Høringssvar «Tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet»
Stillasbyggerne er en ny tjeneste ved Akershus universitetssykehus. Vi bistår barneverntjenesten med å kartlegge og følge opp barn og ungdom under omsorg, samt bidra til at samarbeidet i nettverket/stillaset blir best mulig. Stillasbyggerne har 10 ansatte med psykologfaglig og barnevernfaglig kompetanse. Arbeidet startet som et prosjekt i 2015 og er i dag en egen seksjon ved avdeling BUP på AHUS. For tiden er Stillasbyggerne under ekstern evaluering (RBUP) og det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse (Oslo Economics) i 2021. Departement og direktorat får tilgang på resultater og anbefalinger.
Stillasbyggerne har blitt oppfordret å gi innspill på høringen av Helse- og omsorgsdepartementet. Vi takker også for muligheten i egen linje via AHUS og Helse Sør-Øst. Vi viser til pågående samarbeid med begge departementene, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet.
Innhold i høringssvaret
Vi er enige i problembeskrivelsen og intensjonen, og synes det er svært bra at det jobbes så omfattende med å sikre rettigheter til barn i barnevernet. Vi mener derimot at løsningsforslaget som foreligger ikke vil løse problemet. I det følgende kommenterer vi denne påstanden, samt foreslår en alternativ modell vi mener vil ivareta barns behov bedre.
Hvilket problem forsøker man å løse?
Barn og ungdoms psykiske og fysiske helse er ikke godt nok kartlagt ved plassering utenfor hjemmet. Dette er grundig beskrevet i høringsnotatet og kommenteres ikke ytterligere her.
Vi vurderer at følgende elementer i forslaget er problematisk:
Uheldig tidspunkt for helsekartlegging. Det foreslås at kartleggingen bør skje når barneverntjenesten beslutter å sende saken om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda. Vi mener at tidspunktet vil hindre gjennomføring av en trygg og valid utredning fordi både barn og foreldre antakelig er i krise. Usikkerheten rundt konsekvenser av utredningen kan også påvirke kvaliteten. Vi mener at alle andre tidspunkt for kartlegging før eller etter plassering ville vært bedre enn det som foreslås.
Uheldig organisering. Det foreslås å opprette et tverrfaglig sammensatt eksternt team. Vi mener at et slikt team dessverre kan bidra til å styrke den systematiske diskontinuiteten tjenestene er preget av i dag. Vi ser ikke hvordan et eksternt team skal bidra til sømløse overganger mellom allerede eksisterende tjenester og nettverk, som skole, barnehage, PPT, fastlege, helsetjenester, fotballtrenere og andre som kjenner barnet best. Vi ser ikke at CARE-evalueringen er tilstrekkelig relevant som beslutningsgrunnlag i dette forslaget, da barna i den målgruppa allerede var plassert utenfor hjemmet.
Fare for ansvarspulverisering. Forslaget legger opp til at barneverntjenesten skal be Bufetat om å vurdere om barnet/ungdommen trenger en helsekartlegging hos et eksternt tverrfaglig team. Vi vurderer at dette er unødvendig byråkratisk og kan føre til forvirring og ansvarspulverisering for langt unna barnets naturlige miljø.
Alternativt forslag til løsning
En helsekartlegging bør koordineres i god tid før eller i løpet av de første månedene etter plassering. Kartleggingen bør verken utsette barnet for unødvendig mye undersøkelser eller være så mangelfull at utfordringer ikke oppdages. For å få til dette bør man ta utgangspunkt i allerede eksisterende informasjon.
Analyse av allerede eksisterende informasjon fra barnet selv og kommunale aktører
En kjent problembeskrivelse er at helse- og omsorgsbehovet til barnet ikke er godt nok kjent ved plassering. Vår erfaring med over 200 saker er imidlertid at opplysningene finnes i nærmiljøet. Men barneverntjenesten får lite bistand fra andre tjenester til å samle, vurdere og analysere all tilgjengelig informasjon. I tillegg er det vanlig med hyppige saksbehandlerbytter. Dermed kan det være utfordrende for barneverntjenesten å få kontinuitet i arbeidet med å vurdere behovet til barnet/ungdommen. Mange runder med bekymringsmeldinger, undersøkelser, henleggelser, nye meldinger, tiltak og kanskje til slutt en omsorgsovertakelse gjør imidlertid kommunene til en enorm informasjonsbank. Dessuten er den aller viktigste informanten barnet/ungdommen selv. De kan ofte svare på hva de trenger, eller si hvem som kjenner dem godt nok til å svare for dem.
