Høringsuttalelse fra Drammen kommune om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet – høringsfrist 22.03.21
Som en del av grunnlaget for forslag om lovfestet tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, gjengis arbeidet som er gjort i CARE- prosjektet (Children at risk evaluation). I CARE- prosjektet er tverrfaglig helsekartlegging gjennomført på 200 barn i alderen 0-17 år over perioden 2017-2020. Kartleggingen har vist seg nyttig som et verktøy i forhold til barn som flyttes ut av hjemmet. Barneverntjenesten i Drammen (med de tre forhenværende kommunene) har henvist barn til prosjektet og har en opplevelse av at dette i de aller fleste tilfeller har vært til god hjelp i forhold til vurdering av omsorgsbase/tiltak, i veiledning av de som skal gi barnet omsorg og i kontakten med andre instanser som skal hjelpe barnet.
At den foreslåtte helsekartleggingen nå i stor grad bygger på formen som er gitt i CARE- prosjektet vurderer Drammen kommune som positivt.
Departementets vurdering og forslag:
· Behovet for helsekartlegging av barn i barnevernet
Basert på det samlede grunnlaget høringsnotatet bygger på, vurderer departementet at det kan være hensiktsmessig å kartlegge barnets helse i forbindelse med at barnet flyttes ut av hjemmet.
Barneverntjenesten i Drammen er av samme oppfatning som departementet. Vår erfaring med CARE- prosjektet tilsier at en slik kartlegging tilfører nyttig informasjon om barnet, hva barnet kan ha behov for fra sine omsorgspersoner og hvilken hjelp barnet for øvrig trenger.
· Formålet med helsekartlegging
Formålet med kartleggingen er ifølge departementet å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging. Målet er ikke å stille diagnoser, men å identifisere barnets behov. Dette med sikte på å oppnå stabile plasseringer og redusere risiko for brudd.
Barneverntjenesten i Drammen slutter seg til at dette er et godt formål og at det vil kunne bidra til et mer spisset valg av tiltak og dermed sikre mer stabile plasseringer. Tilbudet som nå foreslås innført vil kunne øke kvaliteten på det tilbudet som gis og dermed en bedre omsorg og oppfølging av de barna det gjelder.
· Målgruppen for helsekartlegging
Departementet foreslår at målgruppen for kartleggingen er barn som barneverntjenesten beslutter at bør flyttes ut av hjemmet – med unntak av barn som plasseres akutt, frem til det evt på et senere tidspunkt besluttes å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering.
Dette avviker fra vilkårene i CARE, hvor alle barn som ble flyttet kunne henvises. Drammen kommune ser departementets argument om at mange av barna som akuttplasseres, tilbakeføres til hjemmet og at det derfor vil være mindre hensiktsmessig å foreta denne typen kartlegging, ut i fra formålet. Det er imidlertid slik at vi har en opplevelse av at det har vært nyttig med denne typen helsekartlegging også der barn har vært midlertidig plassert utenfor hjemmet. Av den grunn at rapportene fra kartleggingen har gitt barneverntjenesten større innsikt i barnets behov og hvilken type hjelpetiltak familien bør få tilbud om for å avhjelpe situasjonen i hjemmet. Dersom disse barna skal falle utenfor tilbudet om helsekartlegging ønsker Drammen kommune å spille inn at det utredes muligheter for andre måter man kan foreta en evt noe forenklet kartlegging av barn som plasseres akutt. Dog med avveining av hvor stor belastning man skal utsette barnet for i denne situasjonen.
Departementet ber spesifikt om innspill på om barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnssenterne bør inngå i målgruppen for helsekartleggingen. Drammen kommune ser det som et godt verktøy i utredningen dersom disse barna også mottar tilsvarende kartlegging, også med tanke på et helhetlig tilbud til alle barn som inngår i målgruppen, men foreslår at utredningsmalen gis til sped- og småbarnsseterne slik at de kan foreta kartleggingen som en del av den helhetlige tilbudet de gir til de minste barna.
· Statens ansvar for å tilby helsekartlegging
Departementet vurderer at det er behov for et statlig andrelinjetilbud for helsekartlegging i tilfeller hvor barneverntjenesten vurderer at et barn bør flyttes ut av hjemmet. I form av team sammensatt av psykologer, men også andre fagpersoner. Departementet ønsker spesielt innspill på aktuelle faggrupper og om disse bør være ansatt i barneverntjenesten eller helsetjenesten.
