Lånekassen

Lånekassens innspill til Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. En veileder

Vi viser til høring av 5. oktober 2020 hvor Justis- og beredskapsdepartementet ber om innspill til utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Nedenfor følger våre innspill.

Veilederens punkt 4.3.2 og 6.2 omtaler unntak fra taushetsplikt ovenfor partenes representanter. Lånekassen foreslår at veilederen i punkt 6. 2 også omtaler hvem som kan være representanter og hvordan dette bør godtgjøres ovenfor forvaltningen. Vi ser at dette delvis er nevnt under pkt. 5.2, men under pkt. 6.2, hvor det naturlig hører hjemme, er dette utelatt.

Her omtaler veilederen forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og formuleringen «noens personlige forhold». Eksemplene som skal belyse innholdet i begrepet, er tilfeller som holder seg enten godt innenfor eller godt utenfor hva formuleringen omfatter. For oss som veilederen retter seg mot ville det vært nyttig med noen resonnementer rundt relevante grensetilfeller.

Veilederen kan gjerne nevne at samtykke av praktiske årsaker bør gjøres skriftlig, selv om dette ikke er et krav i forvaltningsloven. Et skriftlig samtykke vil også oppfylle GDPR art. 4 nr.11 sitt krav om «erklæring eller tydelig bekreftelse».

Lånekassen savner at alternativet «utrednings- og planleggingsoppgaver» gis en nærmere omtale i forbindelse med § 13 b første ledd nr. 4. Veilederen bør også nevne at unntaksbestemmelsen her gjelder på tvers av etater, og ikke kun internt i forvaltningsorganet.

Videre vil det være interessant om veilederen kunne kommentere/diskutere rekkevidden av unntaksbestemmelsen. Ordlyden i bestemmelsen tyder på at taushetspliktbestemmelsene ikke er til hinder for å dele data i tverretatlig samarbeid om utredning- og planleggingsoppgaver. For å oppnå en enhetlig og effektiv offentlig forvaltning er det en høyaktuell problemstilling at etater ønsker å gå sammen om å gjennomføre utredninger og analyser for å utvikle og forbedre både tjenester og regelverk.

Punktet omhandler unntaket for opplysninger om en persons forbindelse med organet, avgjørelser som er truffet, og opplysninger som er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver, jf. § 13 b første ledd nr. 5. Vi etterlyser at veilederen inneholder noen ord om tolkningen av begrepet «nødvendig». Veilederen gir oss inntrykk av at det er tilstrekkelig at opplysningene gis for å fremme avgiverorganets oppgaver, men vilkåret om nødvendighet forstås vanligvis strengere enn som så.

Det hadde også vært nyttig med praktiske eksempler på de tre alternativene som bestemmelsen gir unntak for, samt eksempler på hva som faller utenfor.

Punktet omhandler unntak fra taushetsplikt for opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller annen kontrollmyndighet, jf. § 13 b første ledd nr. 6. Det er lett å se for seg tilfeller hvor tjenestemannen mistenker at det foreligger lovbrudd, men ikke kan være sikker på at dette er tilfellet. En tjenestemann kan for eksempel støte på situasjoner hvor han har grunn til å mistenke at en søker sender inn et dokument som er falsk, men hvor han ikke er sikker. Siden brudd på taushetsplikt er straffebelagt, er det lett å se for seg at tjenestemenn kan kvie seg for å melde fra om antatte lovbrudd. Veilederen kan gjerne kommentere slike situasjoner.