Dato: 04.04.2021 Svartype: Med merknad Høringssvar Forslag til endring i forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden Regjeringen/ Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut forslag til endring i forskrift av 6. mai 2011 nr. 465, om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden – hvor § 3a foreslås endret til: § 3a. Lønnsvekst som skal benyttes ved regulering i 2021 Lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av folketrygdens alderspensjon under utbetaling etter § 19-14 andre og tredje ledd og § 20-18 andre og tredje ledd i 2021, fastsettes slik at pensjonene ved regulering får en vekst tilsvarende det som er nødvendig for at pensjonene kommer opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke bedre enn lønnsvekst, i 2021 Påstand: Foreslåtte endring tar ikke hensyn til generelle økte levekostnader som også rammer pensjonister og uføre. Velferdssystemene generer stadig flere fattige eldre og uføre. Personer på arbeidskontrakter/ hadde løpende pensjoner i 2011, burde vært forskånet for 0,75% reduksjon på G-reguleringene. Disse er urettmessig blitt fratatt en opparbeidet gode som forslaget ikke tar hensyn til. Å ha velferdssystemer som sikrer trygghet for alle, handler dypest sett om menneskerettigheter, og enkeltmenneskers integritet og verdighet. Dette dokumentet inneholder: 1. Innledning 2. Bruk av prosentvise tillegg 3. Frontfagsmodellen ikke lenger egnet som beregningsmodell 4. Pensjonister som uriktig er blitt rammet av nytt pensjonssystem 5. Kommentar til lovforslaget (forskriftens § 3a) 1. Innledning Regjeringen/ Arbeids- og sosialdepartementet sender ut forslag til endringer i forskrift av 6. mai 2011 nr. 465, om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden - den 29. mars 2021, med svarfrist allerede den 08. april 2021. I mellomtiden har vi påskeuken (fra mandag 29. mars 2021 til og med 05. april 2021 - som er annen påskedag). Det er vel bare en regjering som har gått på et nederlag i en avstemning i Storting som er i stand til å oppføre seg slikt? Denne type korte høringsfrister kan ikke oppfattes som annet enn et forsøk på å kneble demokratiske beslutningsprosesser. For mange betyr det 3 virkedager å avgi svar på. Påstand: Regjeringen/ Arbeids- og sosialdepartementet legger opp til en uforsvarlig kort høringsfrist, og vanskeliggjør (umuliggjør) er demokratisk god saksbehandling. 2. Bruk av prosentvise tillegg fremfor kronetillegg Nytt pensjonssystem, med virkning fra 2011, er et usolidarisk og urettferdig system. Det er utarbeidet med dominans fra de med høyere utdanning/ ledere – til fordel for de med høyere utdanning/ ledere – dvs for personer som statistisk lever lenge. Reformen virker slik at en stor andel arbeidstakere i ikke-akademiske yrker ender opp med å bli fattige pensjonister, som statistisk lever kortere liv enn høyutdanningsgruppene. Tilsvarende utvikling skjer for uføre. Særlig slår systemet med prosentvise tillegg - kontra bruk av kronetillegg - svært ugunstig ut. Etter tabellen for ytelser fra Folketrygden har en minstepensjonist – i 2020, på normal ytelse - 183 587 kroner pr år i inntekt. Gitt at økningen i trygdeytelsene blir på 3% i 2021, vil vedkommende få en økning på 5 508 kroner i år. Mens en som får utbetalt pensjon etter 5G – som utgjør 506 755 kroner pr år – vil få en økning på 15 203 kroner. På denne måten øker forskjellene fra år til år. Forskjellen på 10 000 er mye penger for mange pensjonister Konklusjon: Pensjonssystemet må i fremtiden rigges for bruk av kronetillegg fremfor prosentvise tillegg - i den hensikt å hindre at Norge får flere fattige eldre. 