Departementet foreslår en organisering av tilbudet under Bufetat, med bakgrunn i at tilbudet vil kunne bygge på oppgaver, strukturer og kompetanse som allerede finnes i Bufetat. Videre anbefales tverrfaglige team med faste deltakere, også for å sikre mengdetrening for deltakerne i teamene. At tilbudet er arealnøytralt med faste lokaler eller som ambulant tilbud ved behov.
Det foreslås at kartleggingen gjennomføres i 3 faser, som i stor grad bygger på gjennomføringen som er gjort i CARE- prosjektet.
Samt at det skal utvikles nasjonale anbefalinger som beskriver innholdet i tilbudet og hvilken kompetanse som kreves, for å bidra til høyere og likere kvalitet over hele landet.
Drammen kommune har erfart at noe av styrken ved kartleggingene som er foretatt i CARE- prosjektet har vært det tverrfaglige perspektivet. Det er vår oppfatning at det viktig å beholde dette fokuset i tilbudet som nå skal iverksettes, slik departementet foreslår. I tillegg til psykologer anbefaler Drammen kommune at teamene settes sammen av fagpersoner både fra barneverntjeneste og helsetjeneste. Dette for å sikre at flere perspektiver på barns utvikling og helse, ivaretas.
Drammen kommune er ikke motvillig til en organisering av tilbudet under Bufetat. Både med tanke på å utnytte eksisterende systemer og ressurser virker dette som en fornuftig løsning. Det er allikevel vesentlig å bemerke at en organisering av tilbudet under Bufetat ikke må innebære omfattende byråkratiske prosesser for barneverntjenestene i kommunen. En stor fordel med tilbudet som er vært gitt i CARE- prosjektet har vært at det har vært en relativt sett lite omfattende prosess å henvise barn til kartleggingen, og at man i stor grad har basert både henvisningen og kartleggingen på eksisterende dokumentasjon i saken. Dersom det legges opp til omfattende henvisningsskjemaer og byråkratiske prosesser vil dette være svært ressurskrevende for barneverntjenesten i 1.linjen – som i denne fasen av saken har omfattende oppgaver for å ivareta barnet, totalt sett. Det bes derfor om at man legger vekt på enkle og forutsigbare prosesser i forbindelse med henvisning til helsekartlegging.
Forslaget om kartlegging i 3 faser, som er gjort i CARE- prosjektet, vurderes å være en god måte å gjennomføre kartleggingen på. Det at man legger opp til at barnet skal utredes ila en tilrettelagt dag vurderes å være mindre belastende for barnet og barnets omsorgspersoner. Barnet er allerede i en belastende livssituasjon i forbindelse med flytting i annen omsorgsbase. Dersom man skal gjennomføre denne typen helsekartleggingen må man utsette barnet for ytterligere belastning, men at denne belastningen er intensivert på tid er avgjørende for å minske belastningen barnet utsettes for. 3 fase modellen taler også for at kartleggingsteamene vil kunne ivareta ambisjonen om kort ventetid og kort behandlingstid totalt sett, noe som er avgjørende for at kartleggingen skal oppnå sitt opprinnelige formål.
At det skal utvikles nasjonale anbefalinger for innholdet i tilbudet og hvilken kompetanse som kreves vil øke kvaliteten på tilbudet og sikre at det ikke er vesentlige ulikheter i tilbudet som gis i ulike deler av landet. Drammen kommune mener dette er helt avgjørende. I lys av utviklingen i barneverntjenesten og føringer fra EMD og høyesterett vurderer vi at dette tilbudet også i enkeltsaker vil være underlagt kritisk vurdering, noe som taler for at man har stort fokus på at formål og kvaliteten i tilbudet henger sammen og er tydelig definert.
· Bufetat avgjør om helsekartlegging skal tilbys
Det vurderes at statlig bistandsplikt ikke er egnet på dette området. Barneverntjenesten må i det enkelte tilfelle vurdere om det er behov for å be om helsekartlegging av barnet, i henhold til definert målgruppe. Avgjørelsen om hvorvidt helsekartlegging skal tilbys, vil bero på en skjønnsmessig vurdering fra Bufetat sin side. Bufetat må innenfor målgruppen definere hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer.