Beskrivelse av eksisterende modell som kan utvides
Stillasbyggerne bistår per i dag 6 kommuner som har omsorgen for ca. 250 barn/ungdommer. Etter kartlegging skriver Stillasbyggerne en rapport som oppsummerer helse- og omsorgsbehov basert på informasjon fra barnet/ungdommen og informanter som kjenner dem. I tillegg foreslås konkrete oppfølgingstiltak, for eksempel hjelp til å koble på de ordinære tjenestene, eller å tilby tiltak fra Stillasbyggerne hvis barnet «faller mellom alle stoler». Innsatsnivået er ulikt utfra barnas behov. Ingen barn/ungdom skrives ut, men kan følges over mange år og ulike omsorgsbaser. Resultatet er at barn og ungdom opplever kontinuitet i tilbudet sitt, og kommunenes omsorgs- og oppfølgingsansvar pulveriseres ikke hvis barnet flyttes.
Det ambulante teamet koordinerer og setter sammen ressursene som allerede finnes og som har god kjennskap til barnet. Dermed sikres barnets stemme uavhengig av om barnet ønsker å være tilstede i prosessen eller ikke. Det er barnets behov for kontinuerlig utviklingsstøtte som er avgjørende. Tjenesten formes etter hva barnet trenger, ikke omvendt.
Forskning viser at barn under omsorg av barneverntjenesten har svært stor svært stor risiko for å utvikle alvorlige problemer. Derfor har vi forankret teamet i spesialisthelsetjenesten.
Det beste ville imidlertid være om kartleggingen kunne gjennomføres så tidlig som mulig etter første bekymringsmelding, med oppdateringer underveis i saksgangen. En mulig modell kunne være å forankre arbeidet i pakkeforløp barnevern, og involvert primærhelseteam i kommunen, psykologer i de kommunale barneverntjenester eller andre som allerede jobber i kommunen. Stillasbyggerne kunne bistått kommunene med elementer fra stillasmodellen som synes virksomme (for eksempel kartleggingsmodellen vår), men samtidig beholde vår målgruppe (de som allerede er plassert) i spesialisthelsetjenesten fordi de ofte har omfattende behandlingsbehov. På denne måten kunne man fått en synergieffekt av stillasbyggermodellen, men samtidig differensiert mellom de som bør få bistand i kommunen og de som får bistand i spesialisthelsetjenesten.
Forutsetningene for en slik modell kan utdypes på forespørsel. Vi mener at hovedpoenget må være å styrke tjenestene som er nærmest mulig barnet.
Konklusjon: Vi støtter intensjonen og beskrivelsen av problemene, men er uenig i det foreliggende forslag til løsning. Vi har i notatet presentert et konkret alternativ som kan videreutvikles hvis ønskelig.
Heidi Svendsen Tessand, psykologspesialist og seksjonsleder, Stillasbyggerne
Maria Nylund, psykologspesialist og teamkoordinator, Stillasbyggerne
Stillasbyggerne er en ny tjeneste ved Akershus universitetssykehus. Vi bistår barneverntjenesten med å kartlegge og følge opp barn og ungdom under omsorg, samt bidra til at samarbeidet i nettverket/stillaset blir best mulig. Stillasbyggerne har 10 ansatte med psykologfaglig og barnevernfaglig kompetanse. Arbeidet startet som et prosjekt i 2015 og er i dag en egen seksjon ved avdeling BUP på AHUS. For tiden er Stillasbyggerne under ekstern evaluering (RBUP) og det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse (Oslo Economics) i 2021. Departement og direktorat får tilgang på resultater og anbefalinger.
Stillasbyggerne har blitt oppfordret å gi innspill på høringen av Helse- og omsorgsdepartementet. Vi takker også for muligheten i egen linje via AHUS og Helse Sør-Øst. Vi viser til pågående samarbeid med begge departementene, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet.
Innhold i høringssvaret
Vi er enige i problembeskrivelsen og intensjonen, og synes det er svært bra at det jobbes så omfattende med å sikre rettigheter til barn i barnevernet. Vi mener derimot at løsningsforslaget som foreligger ikke vil løse problemet. I det følgende kommenterer vi denne påstanden, samt foreslår en alternativ modell vi mener vil ivareta barns behov bedre.
Hvilket problem forsøker man å løse?
Barn og ungdoms psykiske og fysiske helse er ikke godt nok kartlagt ved plassering utenfor hjemmet. Dette er grundig beskrevet i høringsnotatet og kommenteres ikke ytterligere her.
Vi vurderer at følgende elementer i forslaget er problematisk:
Uheldig tidspunkt for helsekartlegging. Det foreslås at kartleggingen bør skje når barneverntjenesten beslutter å sende saken om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda. Vi mener at tidspunktet vil hindre gjennomføring av en trygg og valid utredning fordi både barn og foreldre antakelig er i krise. Usikkerheten rundt konsekvenser av utredningen kan også påvirke kvaliteten. Vi mener at alle andre tidspunkt for kartlegging før eller etter plassering ville vært bedre enn det som foreslås.
Uheldig organisering. Det foreslås å opprette et tverrfaglig sammensatt eksternt team. Vi mener at et slikt team dessverre kan bidra til å styrke den systematiske diskontinuiteten tjenestene er preget av i dag. Vi ser ikke hvordan et eksternt team skal bidra til sømløse overganger mellom allerede eksisterende tjenester og nettverk, som skole, barnehage, PPT, fastlege, helsetjenester, fotballtrenere og andre som kjenner barnet best. Vi ser ikke at CARE-evalueringen er tilstrekkelig relevant som beslutningsgrunnlag i dette forslaget, da barna i den målgruppa allerede var plassert utenfor hjemmet.