3. Frontfagsmodellen ikke lenger egnet som beregningsmodell for trygdeytelser 3.1 – frontfag i et markedsstyrt samfunn For beregningen av økninger i trygdeytelser (pensjoner) - er frontfagsmodellen blitt lagt til grunn ved de årlige trygdeoppgjørene. Innføringen av markedsliberalismen (Kåre Willoch-regjeringene/ Høyre - 1981/ 1985), og innføringen av EØS-avtalen i 1994 - har skapt store økonomiske forskjeller i Norge. Med EØS-avtalen er ikke arbeid til alle, og arbeidstakerrettigheter lenger en prioritert sak. Heller ikke finansieringen og bevaring av velferdsstaten. Det rammer mange sterkt negativt hva angår opptjening av pensjonsrettigheter. EØS-loven har dessuten et klart krav om «ensarthet» (art 105 til 107), hvilket betyr at norsk velferd over tid skal ned på et gjennomsnittlig EU-nivå. Vi har fått en politisk styrt oppløsning av velferdsstaten – som dagens pensjonister har betalt inn til for å sikre egen alderdom – men som nå gradvis blir tatt i fra dem. OECD og EUs anbefalinger som kom omtrent midt på 1990-tallet – var (er) at OECD/ EU mener at de norske velferdsordningene er for gode. Flere EU-land har reformert sine velferdssystemer etter det. Sverige gjennomførte eksempelvis sin pensjonsreform allerede i 2000. 3.2 – færre omfattes av frontfag På den ene siden ser vi at bruk av lederlønninger (inkl. sluttpakker, pensjonsavtaler, opsjoner osv), enkeltmannsforetak*, aksjebedrifter (utbytte), franchise-virksomheter*, og vi får flere selvstendige næringsdrivende mv. Disse står utenfor de ordinære lønnssystemene – det gjør at frontfagmodellen tjener samfunnsfellesskapet dårlig – og er lite egnet til bruk ved trygdeoppgjørene. På den andre siden ser vi arbeidstakere i ikke-akademiske blir erstattet av billig arbeidskraft fra utlandet (gjestearbeidere), og sosial dumping-styrte virksomheter som utnyttes på tredjelandsprinsippet (ofte styrt og kontrollert av kriminelle nettverk ifølge bøkene til Einar Haakaas – «Svartmaling de kriminelle bygger Norge» og boka «Det mørke arbeidslivet» til Torgny Hasås). Det er disse arbeidsbetingelsene norske arbeidstakere må konkurrere mot, og som har styrt lønnsutviklingen dit at arbeidstakere i ikke-akademiske yrker ikke har hatt reallønnsvekst siden 2000. *Det utelukkes ikke at flere blant enkeltmannsforetak og franchise-virksomheter kan ha tenkt lite på sikring av fremtidige pensjoner I tillegg ser vi at private og offentlige virksomheter og selskaper flyttes ut av landet. Norske skattebetaleres penger ser vi at benyttes til å subsidiere utenlandske selskaper til å overta næringsutviklingen i Norge – jf EØS-lovens krav om fri etableringsrett (EØS-lovens art 31 til 35). Eksempelvis eies 15 av 18 vindkraftverk av utenlandske selskaper (som ikke betaler skatt til Norge/ flere tar ut utbytte tas ut i skatteparadis ifølge medieoppslag). Norske strømkunder dras med til å betale strømkabler til utlandet gjennom økte priser på nettleie, for at Norge skal tilpasse seg EUs strømmarked (trolig for å gjøre det enklere for kapitalkreftene å flytte virksomheter ut av Norge til lavkostland med tanke på økte fortjenester 9. Dette for å nevne noe. I tillegg kommer EØS-lovens art 1, nr 1 og nr 2 – med blant annet fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft (EUs fire friheter) – som har svekket norsk arbeidslivslovgivning gjennom blant annet at EUs tjenestedirektiv og EUs vikarbyrådirektivet er ført inn i EØS-avtalen. En ting er at stadig færre arbeidstakere omfattes av frontfag, utsiktene til ytterligere avskalling er stor med den internasjonaliseringen viser med norske arbeidsplasser, norske ressurser og verdier. Forhold som kan svekke finansieringen av velferdsstaten. 3.3 – «marked» betyr lavere lønn for arbeiderklassen For arbeiderklassen betyr et «marked» at arbeidstakere og virksomheter settes opp mot hverandre i en konkurranse – hvor den som kan utføre arbeidet til lavest mulig pris – «vinner» kontrakten/ anbudet. Det har fått følgende effekt: I følge SSB’s levekårsundersøkelser – har ikke arbeidstakere i ikke-akademiske yrker hatt reallønnsvekst siden 2000. Mange har sågar måttet gå ned i lønn. Fordelingspolitikken i dette landet – og virkningen av den norske/ den nordiske modellen – har spilt fallitt for både kvinner og menn med EØS-avtalen. 3.4 – underregulering av trygder Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti – støttet av Fremskrittspartiet - kutter årlig i sosiale stønader, arbeidsledighetstrygder, trygder og andre stønader. Eksempelvis har Pensjonistforbundet regnet ut at pensjonister i snitt har tapt om lag 31 500 kroner i snitt i kjøpekraft siden 2014 og frem til 2021. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som regjeringen innførte i 2015, med generelle årlige kutt på 0,5% begynner å bli merkbar for mange på syke- og velferdsbudsjettene i mange kommuner. 3,5 – ingen steder øker forskjellene raskere enn i Norge SSB-forsker Rolf Aaberge presenterte forleden en forskning (våren 2021), som viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Ikke i noe annet land i EU- og EØS-området øker de økonomiske forskjellene mer enn i Norge for tiden. Sett i forhold til befolkningens størrelse, er det heller trolig ingen land i vår del av verden som har flere milliardærer enn i Norge. Antakeligvis slår vi USA på den statistikken - med god margin? Poenget er at lønnsutviklingen til arbeiderklassen og trygde-/ stønadsberettigede holder ikke tritt med veksten i levekostnadene som eksempelvis boligpriser, elektrisitet, tannpleie, reisekostnader (bompenger), økte egenandeler, eiendomsskatter o.l medfører. 3.6 - stadig større andel av folkets inntekt anvendes på digitalt utstyr Private markedskrefter har med det offentliges hjelp maktet å få kontrollen med enkeltmennesker som i dag er blitt påtvunget å kjøpe kostbare digitale løsninger (utstyr), nettilgang og abonnement mv - for å få tilgang på offentlige tjenester, opplysninger og informasjon (NAV, Skatteetaten, banktjenester mv) Elektronisk post, vips, elektronisk offentlig informasjon - er en form for formynderi – og som skjer gjennom en skjult markedsføring av at dette handler «frihet» og «forenkling». Bruken av markedenes verktøy, sammen med inflasjonen - bidrar til en fattiggjøring av egen befolkning. Stadig større andel av befolkningens lønninger går til innkjøp av digitale løsninger, som en konsekvens av at det offentlige/ politikerne svikter sitt ansvar mht allmenngjøringsprinsippet av offentlige tjenester - til hele befolkningen på like premisser. Det rammer trygdede, studenter og lavinntektsgrupper veldig sterkt, i motsetning til akademiske yrker/ ledere mv – som oftest har fri telefon, data og datatilknytninger gjennom sitt arbeidsforhold. Digitale verktøy har kort levetid før de må fornyes, og programvarer (drivere osv) må oppgraderes, og service kommer til tillegg. Det er heller ikke gratis. 3.7 – pensjonistlån (seniorlån) Statistikker viser en flerdobling av gjeld blant eldre. Det skjer som oftest via pensjonistlån, eller seniorlån. Det gir et signal om at mange eldre tar opp lån for å kunne opprettholde en verdig levestandard. En del benytter slike tilbud for å realisere pensjonistdrømmene (reiser), og for å finansiere tilgang på velferd. Pensjonist-/ seniorlån vitner om en velferdsstat som mer eller mindre har spilt fallitt - til fordel skattelette til de aller rikeste i landet og prioritering av privatøkonomien til ledere og akademiske stillinger. Parallelt ser vi en mangel på tiltak for å begrense svart økonomi, stans av legal lovgivning som tillater null inntektsskatt, skatteplanlegging, skatteflukt og skatteunndragelser for en liten andel av befolkningen, og annen økonomisk kriminalitet – som er tilnærmelsesvis null innsats i forhold til behovet. (Boka « Mer skatt – mindre paradis» av Marianne Marthinsen og Maria Walberg anslår eksempelvis om at om lag 10 milliarder kroner havner årlig i skatteparadis). I hvert fall registrerer man at regjeringen snakker ikke lengre om en «velferdsstat», men om et «velferdssamfunn» - i betydning at brukerne i velferdssamfunnet må betale av egen lomme for egen velferd (man kan se for seg en type «amerikanisering» av samfunnet hvor størrelsen på lommeboka råder). Konklusjon; Å beregne pensjonsoppgjør utelukkende på samfunnsgrupper som ikke har fått reallønnsvekst på mer enn 20 år, og hvor flere sågar har gått ned i lønn (frontfag nærmer seg i retning av lønnsnivåene til gjestearbeidere på lave lønninger, EUs minstelønnssatser, sosialt dumping-nivå fra lønninger til arbeidstakere i EU/ land utenfor EU). Det blir helt feil. På denne måten begås