Vi viser til høring om ovennevnte med høringsfrist 08.04.2021.
Det foreslås i høringsnotatet å endre forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden med en ny § 3 a. Denne forskriften er hjemlet i folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18. Endringen skal kun få betydning for 2021.
I høringsnotatet er det sagt at forskriftsendringen skal gjelde for:
· løpende alderspensjon fra folketrygden
· løpende pensjon fra offentlig tjenestepensjon som samordnes med alderspensjon fra folketrygden
· samordningsfradraget for løpende utbetalt alderspensjon fra folketrygden
· satsene for minste pensjonsnivå
· satsene for garantipensjon
Disse endringene vil påvirke store deler av hvordan vi håndterer løpende alderspensjoner. Hjemmel følger ikke direkte av nevnte forskrift, men av bestemmelser som viser til at forskriften får tilsvarende anvendelse.
Regulering av alderspensjon for Statens pensjonskasse er hjemlet i lov om Statens pensjonskasse § 42 andre ledd. Det følger av § 42 sjette ledd at ved regulering benyttes de reguleringsfaktorer som følger av folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd. Det vil si at endring i forskriften vil ha samme effekt for løpende alderspensjoner i Statens pensjonskasse.
Vi har ikke gått gjennom hjemmelsgrunnlaget for de andre kulepunktene, men oppfatter at offentlig tjenestepensjon i kommunal sektor ikke har et hjemmelsgrunnlag for regulering i lov eller forskrift. Normalt vil de følge det som gjelder for Statens pensjonskasse, og det vil ventelig også skje her, ikke minst på grunn av at samordningsfradraget vil være omfattet. Av hensyn til bl.a. overføringsavtalen er det sentralt at partene følger de samme regler på samme tidspunkt.
Det er foreslått for 2021 at det ved førstegangs uttak eller endring i uttaksgrad etter forrige regulering legges til grunn en særskilt lønnsvekst for den delen som etter gjeldende regler reguleres med lønnsvekst, fratrukket 0,75 prosent. For den delen som skal reguleres med lønnsvekst er det ordinær lønnsvekst som skal benyttes.
Ved overgang fra AFP eller særalder fra siste regulering vil pensjonene etter dagens regler bli oppregulert med lønnsvekst ved overgang til alderspensjon ved 67 år. For medlemmer som har gått over fra AFP eller særalder i perioden fra forrige regulering, legges det til grunn at alderspensjonen skal reguleres med den særskilte satsen fra 1.5.2021 for perioden etter fylte 67 år.
Departementet ber om tilbakemelding på om det ved førstegangsuttak eller endring av grad etter forrige regulering skal presiseres at særskilt lønnsvekstsats skal benyttes fra 67 år bør inngå i bestemmelsen. SPK ønsker at dette skal inngå og har følgende forslag som et nytt annet ledd nedenfor:
«§ 3a. Lønnsvekst som skal benyttes ved regulering i 2021
Lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av folketrygdens alderspensjon under utbetaling etter § 19-14 andre og tredje ledd og § 20-18 andre og tredje ledd i 2021, fastsettes slik at pensjonene ved regulering får en vekst tilsvarende det som er nødvendig for at pensjonene kommer opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke bedre enn lønnsvekst, i 2021.»
Ved førstegangsuttak og ved endring av uttaksgrad skal reguleringen ta hensyn til når i året uttaket eller gradsendringen fant sted , jf. § 19-14 sjuende ledd og 20-18 sjuende ledd, slik at regulering etter særskilt sats benyttes for den delen som etter gjeldende regler reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.
Vi har i denne forbindelse spørsmål til bruk av særskilt sats. I høringsnotatet punkt 4 er det satt opp ulike satser for budsjettavtalen og der både budsjettavtalen og kompensasjon for 2020 er tatt med. Vi mener at det ikke kommer klart frem om det skal benyttes ulike særskilte satser avhengig av om medlemmet har tatt ut alderspensjon før 01.05.2020 eller senere. Dersom vi skal benytte ulike særskilte satser, vil dette medføre store administrative utfordringer både for årets omregning og ved senere reguleringer.
Det presiseres i høringsnotatet at den særskilte reguleringen ikke skal gjelde for offentlig og privat AFP og at pensjon under utbetaling skal reguleres med ordinær sats og fratrekkes 0,75 prosent.
Offentlige tjenestepensjoner samordnes med privat AFP også etter 67 år. Dette betyr at vi ved samordning av pensjon med privat AFP vil forholde oss til alderpensjon under utbetaling som er regulert med særskilt sats og privat AFP som er regulert med ordinær sats og fratrukket 0,75 prosent. Dette vil medføre at sakene må manuelt håndteres.
For storting, statsråd og sametingspensjoner som har kombinert brutto- og nettopensjon, etter 67 år, vil reguleringsreglene medføre ulik regulering av brutto- og nettoytelsene, og dette medfører også manuell håndtering både i 2021 og senere.