Vurderingen og avgjørelsene er ikke å regne som et enkeltvedtak og kan dermed ikke påklages. Det bes særlig om innspill på om det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging, og hvor lang en eventuell tidsfrist bør være.
Departementets utgangspunkt er et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel, men det bes om innspill til om en kommunal egenandel kan være hensiktsmessig.
Drammen kommune stiller seg noe kritisk til at det skal være Bufetat som avgjør om helsekartlegging skal tilbys, samtidig som det ikke legges opp til noen form for klageadgang på denne beslutningen, verken for private parter eller for barneverntjenesten. Det er slik det tydelig fremkommer i høringsnotatet den kommunale barneverntjenesten som har ansvar både for omsorgen og oppfølingen av barnet etter en plassering av barnet utenfor hjemmet. Det legges opp til en ordning som forplikter barneverntjenesten til å vurdere i hvert enkelt tilfelle om barnet skal henvises til tverrfaglig. Når barneverntjenesten har foretatt denne vurderingen, i lys at sitt totale ansvar i saken, fremstår det lite hensiktsmessig at Bufetat skal overprøve denne vurderingen og kunne gi avslag på kartleggingen. Det må legges til grunn en grunnleggende tillit til at barneverntjenestene i det ganske land er i stand til å foreta denne vurderingen, ut i fra et gitt formål og gitte kriterier. Dersom det allikevel skal være slik at Bufetat skal vurdere disse henvisningene på selvstendig grunnlag ønsker Drammen kommune å fremme forslag om at det lages en ordning for at kommunen, men også private parter gis anledning til å påklage denne beslutningen. Det er vesentlig for kommunen at denne typen virkemidler gjøres tilgjengelig mtp rettsikkerhet, men også mtp vår reelle mulighet til å ivareta vårt ansvar for barnet.
Drammen kommune ønsker å gi innspill om at det settes en lovfestet svarfrist på henvisning om tverrfaglig helsekartlegging og at denne følger de krav som ligger i Forvaltningsloven.
I det videre bemerkes av Bufetat skal definere terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer. I dette bemerkes at kommunal barneverntjeneste bør gis anledning til å delta i utformingen av sentrale føringer for terskler og prioriteringer, og at økonomiske rammer internt i Bufetat ikke kan være styrende for om det gis tilbud om tverrfagelilig helsekartlegging eller ikke i enkeltsaker, eller at de økonomiske rammene påvirker tilbudene i ulike deler av landet slik at hensikten med et bedre og likere tilbud i landet forringes. Det bør øremerkes ressurser i Bufetat for å ivareta til enhver tid gjeldende behov for tverrfaglig helsekartlegging.
Hva angår kommunal egenandel støtter Drammen kommune departementets innspilling om et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel. Dersom det allikevel skal settes fastsettes en egenandel, bør denne være av relativt liten størrelse.
· Oslo kommunes ansvar
Ingen ytterligere innspill
· Barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging
o Barneverntjenestens plikt til å vurdere helsekartlegging
Departementet foreslår ikke å innføre en plikt til å alltid å be om helsekartlegging, men en plikt til alltid å vurdere dette og at vurderingen skal dokumenteres. Barnets rett til medvirkning presiseres ivaretatt ved vurdering av behov for helsekartlegging.
Departementet legger til grunn at vurderingen ikke skal regnes som enkeltvedtak, og dermed heller kan påklages.
Ingen ytterligere innspill/kommentarer.
o Når kan barneverntjenesten be Bufetat om helsekartlegging?
Departementet vurderer at det bør legges til rette for at kartleggingene etterspørres så tidlig som mulig i forbindelse med at barn skal plasseres utenfor hjemmet. Departementet foreslår at barneverntjenesten kan anmode om helsekartlegging når det besluttes at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. Henvisning kan også sendes etter at omsorgen er overtatt. For frivillige plasseringer kan barneverntjenesten be om kartlegging når det foreligger samtykke til at barnet plasseres utenfor hjemmet. Departementet ber om innspill på tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig kartlegging.
Hensynet til barnets beste skal være førende og barnet skal ha rett til medvirkning. Dette skal fremgå av vurderingen om barnet skal kartlegges.
