Høringssvar tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
Barneverntjenesten i Bærum avgir med dette administrativt behandlet høringssvar.
Det vises til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i barnevernloven om etablering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Formålet med forslaget er å bidra til at barn som plasseres utenfor hjemmet gis forsvarlig omsorg og oppfølging. Barn som plasseres akutt omfattes ikke av forslaget.
Høringsnotatet viser til at forekomsten av psykiske lidelser hos barn som bor i fosterhjem og i barnevernsinstitusjon er høyere enn i barnebefolkningen for øvrig og at barn og unge med utviklingsforstyrrelser er overrepresentert i barnevernet. Videre at det til tross for at denne kunnskapen er godt dokumentert, så får ikke alle barn og unge som er plassert hjelp som er godt nok tilpasset at de har behov for både omsorg og helsehjelp. Flere instanser har tidligere etterspurt en grundigere kartlegging før plassering.
Barneverntjenesten i Bærum støtter forslaget om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, men ønsker å peke på noen dilemmaer og gi noen kommentarer til gjennomføring av ordningen i praksis.
Evaluering av CARE-prosjektet viser at barna som ble kartlagt opplevde at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon før kartleggingen og at de heller ikke alltid fikk svar om resultatene. I tillegg ga omsorgspersonene «barnets medvirkning» mindre god score i sin evaluering. Noen omsorgspersoner pekte på at kartleggingen opplevdes som en voldsom start for barn som nylig er plassert ut av hjemmet og ikke har rukket å bli trygg på nye omsorgspersoner enda.
Bærum barneverntjeneste ser involvering av barnet i prosessen som helt sentralt. Selv om de voksne rundt barnet ser nødvendigheten av kartleggingen, så må barnet selv oppleve situasjonen rundt kartleggingen som meningsfull og trygg. Det er avgjørende hvordan hensikten med kartleggingen forklares for barnet. Barn tar, som kjent, ofte skyld for situasjonen det befinner seg i (f.eks. skyld i at det er plassert ut av hjemmet). Det er derfor viktig at det forklares at hensikten med kartleggingen er at barnet skal få best mulig hjelp fordi det har levd i en vanskelig situasjon. I CARE-prosjektet var målet ikke å stille en diagnose, men å identifisere barnets behov. Dette er et viktig prinsipp som Bærum barneverntjeneste mener bør videreføres i den nye kartleggingsordningen. Dette kan være særlig viktig når det gjelder plasseringer etter §§ 4-24 og 4-26 . Erfaringer fra slike plasseringer er at enkelte foreldre legger skylden for situasjonen på ungdommen og i mindre grad ser egen rolle i situasjonen. Det vises også til debatten rundt begrepet «atferd» og «atferdsplassering» som nettopp tematiserte dette. Barnevernsbarn har selv vært opptatt av at begrepet virker stigmatiserende og peker på symptomer mer enn det beskriver situasjonen.
Det etterspørres innspill fra høringsinstansene om tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging. CARE-prosjektet vurderer at det kan være vanskelig å gjennomføre kartleggingen i forkant av omsorgsovertakelsen, slik Helsedirektoratet og Bufdir anbefaler. Dette fordi barnets foreldre ofte vil være i en konflikt med barneverntjenesten på dette tidspunktet. Dette synspunktet støttes. Ideelt sett ville det vært gunstig at barnets behov var kartlagt i forkant av en plassering, slik at en hadde best mulig grunnlag for å tilby egnet tiltak/hjelp til barnet. Men det er krevende, både for barn og foreldre, å stå midt i en omsorgsovertakelsesprosess. Det å bli henvist av barneverntjenesten til en helsekartlegging kan oppleves som en ytterligere belastning for både barn og foreldre. Det bør derfor legges opp til en ordning der det også gis mulighet for at kartleggingen kan foregå etter plassering. Det bør være mulig å gjøre individuelle vurderinger av om når det oppleves trygt og meningsfylt for barnet/ungdommen å delta.
Høringsinstansene bes også om å gi innspill til om barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnssentrene bør inngå i målgruppen. Bærum barneverntjeneste vurderer det som like viktig at sped- og småbarn, som eldre barn som er plassert, får en grundig helsekartlegging. Jo tidligere en kommer inn, jo større sjanse vil det være for at en kan tilby barnet adekvate hjelpetiltak. Det forutsettes at kartleggingsarbeidet koordineres med det øvrige utredningsarbeidet på en hensiktsmessig måte og slik at det ikke fører til ekstra belastning for barnet.
Departementet foreslår at Bufetat skal ha myndighet til å avgjøre om det skal forets en kartlegging, etter henvendelse fra kommunen. Bærum barneverntjeneste mener at kommunen bør ha denne myndigheten og at Bufetat må ha en bistandsplikt når kommunen ber om kartlegging, slik Bufdir også anbefaler. Dette fordi det er kommunen som har det totale ansvaret for barnet, forsvarlighet og barnets beste.
Når det gjelder spørsmålet om finansiering, vurderer Bærum barneverntjeneste at uavhengig av hvilken konkret finansieringsmodell som velges, så må det legges til grunn at økte oppgaver og ansvar for kommunene på barnevernsfeltet forutsetter tilhørende tilføring av ressurser/fullfinansiering.
