Statsforvalteren i Trøndelag ved Landbruksavdelingen har følgende kommentar til endringsforslaget:
Vi har vært i kontakt med kyststrøk i fylket der det har vært grøfting av myr, dels sumpskog, i et visst omfang. Det er svært liten slik aktivitet i dag på de arealer endringen vil ramme. Det er dog et visst potensiale med furusumpskog som ved grøfting kan gi god bonitet, men som nevnt liten eller ingen grøfteaktivitet. Når de gjelder mislykkede myrgrøftinger erfarer vi at disse i praksis blir regnet som tapt for skogbruket.
På denne bakgrunn mener vi at en slik endring av bærekraftforskriften har liten betydning for skogbruket i fylket da det omtrent ikke skjer skogbruksaktivitet på disse arealene. Tilsvarende vil forskriftsendringen også ha svært liten praktisk betydning for karbontap knyttet til slik aktivitet.
Statsforvalteren vil avslutningsvis bemerke at en skikkelig revisjon av bærekraftforskriften vurderes som svært påkrevd både av klima og miljøhensyn. I Klimakur 2030 påpekes bl.a at riktig hogsttidspunkt, særlig for å unngå at foryngelseshogst gjøres for tidlig, er blant de skogforvaltningstiltakene som vil ha størst effekt på opptak av karbon fram mot 2030. Vi erfarer over flere år en altfor stor hogst av ikke hogstmoden skog, og næringens håndtering av minstealderkravet i PEFC er heller ikke tilfredsstillende. Det offentlige er ikke gitt noen verktøy i skoglovgivningen for å adressere dette. Dersom man vil gjøre endringer som har betydning for klimaet burde dette og andre tiltak vært prioritert når man endrer bærekraftforskriften.
Vi har vært i kontakt med kyststrøk i fylket der det har vært grøfting av myr, dels sumpskog, i et visst omfang. Det er svært liten slik aktivitet i dag på de arealer endringen vil ramme. Det er dog et visst potensiale med furusumpskog som ved grøfting kan gi god bonitet, men som nevnt liten eller ingen grøfteaktivitet. Når de gjelder mislykkede myrgrøftinger erfarer vi at disse i praksis blir regnet som tapt for skogbruket.
På denne bakgrunn mener vi at en slik endring av bærekraftforskriften har liten betydning for skogbruket i fylket da det omtrent ikke skjer skogbruksaktivitet på disse arealene. Tilsvarende vil forskriftsendringen også ha svært liten praktisk betydning for karbontap knyttet til slik aktivitet.
Statsforvalteren vil avslutningsvis bemerke at en skikkelig revisjon av bærekraftforskriften vurderes som svært påkrevd både av klima og miljøhensyn. I Klimakur 2030 påpekes bl.a at riktig hogsttidspunkt, særlig for å unngå at foryngelseshogst gjøres for tidlig, er blant de skogforvaltningstiltakene som vil ha størst effekt på opptak av karbon fram mot 2030. Vi erfarer over flere år en altfor stor hogst av ikke hogstmoden skog, og næringens håndtering av minstealderkravet i PEFC er heller ikke tilfredsstillende. Det offentlige er ikke gitt noen verktøy i skoglovgivningen for å adressere dette. Dersom man vil gjøre endringer som har betydning for klimaet burde dette og andre tiltak vært prioritert når man endrer bærekraftforskriften.