Høringssvar – tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
Vi viser til høring om endringer i barnevernloven, med forslag om etablering av et tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet.
Statsforvalteren i Innlandet er enige i at det er behov for et slikt tilbud. Vi ser i Innlandet det samme som landet for øvrig, at det forekommer utilsiktede flyttinger av barn, både i fosterhjem og i institusjoner. Erfaringer vi har gjort i forbindelse med oppfølging av institusjoner og barneverntjenester viser at det er behov for at barneverntjenestene får kartlagt barn og unges behov for omsorg og behandling bedre før de flyttes utenfor hjemmet. Enkelte barn er for lite kartlagt, noe som kan ha ført til at tiltakene ikke er tilstrekkelig tilpasset det enkelte barns behov. God kunnskap om barnet gjør det lettere for barneverntjenesten å vurdere tiltaksvalg og oppfølging av barnet.
Etter vårt syn har departementet foretatt gode og viktige presiseringer knyttet til formålet med helsekartleggingen. Et godt informasjonsgrunnlag om barnets hjelpebehov vil kunne bidra til at barn med sammensatte behov får tilstrekkelig gode, helhetlige og samordnede tjenester til rett tid.
Statsforvalteren i Innlandet er imidlertid av den oppfatning at barneverntjenesten bør kunne be om en helsekartlegging også før det er besluttet at man skal fremme sak for fylkesnemnda. Vi foreslår at det bør være adgang for barneverntjenesten til å be om en slik kartlegging når som helst i en undersøkelsesfase, også før undersøkelsen er konkludert. Det vil være fordelaktig å få tilstrekkelig informasjon om barnet på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at barneverntjenesten i større grad kan sørge for at barnet får mer tilpassede tiltak og en stabil omsorgssituasjon over tid. En tverrfaglig helsekartlegging bør derfor være en del av beslutningsgrunnlaget. Det vil dessuten kunne være vanskeligere å motivere foreldre til å samtykke når barneverntjenesten allerede har besluttet å flytte barnet ut av hjemmet.
Hva gjelder tiden etter omsorgsovertakelse, vurderer vi at barneverntjenesten bør kunne be om en tverrfaglig helsekartlegging når barneverntjenesten vurderer at det er behov for det. Dette på bakgrunn av at barneverntjenestens omsorgsansvar for barnet innebærer en plikt til å sørge for at barnet får nødvendig helsehjelp.
Vi er enige i forslaget om at tverrfaglig helsekartlegging bare kan anmodes dersom det foreligger samtykke fra barnets foreldre eller andre med foreldreansvar. Det kan imidlertid med fordel tydeliggjøres hvordan forslaget om at barn over 15 år, eller som av andre grunner er part i saken, selv kan samtykke til helsekartlegging står seg i forhold til den helserettslige myndighetsalderen på 16 år. Videre at det presiseres når det er tilstrekkelig med barnets samtykke, dersom foreldrene ikke samtykker.
Høringsinstansene er bedt om å gi innspill til hvilke aktuelle faggrupper som bør være en del av kartleggingsteamet, og hvorvidt de bør være ansatt i statlig barnevern eller i helsetjenesten. Barnets helse må utredes av helsepersonell, som leger, psykologer, og psykiatere. De bør være ansatt i helsetjenesten, slik at barn i barnevernet får den samme kvalitet i helseutredningen som andre barn. Statsforvalteren i Innlandet vurderer at det er viktig at helsesektorens plikt til å bidra med nødvendige ressurser lovfestes. Dette for at barnet skal kunne sikres en rett overfor både barneverntjenesten og helsevesenet.
Departementet foreslår at Bufetat skal avgjøre om helsekartlegging skal tilbys, og at denne avgjørelsen skal bero på en skjønnsmessig vurdering. Departementet skriver videre at Bufetat må innenfor målgruppen utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer. Statsforvalteren i Innlandet vurderer at barneverntjenesten bør få det avgjørende ordet med hensyn til om en tverrfaglig helsekartlegging skal foretas. Dette særlig sett i lys av barnevernreformen, som skal gi kommunene mer ansvar og styrke deres forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. I tillegg vil det motvirke formålet med å hindre at beslutninger tas fjernt fra barnet. Dersom Bufetat skal foreta vurderingen av hvorvidt tiltaket skal tilbys, og det gis rom for faglige og økonomiske vurderinger, vil det innebære en overprøving av kommunens faglige vurderinger av behovet for en kartlegging.
På bakgrunn av vår vurdering om at helsekartleggingen bør være en del av undersøkelsen, fordi den vil kunne ha avgjørende betydning for valg av tiltak, mener vi at det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging. En slik frist bør være så kort som mulig, for å sikre at barneverntjenestene skal kunne gjennomføre sine undersøkelser innen fristen på tre måneder.
Når det gjelder spørsmålet om en kommunal egenandel kan være hensiktsmessig, mener Statsforvalteren i Innlandet at det bør være et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel. Barneverntjenesten bør dekke reiseutgifter i forbindelse med helsekartleggingen, men det bør ikke være særregler for kommunal egenandel utover gjeldende ordning for hva foreldre må betale når de tar med barn til undersøkelse eller behandling.
Vi viser til høring om endringer i barnevernloven, med forslag om etablering av et tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet.
