HØRING AV ENERGIEFFEKTIVISERINGSDIREKTIVET ARTIKKEL 14.5
IKT-Norge viser til høringsnotat om endringer i energiloven om krav til kost-nytteanalyser for utnyttelse av spillvarme fra termiske kraftverk, industri, datasentre og andre anlegg.
Dette er en tilleggshøring for å kunne gjennomføre krav i direktivet til å gjøre kost-nyttevurdering av utnyttelse av spillvarme.
OED foreslår nye bestemmelser i energiloven som pålegger de som planlegger å drive, eller foreta omfattende (vesentlige) oppgraderinger av visse energi- og industrianlegg, å gjennomføre en kost-nytteanalyse av utnyttelse av spillvarme. Kost-nytteanalysene skal sendes inn til godkjenning hos myndighetene, og at det skal være forbudt å bygge anlegget/foreta oppgraderingen før godkjenningen foreligger. Videre foreslår departementet en hjemmel til å pålegge at anlegget skal bygges eller oppgraderes slik at spillvarmen utnyttes, der fordelene med dette er større enn kostnadene.
I tråd med EED artikkel 14 nr. 5 foreslås det at kraftverk, industrianlegg og energiproduksjonsanlegg og fjernvarme og fjernkjølenett med mer enn 20 MW samlet tilført varmeeffekt, det vil si olje, gass og bioenergi mv., skal omfattes av plikten til å utføre kostnytteanalyser. Plikten utløses ved planlegging av nye anlegg og omfattende oppgradering av eksisterende anlegg.
I tillegg foreslår departementet at nye datasenter med mer enn 2 MW samlet elektrisk effekt, og andre anlegg med mer enn 20 MW samlet elektrisk effekt, skal omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse som skal sendes inn til relevant myndighet for godkjenning. Disse anleggene er ikke omfattet av EED-direktivet. For disse anleggene foreslår departementet ikke en hjemmel for å kunne pålegge og gjennomføre prosjekter, selv om nytten er større enn fordelene.
Det vil videre være behov for å presisere hvilke anlegg som skal omfattes og
hvilke som eventuelt skal unntas, samt å presisere hvilke tiltak som omfattes av ordningen,
hva en kostnytteanalyse skal inneholde, hvordan den skal gjennomføres mv., og at dette
vil presiseres i et separat forslag til forskrift.
IKT-Norges vurdering av forslaget
På vegne av den norske datasenterbransjen stiller IKT-Norge seg generelt positivt til tiltak som bidrar til energieffektivisering. I februar i år signerte IKT-Norge og flere norske datasenterbedrifter den europeiske datasenterbransjens «klimapakt», et initiativ hvor europeiske bransjeorganisasjoner sammen med datasenterbransjen forplikter seg å gjennomføre tiltak som bidrar til en klimanøytral datasenterbransje innen 2030.
Denne avtalen er fokusert rundt fem områder: Energieffektivitet, klimavennlige energikilder, bærekraftig bruk av vann, sirkulærøkonomi og resirkulering av spillvarme.
IKT-Norge støtter også opp om Regjeringens datasenterstrategi, som i korte trekk legger opp til at Norge skal være et attraktivt land for datasentre og databasert næringsliv. Blant de viktigste strategiske fordelene Norge som datasenternasjon skal tilstrebe er gode rammebetingelser og et forutsigbart regulatorisk landskap. En mer restriktiv regulering i Norge sammenliknet med våre naboland i Norden og Europa for øvrig vil kunne medføre at den internasjonale datasenterindustrien velger å ikke etablere seg i Norge. I skarp konkurranse med andre land kan selv små og tilsynelatende ubetydelige marginer vippe den internasjonale konkurransen i disfavør av Norge.