det en stor urett ovenfor de som gjennom mange år har betalt inn til velferdsordninger som er blitt noe helt annet (vesentlig dårligere) enn hva de ble forespeilet - og har vært med på å betale inn på gjennom yrkeslivet. Trygdeoppgjørsformen må derfor endres, og fremtidig oppgjør må gjenspeile/ ta høyde for økninger i levekostnader i Norge. Frontfag fremstår på denne måten som en tapsmodell for beregning av trygdeoppgjør jf pkt 3.2 nevnt over – og som kommer i tillegg til underreguleringene som har funnet sted. 4. Pensjonister som uriktig er blitt rammet av nytt pensjonssystem 4.1 – hvilken lov står sterkest – avtaleloven eller arbeidstvist-/ tjenesteloven? Kan en arbeidsavtale (som inneholder bestemmelser om pensjon/ pensjonsavtale), som er en personlig avtale etter avtaleloven (fra 1918), endres etter samme prinsippet som kollektive avtaler etter arbeidstvistloven/ tjenestetvistloven? Min påstand er at avtaleloven har forrang foran arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Denne påstanden bør få en juridisk avklaring fra Justisdepartementet, eventuelt domstolene. Det er lenge siden 2003, da det spørsmålet dukket opp første gang. 4,2 statsråd bekreftet av pensjonsavtaler er «individuelle avtaler» I NRK Dagsnytt 18, den 02.09.2020, kom arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) med en viktig innrømmelse. En innrømmelse mange har ventet på siden 2003 (Pensjonskommisjonens foreløpige innstilling) – og før prinsippvedtaket om pensjonsreformen ble vedtatt i 2005 (Pensjonskommisjonens innstilling). Torbjørn Røe Isaksen innrømmet nemlig at pensjonsavtaler er «individuelle avtaler». Det vil si at til forskjell fra en tariffavtale – som er en «kollektiv avtale» – er pensjonsavtaler «individuelle». Det betyr at dersom arbeidsgiver vil si opp pensjonsavtaler, må det skje individuelt med hver enkelt og gjennom endringer i inngåtte arbeidsavtaler (jf arbeidsmiljølovens § 14-8). Pensjonsreformen inneholder tre grupperinger: a) - Pensjonister som skal få beregnet pensjon etter gammelt pensjonssystem. Herunder må tas med alle de som ikke har fått endret sine arbeidsavtaler på pensjon etter at nytt pensjonssystem trådte i kraft (arbeidsavtalene er uendrett). b) - Pensjonister som skal få beregnet pensjon etter en brøk – i betydning at de får beregnet pensjonen delvis etter gammelt og nytt pensjonssystem - og basert på antall år man har vært i arbeid på henholdsvis gammelt/ nytt pensjonssystem - Pensjoner som blir beregnet pensjon etter nytt pensjonssystem 4.3 – arbeidsavtaler etter pensjonsbestemmelser fra før 2011 - er uriktig blitt trukket G-regulering med fradrag på 0,75% «Individuelle avtaler» betyr at pensjonister på løpende pensjoner fra før 2011 - ikke automatisk kan ilegges en ordning med G-regulering med fradrag av 0,75% - gjennom en politisk bestemmelse. Det er ikke hjemlet en slik adgang i nevnte individuelle arbeidsavtaler (pensjonsavtaler). Som nevnt kan ikke «arbeidsavtalene» behandles på samme måte som «kollektive tariffavtaler» - siden det er to ulike lovverk med helt ulik betydning og innhold. Disse nevnte pensjonistene har ikke, og vil heller aldri få muligheten til å bli tilknyttet det nye pensjonssystemet i yrkeslivet - med de rettigheter og plikter som nytt pensjonssystem har. Dermed fremstår det som helt urimelig at disse pensjonistene blir rammet av et system de ikke er - eller har muligheten til å bli en del av - gjennom aktiv deltakelse i arbeidslivet som en konsekvens av et politisk vedtak. Det er heller ikke mulig for disse pensjonistene å leve sine liv om igjen, eller foreta endringsoppsigelse av arbeidsavtaler - som er avsluttet. Dermed har ikke disse pensjonistene mulighet til å sikre seg med en spareordning - gjennom yrkeskarriere - som kan kompensere for tapt kjøpekraft – med et fratrekk på 0.75% på G-reguleringene. Og som ble gjort gjeldende etter en politisk initiert pensjonsreformen gjeldende fra 2011, og som da gjelder inntil det skjer en endring på denne bestemmelsen. Denne praksisen kan ikke forståes på annen måte enn at den må være i strid