Departementet vurderer at forsvarlig helsekartlegging forutsetter samtykke. Fra foreldre/andre med foreldreansvar når barnet er under 15 år. Barn over 15 år skal selv samtykke til kartlegging. Ved plassering i henhold til 4-6,2, 4-8 og 4-12 overtar barneverntjenesten samtykkekompetansen til foreldrene.
Ut i fra den kjennskapen Drammen kommune har om tverrfaglig helsekartlegging gjennom CARE-prosjektet, har det vært nyttig at kartleggingen har skjedd relativt raskt etter at barnet har flyttet ut av hjemmet. Dette vil være avgjørende for å oppnå formålet med tverrfaglig helsekartlegging. Drammen kommune ser at departementet har drøftet problemstillingen godt og slutter seg til departementets vurdering og forslag om tidspunkt for henvisning, både hva gjelder omsorgs- og atferdsplasseringer og frivillige plasseringer.
o Hjemmel til å be om kartlegging
Departementet mener at hjemmel til å be om kartlegging bør presiseres i loven, forutsatt samtykke.
Ingen ytterligere innspill.
o Adgang til å dele opplysninger
o Behandling av personopplysninger
o Anvendelse på Svalbard
· Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet skriver innledningsvis at tiltaket vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, men kan også gi store samfunnsmessige gevinster.
De økonomiske konsekvensene tar utgangspunkt i ressursbruken i eksisterende team i CARE- prosjektet. Det foreslås å opprette 40 team, til en kostnad av 4,1 mill.kroner, en totalkostnad på 164 mill. kroner. Det er satt av 25 mill. kroner i 2021, med målsetting om utvidelse.
Ingen ytterligere innspill.
· Konsekvenser for kommunene
Det legges til grunn at ressursbruken for den enkelte kommune vil være begrenset, men særlig dokumentering av vurderinger og involvering av barnet vil kunne ta noe tid. Det legges videre til grunn av kommunen dekker reiseutgifter/overnattingsutgifter ved lang reisevei.
Drammen kommune slutter seg til departementets vurdering av den estimerte økte ressursbruken til kommunene. Det er allikevel ønskelig å spille inn at jevnlig stilles krav til barneverntjenestene i kommunen fra ulikeaktører om endring av praksis, mer omfattende oppfølging og bredere utøvelse av det barnevernfaglige arbeidet. Selv om hver enkelt endring i seg selv ikke pålegger kommunen stor økt ressursbruk er det viktig å se endringer og forventninger til praksis under ett og anerkjenne den totale økte ressursbruken barneverntjenesten i kommunen står overfor.
· Konsekvenser for Bufetat og spesialisthelsetjenesten
Det ønskes innspill fra høringsinstansene på i hvilken grad det kan bli en utfordring å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte fagpersoner, dette gjelder særlig for psykologene.
Drammen kommune har ingen konkrete innspill mtp å utdype et eventuelt utfordringsbilde knyttet til rekruttering. Vårt inntrykk er at dette bør være attraktive stillinger for relevante faggrupper, og at rekrutteringsmulighetene økes ved at man ser etter tverrfaglig kompetanse.
· Gevinster for barna og familiene, kommunene og Bufetat/spesialisthelsetjenesten
Drammen kommune ønsker under dette punktet i høringsuttalelsen å presisere at det ikke er tilstrekkelig med en tverrfaglig helsekartlegging ved valg av tiltak, sikre stabile plasseringer og redusere risiko for brudd. At det finnes et tilgjengelig tiltaksapparat som svarer til barnas behov er like viktig. At barnets behov er godt kartlagt hjelper lite dersom det ikke er tilgjengelige fosterhjem som kan møte barnets behov, eller et tilstrekkelig utvalg fleksible institusjonstilbud som kan møte barnets behov. Slik situasjonen har vært og er pr i dag, er det heller slik at barnet defineres inn i de tilbudene som finnes, snarere enn at tilbudene (både innenfor fosterhjem som tilbys og institusjoner som tilbys) tilpasses barnas omsorgsbehov. Det er avgjørende for fremtidens fosterhjems- og institusjonsomsorg at det rettes et økt fokus på dette, slik at barneverntjenesten i kommunen har tilgang på de tiltakene det er behov for når barn må flyttes.
· Forslag til endringer i barnevernloven
Ingen ytterligere innspill.