IKT-Norge har forståelse for OEDs forslag om energieffektivisering, men er bekymret for at det med dette innføres et nytt element av kostnads- og tidsrisiko knyttet til utvidelse av eksisterende anlegg eller ved nyetableringer. Et mulig krav om godkjenning fra OED i forkant av igangsetting av prosjekter anses å være svært uheldig. Bransjeaktørene er allerede involvert i ulike initiativ for gjenvinning av spillvarme, og gjennomfører i stor grad egne kostnytteanalyser.
IKT-Norge foreslår at utforming av godkjenningsprosesser må skje i tett samarbeid med bransjen. Dette for å sikre at oppstart av utvidelses- og etableringsprosjekter ikke vil avhenge av OEDs godkjenning, og at gjennomføring av kostnytteanalyser kan skje parallelt med et igangsatt etablerings – eller utvidelsesprosjekt. Videre oppfordres det til å involvere bransjen i utforming av kriterier, innhold og gjennomføring av kostnytteanalysene.
IKT-Norge har derimot ikke forståelse for at det legges opp til særbehandling av datasenterbransjen i forhold til øvrig energikrevende industri ved å senke terskelen for tilført effekt, og pålegge gjennomføring av kostnytteanalyse for nye datasenteranlegg med mer enn 2MW samlet effekt. I høringsutkastet heter det at en positiv kostnytteanalyse ikke vil medføre pålegg om etablering av gjenvinningsprosjekter. IKT-Norge mener at dette kravet er uhensiktsmessig og kun vil bidra til å øke regulatorisk usikkerhet i prosjektene. Kravet om gjennomføring av kostnytteanalyse bør bortfalle for prosjekter med effekt fra 2MW inntil 20MW.
IKT-Norge støtter å innføre et regelverk tilsvarende som for EU, men støtter ikke at det settes en lavere terskel enn det EU foreslår spesifikt for datasenterbransjen. IKT-Norge mener terskelverdien bør være 20 MW for alle typer anlegg, inkludert datasentre.
Videre er det viktig at myndighetene i samarbeid med bransjen utarbeider gode og effektive rutiner for godkjennelse av kost-nytteanalysene for å minimere regulatorisk-, tids- og kostnadsrisiko.
IKT-Norge viser til høringsnotat om endringer i energiloven om krav til kost-nytteanalyser for utnyttelse av spillvarme fra termiske kraftverk, industri, datasentre og andre anlegg.
Dette er en tilleggshøring for å kunne gjennomføre krav i direktivet til å gjøre kost-nyttevurdering av utnyttelse av spillvarme.
OED foreslår nye bestemmelser i energiloven som pålegger de som planlegger å drive, eller foreta omfattende (vesentlige) oppgraderinger av visse energi- og industrianlegg, å gjennomføre en kost-nytteanalyse av utnyttelse av spillvarme. Kost-nytteanalysene skal sendes inn til godkjenning hos myndighetene, og at det skal være forbudt å bygge anlegget/foreta oppgraderingen før godkjenningen foreligger. Videre foreslår departementet en hjemmel til å pålegge at anlegget skal bygges eller oppgraderes slik at spillvarmen utnyttes, der fordelene med dette er større enn kostnadene.
I tråd med EED artikkel 14 nr. 5 foreslås det at kraftverk, industrianlegg og energiproduksjonsanlegg og fjernvarme og fjernkjølenett med mer enn 20 MW samlet tilført varmeeffekt, det vil si olje, gass og bioenergi mv., skal omfattes av plikten til å utføre kostnytteanalyser. Plikten utløses ved planlegging av nye anlegg og omfattende oppgradering av eksisterende anlegg.
I tillegg foreslår departementet at nye datasenter med mer enn 2 MW samlet elektrisk effekt, og andre anlegg med mer enn 20 MW samlet elektrisk effekt, skal omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse som skal sendes inn til relevant myndighet for godkjenning. Disse anleggene er ikke omfattet av EED-direktivet. For disse anleggene foreslår departementet ikke en hjemmel for å kunne pålegge og gjennomføre prosjekter, selv om nytten er større enn fordelene.