Statsforvalteren i Innlandet er enige i at det er behov for et slikt tilbud. Vi ser i Innlandet det samme som landet for øvrig, at det forekommer utilsiktede flyttinger av barn, både i fosterhjem og i institusjoner. Erfaringer vi har gjort i forbindelse med oppfølging av institusjoner og barneverntjenester viser at det er behov for at barneverntjenestene får kartlagt barn og unges behov for omsorg og behandling bedre før de flyttes utenfor hjemmet. Enkelte barn er for lite kartlagt, noe som kan ha ført til at tiltakene ikke er tilstrekkelig tilpasset det enkelte barns behov. God kunnskap om barnet gjør det lettere for barneverntjenesten å vurdere tiltaksvalg og oppfølging av barnet.
Etter vårt syn har departementet foretatt gode og viktige presiseringer knyttet til formålet med helsekartleggingen. Et godt informasjonsgrunnlag om barnets hjelpebehov vil kunne bidra til at barn med sammensatte behov får tilstrekkelig gode, helhetlige og samordnede tjenester til rett tid.
Statsforvalteren i Innlandet er imidlertid av den oppfatning at barneverntjenesten bør kunne be om en helsekartlegging også før det er besluttet at man skal fremme sak for fylkesnemnda. Vi foreslår at det bør være adgang for barneverntjenesten til å be om en slik kartlegging når som helst i en undersøkelsesfase, også før undersøkelsen er konkludert. Det vil være fordelaktig å få tilstrekkelig informasjon om barnet på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at barneverntjenesten i større grad kan sørge for at barnet får mer tilpassede tiltak og en stabil omsorgssituasjon over tid. En tverrfaglig helsekartlegging bør derfor være en del av beslutningsgrunnlaget. Det vil dessuten kunne være vanskeligere å motivere foreldre til å samtykke når barneverntjenesten allerede har besluttet å flytte barnet ut av hjemmet.
Hva gjelder tiden etter omsorgsovertakelse, vurderer vi at barneverntjenesten bør kunne be om en tverrfaglig helsekartlegging når barneverntjenesten vurderer at det er behov for det. Dette på bakgrunn av at barneverntjenestens omsorgsansvar for barnet innebærer en plikt til å sørge for at barnet får nødvendig helsehjelp.
Vi er enige i forslaget om at tverrfaglig helsekartlegging bare kan anmodes dersom det foreligger samtykke fra barnets foreldre eller andre med foreldreansvar. Det kan imidlertid med fordel tydeliggjøres hvordan forslaget om at barn over 15 år, eller som av andre grunner er part i saken, selv kan samtykke til helsekartlegging står seg i forhold til den helserettslige myndighetsalderen på 16 år. Videre at det presiseres når det er tilstrekkelig med barnets samtykke, dersom foreldrene ikke samtykker.
Høringsinstansene er bedt om å gi innspill til hvilke aktuelle faggrupper som bør være en del av kartleggingsteamet, og hvorvidt de bør være ansatt i statlig barnevern eller i helsetjenesten. Barnets helse må utredes av helsepersonell, som leger, psykologer, og psykiatere. De bør være ansatt i helsetjenesten, slik at barn i barnevernet får den samme kvalitet i helseutredningen som andre barn. Statsforvalteren i Innlandet vurderer at det er viktig at helsesektorens plikt til å bidra med nødvendige ressurser lovfestes. Dette for at barnet skal kunne sikres en rett overfor både barneverntjenesten og helsevesenet.
Departementet foreslår at Bufetat skal avgjøre om helsekartlegging skal tilbys, og at denne avgjørelsen skal bero på en skjønnsmessig vurdering. Departementet skriver videre at Bufetat må innenfor målgruppen utdype hvilke terskler og prioriteringer som skal gjelde for det statlige tilbudet, basert på faglige vurderinger og økonomiske rammer. Statsforvalteren i Innlandet vurderer at barneverntjenesten bør få det avgjørende ordet med hensyn til om en tverrfaglig helsekartlegging skal foretas. Dette særlig sett i lys av barnevernreformen, som skal gi kommunene mer ansvar og styrke deres forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. I tillegg vil det motvirke formålet med å hindre at beslutninger tas fjernt fra barnet. Dersom Bufetat skal foreta vurderingen av hvorvidt tiltaket skal tilbys, og det gis rom for faglige og økonomiske vurderinger, vil det innebære en overprøving av kommunens faglige vurderinger av behovet for en kartlegging.
På bakgrunn av vår vurdering om at helsekartleggingen bør være en del av undersøkelsen, fordi den vil kunne ha avgjørende betydning for valg av tiltak, mener vi at det bør lovfestes en tidsfrist for når Bufetat må svare på barneverntjenestens anmodning om helsekartlegging. En slik frist bør være så kort som mulig, for å sikre at barneverntjenestene skal kunne gjennomføre sine undersøkelser innen fristen på tre måneder.
Når det gjelder spørsmålet om en kommunal egenandel kan være hensiktsmessig, mener Statsforvalteren i Innlandet at det bør være et statlig finansieringsansvar uten kommunal egenandel. Barneverntjenesten bør dekke reiseutgifter i forbindelse med helsekartleggingen, men det bør ikke være særregler for kommunal egenandel utover gjeldende ordning for hva foreldre må betale når de tar med barn til undersøkelse eller behandling.