Som en del av grunnlaget for forslag om lovfestet tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, gjengis arbeidet som er gjort i CARE- prosjektet (Children at risk evaluation). I CARE- prosjektet er tverrfaglig helsekartlegging gjennomført på 200 barn i alderen 0-17 år over perioden 2017-2020. Kartleggingen har vist seg nyttig som et verktøy i forhold til barn som flyttes ut av hjemmet. Barneverntjenesten i Drammen (med de tre forhenværende kommunene) har henvist barn til prosjektet og har en opplevelse av at dette i de aller fleste tilfeller har vært til god hjelp i forhold til vurdering av omsorgsbase/tiltak, i veiledning av de som skal gi barnet omsorg og i kontakten med andre instanser som skal hjelpe barnet.
At den foreslåtte helsekartleggingen nå i stor grad bygger på formen som er gitt i CARE- prosjektet vurderer Drammen kommune som positivt.
Departementets vurdering og forslag:
· Behovet for helsekartlegging av barn i barnevernet
Basert på det samlede grunnlaget høringsnotatet bygger på, vurderer departementet at det kan være hensiktsmessig å kartlegge barnets helse i forbindelse med at barnet flyttes ut av hjemmet.
Barneverntjenesten i Drammen er av samme oppfatning som departementet. Vår erfaring med CARE- prosjektet tilsier at en slik kartlegging tilfører nyttig informasjon om barnet, hva barnet kan ha behov for fra sine omsorgspersoner og hvilken hjelp barnet for øvrig trenger.
· Formålet med helsekartlegging
Formålet med kartleggingen er ifølge departementet å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging. Målet er ikke å stille diagnoser, men å identifisere barnets behov. Dette med sikte på å oppnå stabile plasseringer og redusere risiko for brudd.
Barneverntjenesten i Drammen slutter seg til at dette er et godt formål og at det vil kunne bidra til et mer spisset valg av tiltak og dermed sikre mer stabile plasseringer. Tilbudet som nå foreslås innført vil kunne øke kvaliteten på det tilbudet som gis og dermed en bedre omsorg og oppfølging av de barna det gjelder.
· Målgruppen for helsekartlegging
Departementet foreslår at målgruppen for kartleggingen er barn som barneverntjenesten beslutter at bør flyttes ut av hjemmet – med unntak av barn som plasseres akutt, frem til det evt på et senere tidspunkt besluttes å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering.
Dette avviker fra vilkårene i CARE, hvor alle barn som ble flyttet kunne henvises. Drammen kommune ser departementets argument om at mange av barna som akuttplasseres, tilbakeføres til hjemmet og at det derfor vil være mindre hensiktsmessig å foreta denne typen kartlegging, ut i fra formålet. Det er imidlertid slik at vi har en opplevelse av at det har vært nyttig med denne typen helsekartlegging også der barn har vært midlertidig plassert utenfor hjemmet. Av den grunn at rapportene fra kartleggingen har gitt barneverntjenesten større innsikt i barnets behov og hvilken type hjelpetiltak familien bør få tilbud om for å avhjelpe situasjonen i hjemmet. Dersom disse barna skal falle utenfor tilbudet om helsekartlegging ønsker Drammen kommune å spille inn at det utredes muligheter for andre måter man kan foreta en evt noe forenklet kartlegging av barn som plasseres akutt. Dog med avveining av hvor stor belastning man skal utsette barnet for i denne situasjonen.
Departementet ber spesifikt om innspill på om barn som mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnssenterne bør inngå i målgruppen for helsekartleggingen. Drammen kommune ser det som et godt verktøy i utredningen dersom disse barna også mottar tilsvarende kartlegging, også med tanke på et helhetlig tilbud til alle barn som inngår i målgruppen, men foreslår at utredningsmalen gis til sped- og småbarnsseterne slik at de kan foreta kartleggingen som en del av den helhetlige tilbudet de gir til de minste barna.
· Statens ansvar for å tilby helsekartlegging
Departementet vurderer at det er behov for et statlig andrelinjetilbud for helsekartlegging i tilfeller hvor barneverntjenesten vurderer at et barn bør flyttes ut av hjemmet. I form av team sammensatt av psykologer, men også andre fagpersoner. Departementet ønsker spesielt innspill på aktuelle faggrupper og om disse bør være ansatt i barneverntjenesten eller helsetjenesten.