Det vil videre være behov for å presisere hvilke anlegg som skal omfattes og
hvilke som eventuelt skal unntas, samt å presisere hvilke tiltak som omfattes av ordningen,
hva en kostnytteanalyse skal inneholde, hvordan den skal gjennomføres mv., og at dette
vil presiseres i et separat forslag til forskrift.
IKT-Norges vurdering av forslaget
På vegne av den norske datasenterbransjen stiller IKT-Norge seg generelt positivt til tiltak som bidrar til energieffektivisering. I februar i år signerte IKT-Norge og flere norske datasenterbedrifter den europeiske datasenterbransjens «klimapakt», et initiativ hvor europeiske bransjeorganisasjoner sammen med datasenterbransjen forplikter seg å gjennomføre tiltak som bidrar til en klimanøytral datasenterbransje innen 2030.
Denne avtalen er fokusert rundt fem områder: Energieffektivitet, klimavennlige energikilder, bærekraftig bruk av vann, sirkulærøkonomi og resirkulering av spillvarme.
IKT-Norge støtter også opp om Regjeringens datasenterstrategi, som i korte trekk legger opp til at Norge skal være et attraktivt land for datasentre og databasert næringsliv. Blant de viktigste strategiske fordelene Norge som datasenternasjon skal tilstrebe er gode rammebetingelser og et forutsigbart regulatorisk landskap. En mer restriktiv regulering i Norge sammenliknet med våre naboland i Norden og Europa for øvrig vil kunne medføre at den internasjonale datasenterindustrien velger å ikke etablere seg i Norge. I skarp konkurranse med andre land kan selv små og tilsynelatende ubetydelige marginer vippe den internasjonale konkurransen i disfavør av Norge.
IKT-Norge har forståelse for OEDs forslag om energieffektivisering, men er bekymret for at det med dette innføres et nytt element av kostnads- og tidsrisiko knyttet til utvidelse av eksisterende anlegg eller ved nyetableringer. Et mulig krav om godkjenning fra OED i forkant av igangsetting av prosjekter anses å være svært uheldig. Bransjeaktørene er allerede involvert i ulike initiativ for gjenvinning av spillvarme, og gjennomfører i stor grad egne kostnytteanalyser.
IKT-Norge foreslår at utforming av godkjenningsprosesser må skje i tett samarbeid med bransjen. Dette for å sikre at oppstart av utvidelses- og etableringsprosjekter ikke vil avhenge av OEDs godkjenning, og at gjennomføring av kostnytteanalyser kan skje parallelt med et igangsatt etablerings – eller utvidelsesprosjekt. Videre oppfordres det til å involvere bransjen i utforming av kriterier, innhold og gjennomføring av kostnytteanalysene.
IKT-Norge har derimot ikke forståelse for at det legges opp til særbehandling av datasenterbransjen i forhold til øvrig energikrevende industri ved å senke terskelen for tilført effekt, og pålegge gjennomføring av kostnytteanalyse for nye datasenteranlegg med mer enn 2MW samlet effekt. I høringsutkastet heter det at en positiv kostnytteanalyse ikke vil medføre pålegg om etablering av gjenvinningsprosjekter. IKT-Norge mener at dette kravet er uhensiktsmessig og kun vil bidra til å øke regulatorisk usikkerhet i prosjektene. Kravet om gjennomføring av kostnytteanalyse bør bortfalle for prosjekter med effekt fra 2MW inntil 20MW.
IKT-Norge støtter å innføre et regelverk tilsvarende som for EU, men støtter ikke at det settes en lavere terskel enn det EU foreslår spesifikt for datasenterbransjen. IKT-Norge mener terskelverdien bør være 20 MW for alle typer anlegg, inkludert datasentre.
Videre er det viktig at myndighetene i samarbeid med bransjen utarbeider gode og effektive rutiner for godkjennelse av kost-nytteanalysene for å minimere regulatorisk-, tids- og kostnadsrisiko.