Dato: 16.05.2025 Svartype: Med merknad Innledning – Det norske maskinistforbunds rolle i sikkerhetssammenheng Det norske maskinistforbund (Dnmf) viser til høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet 21.2.2025 om forslag til forskriftsregulering til sikkerhetslovens kapittel 10 om eierskapskontroll og overtredelsesgebyr, med høringsfrist 23. mai 2025. Dnmf er et forbund tilsluttet hovedorganisasjonen Unio, med ca. 6 000 medlemmer som organiserer maskinoffiserer og elektrooffiserer samt maritime ingeniører i hele den maritime næringen fra fiskeri og havbruk, olje og gass, offshore, utenriks, ferge og passasjertrafikk, cruise til kystfart med flere. Norske sjøfolk har historisk spilt en særdeles viktig rolle i Norges arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og ikke minst forsvar. Også for fremtiden er den maritime næringen tiltenkt slike oppgaver. Dnmf anser det for avgjørende å sikre nødvendig norsk maritim kompetanse og nordmenn om bord på norskregistrerte skip, for at samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar av landet skal være forsvarlig. Vern mot samfunnsskadelig ødeleggelse av infrastruktur og anlegg, og vern mot misbruk av informasjon inngår derfor i den maritime næringens beredskap. Vi har et stort antall medlemmer i brann- og redningsetatene, og har medlemmer som er teknisk personell i helseforetakene og kommunenes tekniske etater. Alle medlemmer i Dnmf, både til sjøs og på land, innehar samfunnskritiske stillinger. Behovet for endringeneDnmf støtter forslagene som fremsettes av departementet. Det er av stor samfunnsmessig betydning at grunnlaget blir best mulig for beslutninger om å tillate, sette vilkår for og til å forby erverv av posisjoner som kan være skadelige for nasjonale sikkerhetsinteresser. I snart to år har vedtatte endringer i § 10-1 om meldeplikt ved erverv av virksomhet, ny § 10-4 om deling av informasjon i forbindelse med et erverv av virksomhet og endringer i § 11-3 om overtredelsesgebyr ikke blitt satt i kraft. Dette betyr at de eldre ordlydene til disse lovbestemmelsene har blitt benyttet, med svakere vern av nasjonale sikkerhetsinteresser enn det som ble vedtatt og tilsiktet for to år siden. Særlig når det gjelder kravene til deling av informasjon i sikkerhetsloven § 10-4 har dette vært et skår i beskyttelsen av våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Lovbestemmelsen som på denne måten har blitt satt på vent skal beskytte samfunnet mot at informasjon som kan skade våre sikkerhetsinteresser overføres til aktører som kan tenkes å bruke informasjonen på skadelig vis. Om de enkelte lovendringer. Sikkerhetsloven § 10-1 § 10-1 får en annen ordlyd enn i dag. En endring med stor materiell betydning er at terskelen for at meldeplikten inntrer senkes fra en andel av eierparter på 1/3 til 10 %. Også eiere av mindre eierandeler enn 1/3 kan ved aktiv opptreden påvirke foretakets drift og få tak i informasjon som kan skade norske sikkerhetsinteresser. Videre vil den nye ordlyden gi meldeplikt for økninger av eierandelen i fastsatte trinn, til 20 %, 1/3, 50 % 2/3 og 90 %. Slike økninger har ikke tidligere blitt fanget opp av lovens bestemmelse om meldeplikt. Det er imidlertid når en aktør kommer over visse minste eierandeler at det utløses sterkere kontroll over aksjeselskaper, så denne endringen er nødvendig å få satt i kraft. Dnmf støtter forslaget om forskriftsendring som har denne virkningen. Selv om det faller utenfor rammen for denne høringen, bemerkes at det kan stilles spørsmål ved at det først er ved erverv av 10 % av eierandelene at meldeplikten inntrer. En erverver av en mindre andel en 10 % vil i praksis kunne får samme innflytelse og samme tilgang til informasjon i foretaket som ved erverv av 10 % eierandel. Sikkerhetsloven § 10-4 § 10-4 gir adgang til å søke departementet om deling av informasjon, i tiden før ervervet er gjennomført. Bestemmelsen forutsetter etter sin ordlyd at informasjon kan deles etter at ervervet er gjennomført. Det er imidlertid ikke gitt at all informasjon i virksomheten bør kunne deles med alle eiere. Når dette er sagt, har Dnmf følgende kommentar: Det er en viktig utvidelse av beskyttelsen av samfunnet at sikkerhetsloven § 10-4 også gjelder aktører som er i kontakt med hverandre med tanke på et fremtidig erverv av posisjoner. De någjeldende bestemmelser gir meldeplikt om erverv som partene har bestemt seg for å gjennomføre, under forutsetning av at tillatelse blir gitt. Dette utvides til å omfatte aktører som vurderer å inngå en slik avtale. Dette er en større krets av aktører enn tidligere, men det samfunnsmessige sikkerhetsbehovet er det samme. Informasjon som kan brukes til sikkerhetstruende virksomhet kan etter ordlyden likevel deles etter samtykke fra departementet. Dnmf påpeker at dette må fortolkes innskrenkende, først etter