med Grunnlovens § 97 - om at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Denne saken har åpenbart klare paralleller til den såkalte «Gullenke-saken» - hvor Norge tapte saken for ESA (EFTAs overvåkingsorgan) – i sak E-2/07 og E-18/10. Høyesterettsdommen (tidligere Stortingsrepresentant Carl I. Hagen) vedr Stortingspensjoner – har heller ingen virkning i dette spørsmålet. Det er arbeidsavtalen – som tillitsvalgte/ politikere har permisjon fra – som må legges til grunn. Å være folkevalgt – er et tillitsverv. Konkret rammes nevnte pensjonister på pensjonsavtaler fra før 2011 slik at de ikke får utbetalt den pensjonen de ble forespeilet ved pensjonsavtalens inngåelse, og som disse har betalt inn på gjennom et langt yrkesaktivt liv. Dermed fremstår denne G-reguleringen med fradrag av 0,75% - som et offentlig ran av veldig mange pensjonister. Påstand: Med tilbakevirkende kraft, må pensjonister, jf pkt a og b over, få etterbetalt fradraget på 0,75% for uriktig trekk slik det er gjort rede for ovenfor. 5. Kommentar til lovforslaget (forskriftens § 3a) 5.1 – lovforslaget betyr en forbedring Forslag til ny tekst i forskriftens § 3a er åpenbart en forbedring i forhold til det usosiale og dypt urettferdige systemet som vært rådene ved trygdeoppgjørene etter 2011. Likevel fremstår forslaget som meget mangelfullt. 5.2 – åpenbare mangler ved forslaget Forslaget til ny tekst i forskriften fremstår som mangelfullt i forhold til: - Tar ikke innover seg behovet for å øke trygdeytelsene med bakgrunn kostnadsutviklingen (økte kostnader) - for de med lave pensjoner/ minstepensjonister og uføre som har skjedd – jf de punktene som er nevnt under pkt 3,5 – siste avsnitt. - Forslaget beskriver ikke hva som skjer dersom frontfagsmodellen skulle ende med lønnsnedgang. Løpende utgifter nevnt under pkt 3,5 - siste avsnitt, og under pkt 3.6, opphører for grupper av trygdede som allerede har hatt tap av kjøpekraft etter 2011. Skal de bli straffet nok en gang i forhold til den generelle prisstigningen? - Forslaget tar ikke hensyn til etter etterslepet for de med individuelle arbeidsavtaler/ pensjonsavtaler – uten klausul om trekk av 0,75% på G-reguleringene i sine individuelle arbeidsavtaler (pensjonsavtaler). Dermed fremstår ordningen - som er blitt praktisert fra 2011 - som en ekstraskatt for nevnte gupper, som urettmessig kan ha blitt inndratt ved feil praktisering av lovverk. - Forslaget tar ikke opp etterslepet på tap av kjøpekraft siden nytt pensjonssystem ble innført (2011). Det fremgår heller ikke forslag til ny tekst i forskriften hvordan dette etterslepet er tenkt kompensert. I Stortingsvedtaket fremgår det, sitat; Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten, og deretter fratrekkes et beløp på 0,75 prosent av den oppregulerte pensjonen. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette vedtaket kan vanskelig tolkes annerledes enn at pensjonistene skulle vært sikret minst en «nulloppgjør» for hvert år som er gått. Se modell (ikke justert for 2020/ 2021) – som viser kjøpekraftnedgangen - med kroner 300 000 i pensjon som utgangspunkt. År G (krone-beløp) Økning i % Pensjon uten regulering (krone-beløp) Pensjon med fradrag 0.75% (krone-beløp) Tap pga av 0,75 (krone-beløp) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 75 641 79 216 82 122 85 245 88 370 90 068 92 576 93 634 96 883 99 858 102 854 105 939 - 4,73% 3,67% 3,80% 3,67% 1,92% 2,78% 1.14% 3,47% 3,07% 3,00% 3,00% 300 000 314 179 325 704 338 090 350 485 357 219 367 166 371 362 384 248 396 047 407 929 420 166 300 000 311 822 320 837 330 540 340 088 344 023 350 950 352 299 361 789 370 102 378 346 386 744 0 2 356 4 867 7 550 10 397 13 196 16 216 19 063 22 459 25 945 29 528 33 393 kilde: LOP Konklusjon: Det fremlagte forslaget til ny tekst i forskriftens § 3a fremstår som mangelfullt både i forhold til Stortingsvedtaket vedr G-reguleringer om å være sikret minst en «nulloppgjør», og mangel på tiltak for å rette opp feil bruk av lovverk. Lillehammer, 04. april 2021. Jørund Hassel Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