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet kan vedta en annen regulering enn i SPK. Dette går frem av POA-loven § 34:
«Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller folketrygdens pensjoner endres, kan pensjonsordningens styre – i den utstrekning pensjonsordningens økonomi tillater det – treffe bestemmelse om at pensjonene skal reguleres tilsvarende. Hvis hensynet til pensjonsordningens økonomi gjør det nødvendig, kan pensjonene igjen settes ned til de beløp de utgjorde før de siste gang ble forhøyet etter bestemmelsene i foregående punktum .»
Dersom POA vedtar en annen regulering enn i SPK, vil dette bety at bruttoytelsen og samordningsfradrag reguleres ulikt.
Forslaget om at ytelser i tjenestepensjon som er samordnet med folketrygdens alderspensjon fra 67 år også skal reguleres med en særskilt sats vil medføre noen administrative utfordringer systemteknisk og i noen tilfeller føre til at vi må håndtere pensjonene manuelt.
Når det gjelder økning av minste pensjonsnivå med særskilt sats for enslige på henholdsvis kr 4000 og kr 5000 og omhandlede regulering av disse, oppfatter vi at dette bare vil gjelde for folketrygdytelser og som blir samordnet etter de regulære regler for samordning. Det vil si at mottakere av offentlig tjenestepensjon ikke vil nyte godt av tilleggene. Det kan gi kommunikasjonsmessige utfordringer for leverandører av offentlig tjenestepensjon.
Det er en fordel at NAV og TP-ordningene gjennomfører reguleringen på samme tid. Muligheten for at reguleringen må utsettes må holdes åpen.
Som det fremgår er det mye som skal på plass i løpet av kort tid. SPK vil gjøre sitt beste for å oppnå dette, men er dessverre ennå ikke sikre på om vi klarer å bli ferdige med alle detaljene til den planlagte gjennomføringen av omregningen i mai. Vi er også avhengig av en dialog med NAV. Gjennomføringen vil også avhenge av når vi får nødvendige avklaringer fra departementet og hva disse går ut på. Dersom det etter høringssvarene kommer ytterligere behov for avklaringer, vil dette forsterke at vi ikke får på plass omregningen som planlagt, med utbetaling i juli. På bakgrunn av dette og at forarbeidene og forskriftsendringen ikke er avklarende i tilstrekkelig grad, anbefaler vi at departementet så snart som mulig følger opp med et brev til de berørte pensjonsleverandører med klare føringer.
Det foreslås i høringsnotatet å endre forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden med en ny § 3 a. Denne forskriften er hjemlet i folketrygdloven §§ 1-4, 19-14 og 20-18. Endringen skal kun få betydning for 2021.
I høringsnotatet er det sagt at forskriftsendringen skal gjelde for:
· løpende alderspensjon fra folketrygden
· løpende pensjon fra offentlig tjenestepensjon som samordnes med alderspensjon fra folketrygden
· samordningsfradraget for løpende utbetalt alderspensjon fra folketrygden
· satsene for minste pensjonsnivå
· satsene for garantipensjon
Disse endringene vil påvirke store deler av hvordan vi håndterer løpende alderspensjoner. Hjemmel følger ikke direkte av nevnte forskrift, men av bestemmelser som viser til at forskriften får tilsvarende anvendelse.
Regulering av alderspensjon for Statens pensjonskasse er hjemlet i lov om Statens pensjonskasse § 42 andre ledd. Det følger av § 42 sjette ledd at ved regulering benyttes de reguleringsfaktorer som følger av folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd. Det vil si at endring i forskriften vil ha samme effekt for løpende alderspensjoner i Statens pensjonskasse.
Vi har ikke gått gjennom hjemmelsgrunnlaget for de andre kulepunktene, men oppfatter at offentlig tjenestepensjon i kommunal sektor ikke har et hjemmelsgrunnlag for regulering i lov eller forskrift. Normalt vil de følge det som gjelder for Statens pensjonskasse, og det vil ventelig også skje her, ikke minst på grunn av at samordningsfradraget vil være omfattet. Av hensyn til bl.a. overføringsavtalen er det sentralt at partene følger de samme regler på samme tidspunkt.
Det er foreslått for 2021 at det ved førstegangs uttak eller endring i uttaksgrad etter forrige regulering legges til grunn en særskilt lønnsvekst for den delen som etter gjeldende regler reguleres med lønnsvekst, fratrukket 0,75 prosent. For den delen som skal reguleres med lønnsvekst er det ordinær lønnsvekst som skal benyttes.
Ved overgang fra AFP eller særalder fra siste regulering vil pensjonene etter dagens regler bli oppregulert med lønnsvekst ved overgang til alderspensjon ved 67 år. For medlemmer som har gått over fra AFP eller særalder i perioden fra forrige regulering, legges det til grunn at alderspensjonen skal reguleres med den særskilte satsen fra 1.5.2021 for perioden etter fylte 67 år.