en vurdering der departementet kommer til at informasjonen ikke kan brukes til samfunnstruende virksomhet, kan tillatelse til deling av informasjonen gis. Det er et stort behov for at departementet opptrer restriktivt, fordi kretsen av de som ellers vil få tilgang til slik informasjon omfatter aktører som ennå ikke har blitt erververe av eierposisjonen. Sikkerhetsloven § 11-3 § 11-3 om overtredelsesgebyr får bare mindre endringer når forskriften endres. Fortsatt kan bare virksomheter ilegges overtredelsesgebyr. Dersom en fysisk person blir deleier i et foretak som omfattes av sikkerhetslovens bestemmelser vil vedkommende ikke kunne ilegges gebyr ved brudd på sikkerhetsloven. Dette virker som en unødvendig begrensning. Straffebestemmelsen i § 11-4 vil da være eneste sanksjonsmulighet. På grunn av de subjektive vilkårene for straff, kan det tenkes situasjoner der en fysisk person går straffri, men kunne vært ilagt overtredelsesgebyr dersom det hadde vært adgang til å ilegge slikt gebyr. Dette anser Dnmf er en unødvendig begrensning i den beskyttelsen som reglene er ment å gi det norske samfunnet. Forskriftene Den nye forskriften til sikkerhetsloven kapittel 10 § 1 Meldeplikt ved erverv som medfører betydelig innflytelse Utkastet gir en nøye oppregning av forhold som skal legges vekt på når aktørene skal vurdere om det foreligger meldeplikt. Forskriftens § 1, første ledd angir dette som eksempler på når kriteriet «betydelig innflytelse» foreligger. Eksemplene som § 1 første ledd er til god veiledning. Imidlertid er Dnmf bekymret over at sikkerhetslovens og forskriftenes siktemål ikke treffer alle tilfeller der erververen kan oppnå betydelig innflytelse. Dette henger sammen med ordlyden i forskriftens første ledd. Den gjelder erverv av eierandel «i en virksomhet underlagt sikkerhetsloven kapittel 10». Sikkerhetsloven § 10 gir etter at forskriften er gitt og endringen av ordlyden har trått i kraft, meldeplikt for erverv av eierandeler på 10 % eller mer, og for senere økninger av eierandelen i de nærmere angitte trinn. Dnmf er bekymret for at aktører som erverver mindre enn 10 %, vil mene at det ikke er meldeplikt, selv om ervervet kommer inn under ett av eksemplene for betydelig innflytelse i forskriftens § 1 første ledd. En slik tolkning har støtte i at tersklene for når meldeplikten er justert og gjort strengere, men ikke fjernet, ved lovendringen som nå venter på ikrafttredelse. Problemet kan løses ved at forskriften gir meldeplikt for ethvert erverv som gir betydelig innflytelse, uavhengig av størrelsen på eierandelen som erverves. § 2 Krav til innhold i melding om erverv av virksomhet Ingen merknader. § 3 Skjema for innmelding Ingen merknader. §4. Utfyllende opplysninger Ingen merknader. § 5 Vurdering av erverv som er meldepliktig etter sikkerhetsloven § 10-1 Ingen merknader. § 6. Vedtak om vilkår etter sikkerhetsloven § 10-3 Ingen merknader. § 7. Forbud mot deling av informasjon i forbindelse med erverv Første ledd har en uheldig formulering. Den begrenser rekkevidden av forbudet mot deling av informasjon til tiden før ervervet er gjennomført. Også etter ervervet må informasjonen om opplysninger som kan brukes til sikkerhetstruende virksomhet begrenses til det som erverver trenger for å utøve normale eierrettigheter, som typisk begrenser seg til å sikre et økonomisk utbytte. § 8. Forespørsel om samtykke til deling av informasjon Ingen merknader. § 9. Behandling av og avgjørelse om deling av informasjon Ingen merknader. § 10. Øvre ramme for overtredelsesgebyr Det bemerkes at maksimalbeløpene er satt for lavt. Dersom siktemålet er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser bør maksimalnivåene være betydelig høyere enn det laveste beløp av 25 G og 4 % av forrige regnskapsårs omsetning. Høyere maksimalnivåer vil også tillate en større spredning av de beløpene som ilegges. Mindre alvorlige brudd som ikke har ført til stor sikkerhetsmessig skade kan ligge på et lavt nivå, mens det kan ilegges store gebyrer overfor mektige aktører som truer vitale sikkerhetsinteresser. Endringene i forskrift 20. desember 2018 nr. 2053 om virksomheters arbeid med forebyggendesikkerhet (virksomhetsikkerhetsforskriften ) § 56 Klassifisering av skjermingsverdige objekter og infrastruktur Ingen merknader. § 57. Skadevurdering i forbindelse med utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur. Ingen merknader. § 93. Øvre ramme for overtredelsesgebyr Dnmf har tilsvarende kommentar som til den nye forskriften til sikkerhetsloven kapittel 10, § 10. Det er for lave grenser for overtredelsesgebyret, særlig når det gjelder gebyrer som ilegges andre enn offentlige organer. Knut Walle-Hansen Advokat Det norske maskinistforbund Vedlegg Dnnmf Høringsuttalelse - Forskrift til sikkerhetsloven kap. 10.pdf Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