Barneverntjenesten i Bærum avgir med dette administrativt behandlet høringssvar.
Det vises til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i barnevernloven om etablering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Formålet med forslaget er å bidra til at barn som plasseres utenfor hjemmet gis forsvarlig omsorg og oppfølging. Barn som plasseres akutt omfattes ikke av forslaget.
Høringsnotatet viser til at forekomsten av psykiske lidelser hos barn som bor i fosterhjem og i barnevernsinstitusjon er høyere enn i barnebefolkningen for øvrig og at barn og unge med utviklingsforstyrrelser er overrepresentert i barnevernet. Videre at det til tross for at denne kunnskapen er godt dokumentert, så får ikke alle barn og unge som er plassert hjelp som er godt nok tilpasset at de har behov for både omsorg og helsehjelp. Flere instanser har tidligere etterspurt en grundigere kartlegging før plassering.
Barneverntjenesten i Bærum støtter forslaget om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, men ønsker å peke på noen dilemmaer og gi noen kommentarer til gjennomføring av ordningen i praksis.
Evaluering av CARE-prosjektet viser at barna som ble kartlagt opplevde at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon før kartleggingen og at de heller ikke alltid fikk svar om resultatene. I tillegg ga omsorgspersonene «barnets medvirkning» mindre god score i sin evaluering. Noen omsorgspersoner pekte på at kartleggingen opplevdes som en voldsom start for barn som nylig er plassert ut av hjemmet og ikke har rukket å bli trygg på nye omsorgspersoner enda.
Bærum barneverntjeneste ser involvering av barnet i prosessen som helt sentralt. Selv om de voksne rundt barnet ser nødvendigheten av kartleggingen, så må barnet selv oppleve situasjonen rundt kartleggingen som meningsfull og trygg. Det er avgjørende hvordan hensikten med kartleggingen forklares for barnet. Barn tar, som kjent, ofte skyld for situasjonen det befinner seg i (f.eks. skyld i at det er plassert ut av hjemmet). Det er derfor viktig at det forklares at hensikten med kartleggingen er at barnet skal få best mulig hjelp fordi det har levd i en vanskelig situasjon. I CARE-prosjektet var målet ikke å stille en diagnose, men å identifisere barnets behov. Dette er et viktig prinsipp som Bærum barneverntjeneste mener bør videreføres i den nye kartleggingsordningen. Dette kan være særlig viktig når det gjelder plasseringer etter §§ 4-24 og 4-26 . Erfaringer fra slike plasseringer er at enkelte foreldre legger skylden for situasjonen på ungdommen og i mindre grad ser egen rolle i situasjonen. Det vises også til debatten rundt begrepet «atferd» og «atferdsplassering» som nettopp tematiserte dette. Barnevernsbarn har selv vært opptatt av at begrepet virker stigmatiserende og peker på symptomer mer enn det beskriver situasjonen.
Det etterspørres innspill fra høringsinstansene om tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig helsekartlegging. CARE-prosjektet vurderer at det kan være vanskelig å gjennomføre kartleggingen i forkant av omsorgsovertakelsen, slik Helsedirektoratet og Bufdir anbefaler. Dette fordi barnets foreldre ofte vil være i en konflikt med barneverntjenesten på dette tidspunktet. Dette synspunktet støttes. Ideelt sett ville det vært gunstig at barnets behov var kartlagt i forkant av en plassering, slik at en hadde best mulig grunnlag for å tilby egnet tiltak/hjelp til barnet. Men det er krevende, både for barn og foreldre, å stå midt i en omsorgsovertakelsesprosess. Det å bli henvist av barneverntjenesten til en helsekartlegging kan oppleves som en ytterligere belastning for både barn og foreldre. Det bør derfor legges opp til en ordning der det også gis mulighet for at kartleggingen kan foregå etter plassering. Det bør være mulig å gjøre individuelle vurderinger av om når det oppleves trygt og meningsfylt for barnet/ungdommen å delta.
Høringsinstansene bes også om å gi innspill til om barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnssentrene bør inngå i målgruppen. Bærum barneverntjeneste vurderer det som like viktig at sped- og småbarn, som eldre barn som er plassert, får en grundig helsekartlegging. Jo tidligere en kommer inn, jo større sjanse vil det være for at en kan tilby barnet adekvate hjelpetiltak. Det forutsettes at kartleggingsarbeidet koordineres med det øvrige utredningsarbeidet på en hensiktsmessig måte og slik at det ikke fører til ekstra belastning for barnet.
Departementet foreslår at Bufetat skal ha myndighet til å avgjøre om det skal forets en kartlegging, etter henvendelse fra kommunen. Bærum barneverntjeneste mener at kommunen bør ha denne myndigheten og at Bufetat må ha en bistandsplikt når kommunen ber om kartlegging, slik Bufdir også anbefaler. Dette fordi det er kommunen som har det totale ansvaret for barnet, forsvarlighet og barnets beste.
Når det gjelder spørsmålet om finansiering, vurderer Bærum barneverntjeneste at uavhengig av hvilken konkret finansieringsmodell som velges, så må det legges til grunn at økte oppgaver og ansvar for kommunene på barnevernsfeltet forutsetter tilhørende tilføring av ressurser/fullfinansiering.