Departementet foreslår en organisering av tilbudet under Bufetat, med bakgrunn i at tilbudet vil kunne bygge på oppgaver, strukturer og kompetanse som allerede finnes i Bufetat. Videre anbefales tverrfaglige team med faste deltakere, også for å sikre mengdetrening for deltakerne i teamene. At tilbudet er arealnøytralt med faste lokaler eller som ambulant tilbud ved behov.
Det foreslås at kartleggingen gjennomføres i 3 faser, som i stor grad bygger på gjennomføringen som er gjort i CARE- prosjektet.
Samt at det skal utvikles nasjonale anbefalinger som beskriver innholdet i tilbudet og hvilken kompetanse som kreves, for å bidra til høyere og likere kvalitet over hele landet.
Drammen kommune har erfart at noe av styrken ved kartleggingene som er foretatt i CARE- prosjektet har vært det tverrfaglige perspektivet. Det er vår oppfatning at det viktig å beholde dette fokuset i tilbudet som nå skal iverksettes, slik departementet foreslår. I tillegg til psykologer anbefaler Drammen kommune at teamene settes sammen av fagpersoner både fra barneverntjeneste og helsetjeneste. Dette for å sikre at flere perspektiver på barns utvikling og helse, ivaretas.
Drammen kommune er ikke motvillig til en organisering av tilbudet under Bufetat. Både med tanke på å utnytte eksisterende systemer og ressurser virker dette som en fornuftig løsning. Det er allikevel vesentlig å bemerke at en organisering av tilbudet under Bufetat ikke må innebære omfattende byråkratiske prosesser for barneverntjenestene i kommunen. En stor fordel med tilbudet som er vært gitt i CARE- prosjektet har vært at det har vært en relativt sett lite omfattende prosess å henvise barn til kartleggingen, og at man i stor grad har basert både henvisningen og kartleggingen på eksisterende dokumentasjon i saken. Dersom det legges opp til omfattende henvisningsskjemaer og byråkratiske prosesser vil dette være svært ressurskrevende for barneverntjenesten i 1.linjen – som i denne fasen av saken har omfattende oppgaver for å ivareta barnet, totalt sett. Det bes derfor om at man legger vekt på enkle og forutsigbare prosesser i forbindelse med henvisning til helsekartlegging.
Forslaget om kartlegging i 3 faser, som er gjort i CARE- prosjektet, vurderes å være en god måte å gjennomføre kartleggingen på. Det at man legger opp til at barnet skal utredes ila en tilrettelagt dag vurderes å være mindre belastende for barnet og barnets omsorgspersoner. Barnet er allerede i en belastende livssituasjon i forbindelse med flytting i annen omsorgsbase. Dersom man skal gjennomføre denne typen helsekartleggingen må man utsette barnet for ytterligere belastning, men at denne belastningen er intensivert på tid er avgjørende for å minske belastningen barnet utsettes for. 3 fase modellen taler også for at kartleggingsteamene vil kunne ivareta ambisjonen om kort ventetid og kort behandlingstid totalt sett, noe som er avgjørende for at kartleggingen skal oppnå sitt opprinnelige formål.
At det skal utvikles nasjonale anbefalinger for innholdet i tilbudet og hvilken kompetanse som kreves vil øke kvaliteten på tilbudet og sikre at det ikke er vesentlige ulikheter i tilbudet som gis i ulike deler av landet. Drammen kommune mener dette er helt avgjørende. I lys av utviklingen i barneverntjenesten og føringer fra EMD og høyesterett vurderer vi at dette tilbudet også i enkeltsaker vil være underlagt kritisk vurdering, noe som taler for at man har stort fokus på at formål og kvaliteten i tilbudet henger sammen og er tydelig definert.
· Bufetat avgjør om helsekartlegging skal tilbys
Det vurderes at statlig bistandsplikt ikke er egnet på dette området. Barneverntjenesten må i det enkelte tilfelle vurdere om det er behov for å be om helsekartlegging av barnet, i henhold til definert målgruppe. Avgjørelsen om hvorvidt helsekartlegging skal tilbys, vil bero på en skjønnsmessig vurdering fra Bufetat sin side. Bufetat må innenfor målgruppen definere hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer.
