Innspill tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
HLF ønsker å gi et generelt innspill basert på henvendelser fra foresatte til barn med hørselshemming. Henvendelsene går på at ulike instanser har varslet foresatte at de vil koble inn barnevernet, av litt ulike grunner, men der foresatte mener barnets utfordringer er relatert til hørselshemmingen.
HLF vet at hørselshemmede barn og unge kan ha utfordringer knyttet til det å være hørselshemmet som barn på samme alder uten disse utfordringene ikke har, i en helsekartlegging av barn i barnevernet er det derfor viktig å sjekke ut barnets hørsel.
I 2018 fastslo en kunnskapsoppsummering fra NTNU samfunnsforskning v/ Patrik Kermit at barn og unge med hørselstap som gruppe oppnår dårligere resultater på skolen sammenlignet med hørende jevnaldrende. De har større psykososiale utfordringer, er mer ensomme og sliter med å oppnå en opplevelse av å være en del av fellesskapet. I tillegg er det lite som tyder på at de får medvirke til sitt eget utdanningsløp. Hørselshemmede barn og unge med milde og moderate hørselstap går ofte under radaren, og over lengre tid kan manglende kunnskap og tilrettelegging føre til at barna mister læring og sosiale relasjoner. ( [1] Kermit, Patrick. Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole. Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning, NTNU, 2018: 7. https://samforsk.brage.unit.no/samforsk-xmlui/bitstream/handle/11250/2496060/H%C3%B8rselshemmede+barns+og+unges+oppvekst+WEB.pdf?sequence=1 )
Det er viktig å ha kunnskap om helheten og hørselsrelaterte utfordringer. Mange hørselshemmede kan ha behov for rehabilitering. Dette innebærer en helhetlig tilnærming hvor en ser på hva fagfeltene psykologi, audiopedagog/-graf og fysioterapi kan tilføre den enkelte. Det er ikke ukjent at hørselshemmede har psykiske og muskulære symptomer, og at dette ikke alltid blir adressert og knyttet til hørsel. Som et eksempel må man vite at når man bruker synet til å holde balanse og lese på leppene blir skulder/nakkemuskulatur fiksert på en slik måte at sirkulasjonen nedsettes, som igjen fører til stramme og smertefulle muskler. Nedsatt hørsel kan også påvirke stress i kroppen, over lengre tid kan dette igjen fører til andre psykiske og fysiske utfordringer
HLF mener det i helsekartlegging av barn i barnevernet er viktig å sjekke ut barnets hørsel, og ta en helhetlig vurdering av barnets situasjon sett i lys av eventuelt nedsatt hørsel. Videre må man sikre at barnet følges opp og får god tilrettelegging i barnehage og skole.
HLF ønsker å gi et generelt innspill basert på henvendelser fra foresatte til barn med hørselshemming. Henvendelsene går på at ulike instanser har varslet foresatte at de vil koble inn barnevernet, av litt ulike grunner, men der foresatte mener barnets utfordringer er relatert til hørselshemmingen.
HLF vet at hørselshemmede barn og unge kan ha utfordringer knyttet til det å være hørselshemmet som barn på samme alder uten disse utfordringene ikke har, i en helsekartlegging av barn i barnevernet er det derfor viktig å sjekke ut barnets hørsel.
I 2018 fastslo en kunnskapsoppsummering fra NTNU samfunnsforskning v/ Patrik Kermit at barn og unge med hørselstap som gruppe oppnår dårligere resultater på skolen sammenlignet med hørende jevnaldrende. De har større psykososiale utfordringer, er mer ensomme og sliter med å oppnå en opplevelse av å være en del av fellesskapet. I tillegg er det lite som tyder på at de får medvirke til sitt eget utdanningsløp. Hørselshemmede barn og unge med milde og moderate hørselstap går ofte under radaren, og over lengre tid kan manglende kunnskap og tilrettelegging føre til at barna mister læring og sosiale relasjoner. ( [1] Kermit, Patrick. Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole. Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning, NTNU, 2018: 7. https://samforsk.brage.unit.no/samforsk-xmlui/bitstream/handle/11250/2496060/H%C3%B8rselshemmede+barns+og+unges+oppvekst+WEB.pdf?sequence=1 )
Det er viktig å ha kunnskap om helheten og hørselsrelaterte utfordringer. Mange hørselshemmede kan ha behov for rehabilitering. Dette innebærer en helhetlig tilnærming hvor en ser på hva fagfeltene psykologi, audiopedagog/-graf og fysioterapi kan tilføre den enkelte. Det er ikke ukjent at hørselshemmede har psykiske og muskulære symptomer, og at dette ikke alltid blir adressert og knyttet til hørsel. Som et eksempel må man vite at når man bruker synet til å holde balanse og lese på leppene blir skulder/nakkemuskulatur fiksert på en slik måte at sirkulasjonen nedsettes, som igjen fører til stramme og smertefulle muskler. Nedsatt hørsel kan også påvirke stress i kroppen, over lengre tid kan dette igjen fører til andre psykiske og fysiske utfordringer
HLF mener det i helsekartlegging av barn i barnevernet er viktig å sjekke ut barnets hørsel, og ta en helhetlig vurdering av barnets situasjon sett i lys av eventuelt nedsatt hørsel. Videre må man sikre at barnet følges opp og får god tilrettelegging i barnehage og skole.