Fare for ansvarspulverisering. Forslaget legger opp til at barneverntjenesten skal be Bufetat om å vurdere om barnet/ungdommen trenger en helsekartlegging hos et eksternt tverrfaglig team. Vi vurderer at dette er unødvendig byråkratisk og kan føre til forvirring og ansvarspulverisering for langt unna barnets naturlige miljø.
Alternativt forslag til løsning
En helsekartlegging bør koordineres i god tid før eller i løpet av de første månedene etter plassering. Kartleggingen bør verken utsette barnet for unødvendig mye undersøkelser eller være så mangelfull at utfordringer ikke oppdages. For å få til dette bør man ta utgangspunkt i allerede eksisterende informasjon.
Analyse av allerede eksisterende informasjon fra barnet selv og kommunale aktører
En kjent problembeskrivelse er at helse- og omsorgsbehovet til barnet ikke er godt nok kjent ved plassering. Vår erfaring med over 200 saker er imidlertid at opplysningene finnes i nærmiljøet. Men barneverntjenesten får lite bistand fra andre tjenester til å samle, vurdere og analysere all tilgjengelig informasjon. I tillegg er det vanlig med hyppige saksbehandlerbytter. Dermed kan det være utfordrende for barneverntjenesten å få kontinuitet i arbeidet med å vurdere behovet til barnet/ungdommen. Mange runder med bekymringsmeldinger, undersøkelser, henleggelser, nye meldinger, tiltak og kanskje til slutt en omsorgsovertakelse gjør imidlertid kommunene til en enorm informasjonsbank. Dessuten er den aller viktigste informanten barnet/ungdommen selv. De kan ofte svare på hva de trenger, eller si hvem som kjenner dem godt nok til å svare for dem.
Beskrivelse av eksisterende modell som kan utvides
Stillasbyggerne bistår per i dag 6 kommuner som har omsorgen for ca. 250 barn/ungdommer. Etter kartlegging skriver Stillasbyggerne en rapport som oppsummerer helse- og omsorgsbehov basert på informasjon fra barnet/ungdommen og informanter som kjenner dem. I tillegg foreslås konkrete oppfølgingstiltak, for eksempel hjelp til å koble på de ordinære tjenestene, eller å tilby tiltak fra Stillasbyggerne hvis barnet «faller mellom alle stoler». Innsatsnivået er ulikt utfra barnas behov. Ingen barn/ungdom skrives ut, men kan følges over mange år og ulike omsorgsbaser. Resultatet er at barn og ungdom opplever kontinuitet i tilbudet sitt, og kommunenes omsorgs- og oppfølgingsansvar pulveriseres ikke hvis barnet flyttes.
Det ambulante teamet koordinerer og setter sammen ressursene som allerede finnes og som har god kjennskap til barnet. Dermed sikres barnets stemme uavhengig av om barnet ønsker å være tilstede i prosessen eller ikke. Det er barnets behov for kontinuerlig utviklingsstøtte som er avgjørende. Tjenesten formes etter hva barnet trenger, ikke omvendt.
Forskning viser at barn under omsorg av barneverntjenesten har svært stor svært stor risiko for å utvikle alvorlige problemer. Derfor har vi forankret teamet i spesialisthelsetjenesten.
Det beste ville imidlertid være om kartleggingen kunne gjennomføres så tidlig som mulig etter første bekymringsmelding, med oppdateringer underveis i saksgangen. En mulig modell kunne være å forankre arbeidet i pakkeforløp barnevern, og involvert primærhelseteam i kommunen, psykologer i de kommunale barneverntjenester eller andre som allerede jobber i kommunen. Stillasbyggerne kunne bistått kommunene med elementer fra stillasmodellen som synes virksomme (for eksempel kartleggingsmodellen vår), men samtidig beholde vår målgruppe (de som allerede er plassert) i spesialisthelsetjenesten fordi de ofte har omfattende behandlingsbehov. På denne måten kunne man fått en synergieffekt av stillasbyggermodellen, men samtidig differensiert mellom de som bør få bistand i kommunen og de som får bistand i spesialisthelsetjenesten.
Forutsetningene for en slik modell kan utdypes på forespørsel. Vi mener at hovedpoenget må være å styrke tjenestene som er nærmest mulig barnet.
Konklusjon: Vi støtter intensjonen og beskrivelsen av problemene, men er uenig i det foreliggende forslag til løsning. Vi har i notatet presentert et konkret alternativ som kan videreutvikles hvis ønskelig.
Heidi Svendsen Tessand, psykologspesialist og seksjonsleder, Stillasbyggerne
Maria Nylund, psykologspesialist og teamkoordinator, Stillasbyggerne