel til merking av verneområder som egen sak bør opprettholdes. I rapporten «Oppgaver inn og ut av jordskifteretten» , foreslår Reiten at hjemmelen for at jordskifteretten skal kunne merke opp nye vernegrenser blir fjernet, men er samtidig klar på at i den grad slike grenser blir uklare i ettertid, kan jordskifteretten behandle slike grenser med hjemmel i jordskiftelovens § 4-2. Vernegrensene blir ofte fastsatt slik at de skal være sammenfallende med eiendomsgrensene. Det legges til grunn at eiendomsgrensene går slik de framkommer av matrikkelkartet. I vårt distrikt er mange av vernesakene i fjellområder der det er uklare og ikke kartlagte grenser. Det kan også være eiendomsgrenser som er lagt inn som fiktive grenser i matrikkelen. Videre er det fortsatt mange feil i matrikkelgrensene, spesielt i utmark. Selv om vernemyndigheten har ment å legge vernegrensa i eiendomsgrensa så vil det ofte være avvik mot faktiske grenser i marka. Vår erfaring er at dette ofte har ført til endring/justering av vernevedtaket i tråd med de faktiske eiendomsgrensene.
Jordskifteretten har mannskap, kompetanse og det tekniske utstyret som trengs til å behandle disse sakene. Jordskifteretten har høy kompetanse i å fastsette og merke fysiske grenser i terrenget, dette enten de er beskrevet i en skylddelingsforretning, kontrakt, et målebrev eller en kongelig resolusjon, slik som med vernegrenser. Det vil være unødig ressurskrevende og lite rasjonelt dersom tvister eller uklarheter må behandles i etterkant av at private konsulentfirma har utført et slikt målearbeid. Dette vil også kunne gjøre fordyre prosessen og påføre de berørte private grunneierne kostnader.
Videre støtter vi forslaget om at jordskifteretten gis eksklusiv kompetanse til å avgjøre spørsmål om fysiske eiendoms- eller bruksrettsgrenser. Vi støtter også forslaget om å utvide jordskifterettens formelle kompetanse, slik at alle saker der det er uklart hvem som er eier eller har bruksrett kan behandles som rettsutgreiing.
Jordskifterettene bør også få økt kompetanse til å avgjøre spørsmål knyttet til statsallmenningene og bygdeallmenningene.
Videre støtter vi forslagene om endringer i saksbehandlingsreglene for jordskifte. Dette vil være et viktig ledd i å få ned saksbehandlingstiden i jordskifterettene. Vi påpeker også at digital samhandling med selvprosederende parter vil være et svært viktig ledd i å effektivisere prosessen, og det er viktig at dette arbeidet prioriteres.
Vi er skeptiske til forslaget om å løfte ansvaret for jordskifteloven fra Landbruks- og matdepartementet og over til Justis- og beredskapsdepartementet. Tradisjon og kompetanse tilsier at Landbruks- og matdepartementet fortsatt skal ha ansvar for jordskifteloven. De typiske jordskiftene mellom skogeiere og jordbrukere hører også hjemme i dette departementet. Det er viktig at prosessreglene for jordskifte er tilpasset de sakene jordskifterettene behandler, og dette mener vi best kan ivaretas ved at Landbruks- og matdepartementet fortsatt har ansvar for jordskifterettene og jordskifteloven.
Fagernes/Lillehammer 12.04.2021
Valdres jordskifterett, O lav Ranum, jordskifterettsleder
Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Britt Rusten, jordskifterettsleder