Vurderingen og avgjørelsene er ikke å regne som et enkeltvedtak og kan dermed ikke påklages. Det bes særlig om innspill på om det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging, og hvor lang en eventuell tidsfrist bør være.
Departementets utgangspunkt er et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel, men det bes om innspill til om en kommunal egenandel kan være hensiktsmessig.
Drammen kommune stiller seg noe kritisk til at det skal være Bufetat som avgjør om helsekartlegging skal tilbys, samtidig som det ikke legges opp til noen form for klageadgang på denne beslutningen, verken for private parter eller for barneverntjenesten. Det er slik det tydelig fremkommer i høringsnotatet den kommunale barneverntjenesten som har ansvar både for omsorgen og oppfølingen av barnet etter en plassering av barnet utenfor hjemmet. Det legges opp til en ordning som forplikter barneverntjenesten til å vurdere i hvert enkelt tilfelle om barnet skal henvises til tverrfaglig. Når barneverntjenesten har foretatt denne vurderingen, i lys at sitt totale ansvar i saken, fremstår det lite hensiktsmessig at Bufetat skal overprøve denne vurderingen og kunne gi avslag på kartleggingen. Det må legges til grunn en grunnleggende tillit til at barneverntjenestene i det ganske land er i stand til å foreta denne vurderingen, ut i fra et gitt formål og gitte kriterier. Dersom det allikevel skal være slik at Bufetat skal vurdere disse henvisningene på selvstendig grunnlag ønsker Drammen kommune å fremme forslag om at det lages en ordning for at kommunen, men også private parter gis anledning til å påklage denne beslutningen. Det er vesentlig for kommunen at denne typen virkemidler gjøres tilgjengelig mtp rettsikkerhet, men også mtp vår reelle mulighet til å ivareta vårt ansvar for barnet.
Drammen kommune ønsker å gi innspill om at det settes en lovfestet svarfrist på henvisning om tverrfaglig helsekartlegging og at denne følger de krav som ligger i Forvaltningsloven.
I det videre bemerkes av Bufetat skal definere terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer. I dette bemerkes at kommunal barneverntjeneste bør gis anledning til å delta i utformingen av sentrale føringer for terskler og prioriteringer, og at økonomiske rammer internt i Bufetat ikke kan være styrende for om det gis tilbud om tverrfagelilig helsekartlegging eller ikke i enkeltsaker, eller at de økonomiske rammene påvirker tilbudene i ulike deler av landet slik at hensikten med et bedre og likere tilbud i landet forringes. Det bør øremerkes ressurser i Bufetat for å ivareta til enhver tid gjeldende behov for tverrfaglig helsekartlegging.
Hva angår kommunal egenandel støtter Drammen kommune departementets innspilling om et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel. Dersom det allikevel skal settes fastsettes en egenandel, bør denne være av relativt liten størrelse.
· Oslo kommunes ansvar
Ingen ytterligere innspill
· Barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging
o Barneverntjenestens plikt til å vurdere helsekartlegging
Departementet foreslår ikke å innføre en plikt til å alltid å be om helsekartlegging, men en plikt til alltid å vurdere dette og at vurderingen skal dokumenteres. Barnets rett til medvirkning presiseres ivaretatt ved vurdering av behov for helsekartlegging.
Departementet legger til grunn at vurderingen ikke skal regnes som enkeltvedtak, og dermed heller kan påklages.
Ingen ytterligere innspill/kommentarer.
o Når kan barneverntjenesten be Bufetat om helsekartlegging?
Departementet vurderer at det bør legges til rette for at kartleggingene etterspørres så tidlig som mulig i forbindelse med at barn skal plasseres utenfor hjemmet. Departementet foreslår at barneverntjenesten kan anmode om helsekartlegging når det besluttes at det skal fremmes sak til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering. Henvisning kan også sendes etter at omsorgen er overtatt. For frivillige plasseringer kan barneverntjenesten be om kartlegging når det foreligger samtykke til at barnet plasseres utenfor hjemmet. Departementet ber om innspill på tidspunkt for gjennomføring av tverrfaglig kartlegging.
Hensynet til barnets beste skal være førende og barnet skal ha rett til medvirkning. Dette skal fremgå av vurderingen om barnet skal kartlegges.