Departementet ber om tilbakemelding på om det ved førstegangsuttak eller endring av grad etter forrige regulering skal presiseres at særskilt lønnsvekstsats skal benyttes fra 67 år bør inngå i bestemmelsen. SPK ønsker at dette skal inngå og har følgende forslag som et nytt annet ledd nedenfor:
«§ 3a. Lønnsvekst som skal benyttes ved regulering i 2021
Lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av folketrygdens alderspensjon under utbetaling etter § 19-14 andre og tredje ledd og § 20-18 andre og tredje ledd i 2021, fastsettes slik at pensjonene ved regulering får en vekst tilsvarende det som er nødvendig for at pensjonene kommer opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke bedre enn lønnsvekst, i 2021.»
Ved førstegangsuttak og ved endring av uttaksgrad skal reguleringen ta hensyn til når i året uttaket eller gradsendringen fant sted , jf. § 19-14 sjuende ledd og 20-18 sjuende ledd, slik at regulering etter særskilt sats benyttes for den delen som etter gjeldende regler reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.
Vi har i denne forbindelse spørsmål til bruk av særskilt sats. I høringsnotatet punkt 4 er det satt opp ulike satser for budsjettavtalen og der både budsjettavtalen og kompensasjon for 2020 er tatt med. Vi mener at det ikke kommer klart frem om det skal benyttes ulike særskilte satser avhengig av om medlemmet har tatt ut alderspensjon før 01.05.2020 eller senere. Dersom vi skal benytte ulike særskilte satser, vil dette medføre store administrative utfordringer både for årets omregning og ved senere reguleringer.
Det presiseres i høringsnotatet at den særskilte reguleringen ikke skal gjelde for offentlig og privat AFP og at pensjon under utbetaling skal reguleres med ordinær sats og fratrekkes 0,75 prosent.
Offentlige tjenestepensjoner samordnes med privat AFP også etter 67 år. Dette betyr at vi ved samordning av pensjon med privat AFP vil forholde oss til alderpensjon under utbetaling som er regulert med særskilt sats og privat AFP som er regulert med ordinær sats og fratrukket 0,75 prosent. Dette vil medføre at sakene må manuelt håndteres.
For storting, statsråd og sametingspensjoner som har kombinert brutto- og nettopensjon, etter 67 år, vil reguleringsreglene medføre ulik regulering av brutto- og nettoytelsene, og dette medfører også manuell håndtering både i 2021 og senere.
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet kan vedta en annen regulering enn i SPK. Dette går frem av POA-loven § 34:
«Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller folketrygdens pensjoner endres, kan pensjonsordningens styre – i den utstrekning pensjonsordningens økonomi tillater det – treffe bestemmelse om at pensjonene skal reguleres tilsvarende. Hvis hensynet til pensjonsordningens økonomi gjør det nødvendig, kan pensjonene igjen settes ned til de beløp de utgjorde før de siste gang ble forhøyet etter bestemmelsene i foregående punktum .»
Dersom POA vedtar en annen regulering enn i SPK, vil dette bety at bruttoytelsen og samordningsfradrag reguleres ulikt.
Forslaget om at ytelser i tjenestepensjon som er samordnet med folketrygdens alderspensjon fra 67 år også skal reguleres med en særskilt sats vil medføre noen administrative utfordringer systemteknisk og i noen tilfeller føre til at vi må håndtere pensjonene manuelt.
Når det gjelder økning av minste pensjonsnivå med særskilt sats for enslige på henholdsvis kr 4000 og kr 5000 og omhandlede regulering av disse, oppfatter vi at dette bare vil gjelde for folketrygdytelser og som blir samordnet etter de regulære regler for samordning. Det vil si at mottakere av offentlig tjenestepensjon ikke vil nyte godt av tilleggene. Det kan gi kommunikasjonsmessige utfordringer for leverandører av offentlig tjenestepensjon.
Det er en fordel at NAV og TP-ordningene gjennomfører reguleringen på samme tid. Muligheten for at reguleringen må utsettes må holdes åpen.
Som det fremgår er det mye som skal på plass i løpet av kort tid. SPK vil gjøre sitt beste for å oppnå dette, men er dessverre ennå ikke sikre på om vi klarer å bli ferdige med alle detaljene til den planlagte gjennomføringen av omregningen i mai. Vi er også avhengig av en dialog med NAV. Gjennomføringen vil også avhenge av når vi får nødvendige avklaringer fra departementet og hva disse går ut på. Dersom det etter høringssvarene kommer ytterligere behov for avklaringer, vil dette forsterke at vi ikke får på plass omregningen som planlagt, med utbetaling i juli. På bakgrunn av dette og at forarbeidene og forskriftsendringen ikke er avklarende i tilstrekkelig grad, anbefaler vi at departementet så snart som mulig følger opp med et brev til de berørte pensjonsleverandører med klare føringer.