Departementet vurderer at forsvarlig helsekartlegging forutsetter samtykke. Fra foreldre/andre med foreldreansvar når barnet er under 15 år. Barn over 15 år skal selv samtykke til kartlegging. Ved plassering i henhold til 4-6,2, 4-8 og 4-12 overtar barneverntjenesten samtykkekompetansen til foreldrene.
Ut i fra den kjennskapen Drammen kommune har om tverrfaglig helsekartlegging gjennom CARE-prosjektet, har det vært nyttig at kartleggingen har skjedd relativt raskt etter at barnet har flyttet ut av hjemmet. Dette vil være avgjørende for å oppnå formålet med tverrfaglig helsekartlegging. Drammen kommune ser at departementet har drøftet problemstillingen godt og slutter seg til departementets vurdering og forslag om tidspunkt for henvisning, både hva gjelder omsorgs- og atferdsplasseringer og frivillige plasseringer.
o Hjemmel til å be om kartlegging
Departementet mener at hjemmel til å be om kartlegging bør presiseres i loven, forutsatt samtykke.
Ingen ytterligere innspill.
o Adgang til å dele opplysninger
o Behandling av personopplysninger
o Anvendelse på Svalbard
· Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet skriver innledningsvis at tiltaket vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, men kan også gi store samfunnsmessige gevinster.
De økonomiske konsekvensene tar utgangspunkt i ressursbruken i eksisterende team i CARE- prosjektet. Det foreslås å opprette 40 team, til en kostnad av 4,1 mill.kroner, en totalkostnad på 164 mill. kroner. Det er satt av 25 mill. kroner i 2021, med målsetting om utvidelse.
Ingen ytterligere innspill.
· Konsekvenser for kommunene
Det legges til grunn at ressursbruken for den enkelte kommune vil være begrenset, men særlig dokumentering av vurderinger og involvering av barnet vil kunne ta noe tid. Det legges videre til grunn av kommunen dekker reiseutgifter/overnattingsutgifter ved lang reisevei.
Drammen kommune slutter seg til departementets vurdering av den estimerte økte ressursbruken til kommunene. Det er allikevel ønskelig å spille inn at jevnlig stilles krav til barneverntjenestene i kommunen fra ulikeaktører om endring av praksis, mer omfattende oppfølging og bredere utøvelse av det barnevernfaglige arbeidet. Selv om hver enkelt endring i seg selv ikke pålegger kommunen stor økt ressursbruk er det viktig å se endringer og forventninger til praksis under ett og anerkjenne den totale økte ressursbruken barneverntjenesten i kommunen står overfor.
· Konsekvenser for Bufetat og spesialisthelsetjenesten
Det ønskes innspill fra høringsinstansene på i hvilken grad det kan bli en utfordring å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte fagpersoner, dette gjelder særlig for psykologene.
Drammen kommune har ingen konkrete innspill mtp å utdype et eventuelt utfordringsbilde knyttet til rekruttering. Vårt inntrykk er at dette bør være attraktive stillinger for relevante faggrupper, og at rekrutteringsmulighetene økes ved at man ser etter tverrfaglig kompetanse.
· Gevinster for barna og familiene, kommunene og Bufetat/spesialisthelsetjenesten
Drammen kommune ønsker under dette punktet i høringsuttalelsen å presisere at det ikke er tilstrekkelig med en tverrfaglig helsekartlegging ved valg av tiltak, sikre stabile plasseringer og redusere risiko for brudd. At det finnes et tilgjengelig tiltaksapparat som svarer til barnas behov er like viktig. At barnets behov er godt kartlagt hjelper lite dersom det ikke er tilgjengelige fosterhjem som kan møte barnets behov, eller et tilstrekkelig utvalg fleksible institusjonstilbud som kan møte barnets behov. Slik situasjonen har vært og er pr i dag, er det heller slik at barnet defineres inn i de tilbudene som finnes, snarere enn at tilbudene (både innenfor fosterhjem som tilbys og institusjoner som tilbys) tilpasses barnas omsorgsbehov. Det er avgjørende for fremtidens fosterhjems- og institusjonsomsorg at det rettes et økt fokus på dette, slik at barneverntjenesten i kommunen har tilgang på de tiltakene det er behov for når barn må flyttes.
· Forslag til endringer i barnevernloven
Ingen ytterligere innspill.